Ytringsfrihet

Nabintu Herland om sin egen seerstorm

Hanne Nabintu Herland opplevde seerstorm etter videopublisering av et foredrag i slutten av september. Men hva er det som får titusener av titusener til å klikke seg inn på det som Nabintu Herland selv kaller et angrep på den marxistisk-sosialistiske historieforståelsen som har bidratt til å gjøre Norge til et så religionsfiendtlig land? Her er Nabintu Herlands eget svar.

Venstreekstremismens historie

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter (også publisert i Dagen Magazinet)

I kjølvannet av farsotten som oppsto rundt foredraget jeg holdt for Bistandsnemda i slutten av september, har talen nå blitt nedlastet av over 60 000 nordmenn på internett. (En av linkene finner du her). Legger man til de 34 000 som har sett rapper duoen Punani SS’ mer folkelige remix på You Tube, har snart hundre tusen nordmenn logget seg inn for å se foredragets angrep på den marxistisk-sosialistiske historieforståelsen som har bidratt til å gjøre Norge til et så religionsfiendtlig land. Hva kan være årsaken til en slik betydelig interesse for et enkeltstående foredrag?

En av grunnene er at den post-marxistiske ideologi som har rådet i Norge så mange tiår, ikke har maktet å oppnå de samfunnsmessige resultater som ble lovet. Det sosialistiske verdensbildet falmer i takt med stadig voksende medmenneskelige utfordringer som det sekulære samfunn ikke håndterer.

For materiell velstand har ikke gjort oss til verdens lykkeligste land. Høye skilsmisserater, ensidig vekt på selvrealisering, ensomhetsproblematikk, betydelige utfordringer innen psykiatrien, lav respekt for autoriteter, samt den rå seksualiseringen utgjør i dag en reell trussel mot ordenssamfunnet.

Sosialistenes ukritiske hyllest til moralsk grenseløshet parret med ensidig tro på det vitenskapelig etterprøvbare, har skapt et materialistisk samfunn der empati og solidaritet forvitrer. I en stat der mennesket har gjort seg selv til gud, er det ikke lenger populært å tenke på sin neste.

For i henhold til funksjonalistiske religionsdefinisjoner er religion mye mer enn de tradisjonelle trosretningene.

Religionsfilosof Paul Tillich betegner religion som ethvert menneskes ytterste anliggende. Slik kan materialismen sees som dyrkelsen av de verdier som kan kjøpes for penger og politiske ideologier som marxisme, nazisme og sosialisme kan klart betegnes som moderne religioner.

Professor i religionshistorie ved UiO, Otto Krogseth har påpekt at når en religion skyves tilside, oppstår snart en ny. Slik ble marxismen født som ateistenes sekulære drøm om å sette mennesket i sentrum for å bevise at den europeiske kulturen ikke trengte troen på en Gud eller tradisjonelle verdier.

Den bestselgende forfatteren Jonah Goldberg påpeker i Liberal Facism at marxismen som politisk ideologi erstattet Gud med staten. Guddommeliggjøringen av staten innebar et betydelig opprør mot kristen etikk som kilde til samfunnsorden. Som finansmann Christen Sveaas har uttrykt det: Staten ble alles mor.

Marxismen og dens forskjellige avkom: sosialisme, nazisme, kommunisme og fasisme – skulle skape det utopiske klasseløse idealsamfunn der menneskets godhet overvant enhver hindring. Den sosialistiske internasjonalismen skulle føre til en endelig fred på jord. Slik ville man bevise at Europa ikke lenger trengte de tradisjonelle kulturverdier som hadde sitt utspring i kristen etikk.

For nazismen var ikke høyreekstrem. Den var venstreekstrem.

Populærbegrepet NAZI er forkortelsen for Nasjonal Sosialistisk Arbeiderparti i Tyskland. Etter den andre verdenskrig har sosialistenes propagandaapparat lyktes godt i å innbille Europas borgere at Hitler var høyreekstrem. Man har febrilsk forsøkt å viske ut minnet om at den intolerante nazistiske nasjonalismen tilhørte venstresiden. For høyresidens kapitalisme har fra sin opprinnelse vært knyttet til troen på en sterk individualisme, privat eiendomsrett og konservativ vekt på tradisjonelle verdier slik som hardt arbeid, sparing og reinvestering.

Goldberg minner om at både sosialismen og liberalismen har sitt utspring i marxismens opprør mot tradisjonelle europeiske verdier. Den franske revolusjon var i seg selv en fascistisk totalitær revolusjon som spilte venstresidens populistiske kort ut til fulle. De samme som under den franske revolusjon avsatte solkongetidens hoff, ble noen tiår senere regnet for å være verre enn det aristokratiet de fjernet. Napoleon måtte nærmest redde det franske ”folkestyret” fra deres egen nådeløse og lynsjende voldsspiral. Under den franske revolusjonslederen Robespierre, var giljotinene å finne på ethvert gatehjørne i Paris. Annerledestenkende ble avrettet ved den minste mistanke.

Robespierre oppsummerte sin totalitære logikk slik: ”Det er bare to typer mennesker i Frankrike: folket og dets fiender. Enhver som står imot revolusjonen, må tilintetgjøres.”

Tanken om en sterk sekulær, religionsfiendtlig og meningskonform stat der sterke eliter skulle påvirke folket i ”riktig” retning, ble en intolerant sosialistisk kjernetanke som preget en rekke stater i det tyvende århundre. Respekten for minoriteter var svært lav.

Dagens progressive er dessuten historieløse i sin forakt for kristendom. Nettopp lokale kirker har i historien dannet kjernen i det kulturelle fokuset på solidaritet med de svake, kanskje det mest kristne idealet av alle.

Med en høynet respekt for religionens bidrag til europeisk kultur, kan også progressive krefter bidra til å forhindre at Norge forblir et u-land på indre verdier.