Politikk

Ingen hjemme – eller?

Antirasistisk senter dummet seg ut i Aftenposten med en kronikk bestående av faktiske feil og som var et forsøk på virkelighetsfornekting og avledning fra reell problematikk blant somaliere i Norge. I debatt i Aftenpostens spalter prøver senteret nå å avlede sine egne tåpeligheter med å sverte HRS i stedet for å vise en viss ydmykhet når man begår brølere. Man kan lure på om ”det er ingen hjemme” eller om disse krampetrekningene er et resultat av at ingenting går deres vei.

Hege Storhaug, HRS

Det startet med en kronikk som var av en annen verden. Her ble det blant annet påstått at majoriteten somaliere er som nordmenn flest og smører nistepakke til ungene om morgenen og går på jobb. Heldigvis gjør en del somaliere det, men langt fra majoriteten. Frischesenterts ferske rapport slår dessuten også beina under på ARS – igjen. Sysselsettingen blant somaliere er en tragedie.

I tillegg ble det påstått at integreringen av somaliere er så vellykket fordi nesten ingen jenter blir kjønnslemlestet. Her påberoper ARS seg overnaturlige evner, fordi den ulykksalige situasjonen er at ingen kjenner til utbredelsen. En leser kommenterte (heldigvis) dette slik:

De fleste somaliere lever nokså vanlige norske liv. De smører matpakker til barna og går på jobb, påstår disse to damene. Det er jo ren og skjær løgn og er veldig lett å finne ut på mange offentlige nettsteder. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at Aftenposten lar så åpenbare og grove løgner fra to som jeg nærmest vil kalle ekstremister komme på trykk. Ville Aftenposten latt så åpenbare og grove løgner den andre veien om innvandrere komme på trykk?

ARS har minimal kompetanse på kjønnslemlestelse, de har aldri levert et eneste stykke arbeid på temaet, ei heller har de så vidt jeg har registrert produsert rapport eller annet knyttet til sysselsetting. Men VET, det gjør de. Dette er mønsteret gjennom alle årene til ARS: man tilhører den multikulturelle antirasistiske venstresiden og da kan man tillate seg fjas og fanteri fra a til å. Vi som ikke er på denne siden må derimot dokumentere side opp og side ned – og kanskje komme til ordet, og blir møtt med fjas og fanteri – selvsagt – og media tillater det.

Det var for meg talende at da Aftenposten skulle trykke kronikken min om islamismen i Norge, fikk jeg et par kritiske spørsmål om korrekthet. Det ene handlet om et forhold der jeg hadde rett, det andre handlet om en feil jeg hadde gjort: Jeg definerte Islam Net som den ”største studentorganisasjonen”. Jeg vet jo godt at andre studentorganisasjoner er betydelig større, men slik hjalp Aftenposten meg til ikke å blamere meg, som jeg er svært takknemlig for. Jeg fikk korrigert den åpenbare feilen før trykking. Islam Net er den største muslimske studentorganisasjonen. Men hvorfor korrigerte ikke Aftenposten de åpenbare feilene til ARS? Det forstår jeg ikke – for jeg tolker debattredaksjonen dit hen at de ønsker å være seriøse. Det er derfor spørsmålet om forskjellsbehandling melder seg.

ARS skal nå prøve å gjøre et nummer ut av at jeg ikke repliserte i en debatt på radio om jeg kjenner til tilfeller der norsksomaliske jentebarn er blitt kjønnslemlestet. Skulle jeg ha svart, ville svaret vært utfyllende, hvilket det ikke er rom for i en slik setting. Samtidig viser dette at ARS ikke har fulgt med i timen. Det er avdekket kjønnslemlestelse av somaliske jenter i Norge, blant annet i saker anmeldt av HRS i 2008 og 2009, men overgrepene kan ikke tidfestes og jentene kom til Norge som små barn. At vi i tillegg kjenner andre saker – som jeg ikke kan konkretisere grunnet beskyttelse av identitet da jentene har blitt unge kvinner og ikke vil anmelde overgrepet – er også et viktig forhold i denne sammenhengen. Poenget mitt er at i stedet for å tenke og handle konstruktivt, klarer jeg ikke å tolke ARS annerledes enn at senteret ønsker, bokstavelig talt for enhver pris, å både mørkelegge situasjonen og forhindre nødvendige tiltak for å sikre vergeløse barn mot noe av det grusomste overgrep som kan skje. De kommer aldri med velfunderte lov- eller regelendringer innen dette feltet. Tvert om løper de rundt for å tåkelegge og hindre politisk handling.

Eksempelvis i de to sakene HRS anmeldte knyttet til somaliske jenter i Norge: tenk hvis jenter som kommer til Norge som innvandrerbarn får en helkroppundersøkelse ved ankomst der det nedfelles om de er lemlestet eller ei. Da hadde politiet sluppet den umulige jobben: Var jenta lemlestet før ankomst Norge eller ei?

Det står ikke mye respekt av ARS sin opptreden eller deres virke generelt. Man leter desperat etter diskriminering/rasisme og, ikke minst, ”hat” blant nordmenn. De burde vite bedre om tilstanden, eller? Selv ble jeg spylt i kaldt vann etter håndballtrening i Arendal som barn. Hvorfor? Fordi jeg kom fra Hisøy. For ikke å snakke om de som lå i grøftekanten med luftgevær og skjøt på oss hvis vi våget å sykle fra den ene siden av øya til den andre. I kraft av vårt bosted var vi ”a hot target”. For å nevne noe som barn, mens som voksen kan jeg jo nevne en episode med en ”ekte pakistansk ung kvinne” (besøk i 2006). Da vi spiste på en pakistansk kafé i Grønlandsleiret, og hun overhørte rasismen og kjønnsfascismen fra personellet knyttet til et ungt par med blandet etnisk bakgrunn. Han norsk, hun med antakelig subkontinental bakgrunn. Hun var satt ut, Hennes uskyld i forhold til Norge brast.

ARS vil altså forøke å velte uredelighet over på HRS. Slik skal de visstnok bevege samfunnet vårt videre.

Her er ARS sitt siste innlegg som de ikke kan belegge: Mindre omskjæring enn fryktet.

Det handler for øvrig ikke om å ”skjære om” men å skjære av – lemlestelse.