Hege Storhaug, HRS
Drapet på Imran Latif føyer seg inn i tradisjonen i Pakistan i nyere tid, nemlig at folk tar loven i egne hender og dreper kristne man måtte ha en reell eller konstruert konflikt med.
Drapet skal ha skjedd torsdag 11. november, ifølge International Herald Tribune, og føyer seg inn i en rekke alvorlig angrep på kristne i Pakistan etter landets strenge blasfemilover.
Latif hadde vært fengslet i fem måneder etter anklager om å ha brent sider i Koranen. Han ble satt fri mot kausjon 3. november. Da hadde han som anklaget Latif for blasfemi fortalt retten at han ikke var sikker på at Latif var skyldig.
Den drepts 60 år gamle mor forteller at to bevæpnede menn banket på døren deres og bad sønnen om å komme med dem.
– Noen få meter fra huset åpnet de ild, sier hun og forteller at sønnen ble truffet fem ganger.
Drapsmennene skal ha flyktet på motorsykkel. Ifølge moren var det politimenn i gaten, men ingen prøvde å stoppe drapsmennene.
Latifs bror mener han var uskyldig, melder Vårt Land
Han mistenker en navngitt mann som hadde en uoverensstemmelse med broren stå bak drapet.
Til Fritanke uttaler Shoaib Sultan dette:
Jeg er nesten mer opprørt over dette enn andre. For det første reagerer jeg som alle andre på at noen kan få dødsdom for noe slikt. Men jeg reagerer også som muslim, for dette er klart i strid med islam, sier han.
Han tror ikke det er kontroversielt å fordømme dette blant norske muslimer.
– Hvis noen nøler med å fordømme dette, så misforstår de. Dette handler om Pakistans lover, ikke om religionen, sier han.
Sultan reagerte ikke in 2007 og årene som gikk på dødsdommer for homofile som henges i Iran. Hvordan skal dette tolkes i lys av disse uttalelsene over her? Dessuten må jeg minne Sultan om hva som skjedde med to poeter på Muhammeds tid, her sakset fra min siste bok Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge:
Ibn Ishaq (muslimsk historiker, min merknad) beskriver også detaljrikt hvordan Muhammed sørget for at poeter som hånet han på verselinjer, fikk strupen skåret over (som den gamle jødiske mannen Abu Afak, som skrev et hyllingsdikt om en mann Muhammed hadde drept, og den jødiske fembarnsmoren Asma Bint Marwan, som spottet Muhammed).
Derfor: Dessverre kan jeg ikke si meg enig i Sultans påstand.