Hege Storhaug, HRS
At islam fremmarsj skremmer, er ikke underlig all den tid islams idealsamfunn er utmeislet av beduinsk stammekultur i Arabia på 600-tallet. Vi hører knapt noe i det offentlige rommet fra buddhister, sikher og jøder.
Aftenposten har sjekket eget arkiv for å se utviklingen rundt islam i mediebildet:
I 1983 var det 18 treff på ordet «islam» i Aftenpostens tekstarkiv. I 2009 var det 410 treff på det samme ordet. I november i fjor forekom ordet ”islam” i godt over halvparten av Aftenpostens daglige utgaver.
Islam er på frykttoppen i Skandinavia.
Meningsmålinger viser at islam er på frykttoppen i Norge og Skandinavia. Av en undersøkelse offentliggjort i Aftenposten i desember, fremgår det at nordmenn aller mest frykter konflikter med den islamske verden. Nummer to på frykttoppen er internasjonal terrorisme, et problem de fleste også forbinder med islam.
Oppmerksomheten muslimer og islamtar i det offentlige rommet, er ute av alle proposjoner:
Hyppigheten av debatter rundt islam står i kontrast til antallet muslimer i det norske samfunnet. Tallet på muslimer har riktignok økt markant: I 1965 var det knapt noen muslimer i Norge. I 1980 var antallet kanskje 10000. 30 år etter er dette tallet gått opp til omkring 150000. Selv om antallet har økt fra null til 150000 på 50 år, utgjør antallet muslimer fortsatt ikke mer enn tre prosent av Norges befolkning.
Professor i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, sier til Aftenposten at det er mange som har meninger om islam. Men langt viktigere enn å ha meninger, er det å ha kunnskaper. Og når man borer ned i den europeiske historien, ser man at Europas og islams historie er tett bundet sammen. Uten europeernes kamp mot den islamske invasjonen av Spania og Frankrike på 700-tallet, ville Karl den stores stat aldri ha oppstått. Tilsvarende er det på den andre siden av kontinentet: Uten tyrkernes invasjon av Balkan, ville det aldri ha oppstått sterke, organiserte stater i Øst-Europa, som Østerrike, Ungarn og Polen. Disse statene ble i stor grad organisert for å motstå tyrkerne.
– På den annen side bevarte de islamske lærdomsstedene store deler av den europeiske antikke kulturen gjennom de såkalte mørke århundrer. Mens Europa lå i dvale, overvintret deler av den europeiske kulturen på arabisk jord, sier Frank Aarebrot.
At islam på 600- og 700-tallet klarte å underlegge seg enorme områder som hadde vært kristne, må tilskrives den ytterst vellykkede politiske, militære og religiøse lederen Muhammed, slår Aarebrot fast. Muhammeds tenkning var revolusjonerende for de arabiske stammefolk på hans tid. Problemet var at da Europa begynte å utvikle seg fra og med 1000- og 1100-tallet, da stagnerte den islamske verden. Fra å være fremskrittsvennlig ble islam tilbakeskuende. Den islamske verden ble hengende fast i den tidlige middelalderens tankeverden, mens Europa stormet fremover.
– Det mest problematiske med islam er at Muhammed ikke utviklet en forestilling om den verdslige stat, men derimot fremmet forestillingen om umma’en, fellesskapet av alle troende muslimer. Inn i den muslimske urfortelling gikk forestillingen om at man skulle gjenreise det religiøse fellesskap som hadde eksistert mellom alle muslimer på Muhammeds tid. En hvilken som helst statsdannelse fikk et illegitimt preg over seg, og på islamsk jord oppsto bare svake stater. Mens europeerne dannet sterke stater og kastet seg inn i moderniseringsprosessen, blir den muslimske verden stående på stedet hvil. Osama bin Laden inngår i den lange romantiske tradisjon for å gjenreise umma’en slik den eksisterte på Muhammeds tid, sier han.
Da skal forskeren AsleToje, debattantene Sara Azmeh Rasmussen og Iffit Qureshi, medlem av LIM, Shakil Rehman, religionshistorikeren Anne Sofie Roald og jeg, kommentere om det er mer konflikt rundt islam enn andre religioner, og i så fall hvorfor:
– At det er mer konflikt rundt islam enn rundt andre religioner, er åpenbart. Alle kjensgjerninger tyder på at amerikaneren Samuel Huntington hadde rett: Islam har blodige grenser.
– Kjernen i problemet er at islam ikke skiller mellom politikk og religion. Islam har ikke gjennomgått noen reformasjon eller opplysningstid, men er middelalderen i fri dressur. Dermed er ikke toleranse en verdi som settes høyt i den islamske verden.
– Årsaken til at det er økende konflikt rundt islam, er at islam fortsatt er preget av den tid den oppsto i, nemlig den tidlige middelalderen. Samtidig var islam et politisk prosjekt og ikke bare en religion som begrenset seg til filosofiske og eksistensielle spørsmål. Dermed er skillet mellom religion og politikk, offentlig og privat, som er viktig i moderne sekulariserte samfunn, nærmest ikke-eksisterende i islam.
– At det skal være mer konflikt rundt islam enn rundt andre religioner, er en gal problemstilling. Bakgrunnen for de konflikter som eksisterer i dag, er den globale politiske situasjon med utenlandsk innblanding i flere regioner der muslimer føler seg maktesløse. De muslimer som lever som minoriteter i vestlige land, blir stigmatisert og usynliggjort. Når de gjør seg mer synlige, når de for eksempel tar avstand fra Muhammed-karikaturene, øker oppmerksomheten rundt den muslimske minoriteten.
– Men hvorfor mener du muslimer er stigmatisert?
– Det er fordi de kommer fra tradisjonelle samfunn med kollektivistiske verdier. Innfasingen i de vestlige samfunn kunne blitt en naturlig prosess, men på grunn av stigmatiseringen forsterkes tendensen til at de skiller seg ut.
– Ifølge islam er Muhammed det mest perfekte menneske som har levd, men da han fikk makt, var han nådeløs mot ikke-muslimer. De umenneskelige lovene han innførte, hevdes å være guddommelige. Dermed er ørkenens lov fra 600-tallets Arabia blitt en lov for muslimer i vår tid. Islam fremstår mer som en total ideologi enn en religion, der juss står over teologi.
– Jesus er faktisk anerkjent som profet i Koranen. Muslimer bør hente frem den nestekjærligheten og barmhjertigheten som Jesus sto for og erklære at Muhammeds voldelige handlinger står i motstrid til islam. Likeledes må all vold og bestialitet i Koranen strykes hvis man skal unngå eskalering av konflikten mellom Vesten og den muslimske verden.
– Grunnen til at media spiller på denne frykten, er at frykt selger. Saken om moralpolitiet i Aftenposten er en slik sak der man spiller på fordommer.
– Det er grenser for hvor mye et folk kan krenkes, og det var for å si at nok var nok at 3000 muslimer gikk i tog i Oslo sentrum tidligere i denne måneden.
– Hittil har kjente muslimske talspersoner ridd to hester: De har stått frem i media og sagt at de støtter integrering, men samtidig roper de på muslimhets hver gang noen tør å kritisere islam.