Æresdrap og æresrelatert vold

Motiv: Skulle ødelegge Faizas ære

Tragedien som rammet Faiza Ashraf er som tatt rett ut av virkeligheten i Pakistan. Politiet forteller nå at den varetektsfengslede 28-årige norskpakistanerens motiv var sjalusi og ære: Han fikk kidnappet Faiza for å ødelegge hennes ære. Kidnappingen gikk ikke etter planen, for det var ikke meningen å drepe Faiza, forteller drapsmannen.

Hege Storhaug, HRS

Bildet som begynner å tegne seg av hva som faktisk skjedde med Faiza Ashraf for tre uker siden i Asker, blir mer og mer uhyrlig. Uhyrlig fordi det minner om det verste av patriarkalsk æresmentalitet og handling, kombinert med at nordmenn bevisstløst lar seg fange inn i den samme mentaliteten. Saken er således ikke bare en tragedie for den rammede familien, den kan også bli en tragisk historisk milepæl.

Dagbladet skriver at politiet mener sjalusi og ære er motivet til den varetektsfengslede 28-årige norskpakistaneren, som bestilte kidnappingen av en gjeldstynget Håvard Nyfløt (25). 28-åringen hadde i lengre tid prøvd å innlede et forhold med Faiza, men hun avviste han. Faiza skal dessuten ha hatt en kjæreste gjennom de siste ni årene, også han en 28 år gammel norskpakistaner, som foreldrene ikke skal ha godtatt grunnet hans kastetilhørighet. Det er det vanskelig å klandre familien for, idet kasteproblematikken er standardiserte krav systematisk nedfelt i disse miljøene. Foreldrene kan således ha opplevd å være uten valg, også det er et spørsmål om ”ære”.

Den fengslede 28-åringen skal ha vært drevet av sjalusi og avvisning. Han ville i pakistansk stil frarøve Faiza ære for å straffe både henne, familien og Faizas kjæreste. Ærestapet er allerede tilstede i det øyeblikket hun er kidnappet: Han har ”kontroll” over hennes kropp og dermed seksualitet – som ligger i dette bestialske æresbegrepet. Hva planen videre var etter at hun var frihetsberøvet, har ikke politiet gitt noen detaljer om.

I Pakistan, der slike kidnappinger skjer svært ofte, ville en såkalt ”æresvoldtekt” være nærliggende. Men, og det i motsetning til i Pakistan, overgriperen ville ikke sluppet unna straffeforfølgelse i Norge ved å voldta for så å slippe offeret fri. Som kjent er det i land som Pakistan mer vanlig enn uvanlig at kvinnen tillegges skylden for en voldtekt. Ifølge loven må en voldtatt kvinne stille med minst fire mannlige vitner som har sett overgrepet og som kan bevitne hennes eventuelle uskyld. I et slikt perspektiv er det også langt lettere å forstå hvorfor kvinner må ”holdes under konstant overvåkning”. Det er ikke nødvendigvis patriarkalsk kontroll, det er sikkerhet. For som kjent er en voldtatt kvinne æresløs, og det samme er hennes familie. Har derimot skaden skjedd, velger mange muslimske jenter og kvinner ikke å rapportere om overgrepet, nettopp for å prøve å beskytte æren. Æren er nemlig kun ødelagt hvis omgivelsene får kjenneskap til et slikt overgrep.

Håvard Nyfløt som nå har tilstått å ha drept Faiza, sier til politiet at planen ikke var å drepe henne. Hvorfor måtte hun likevel bøte med livet? Allerede for et par uker siden lanserte norskpakistanere denne teorien for oss: Kidnapperen må ha fått panikk. Han kan for eksempel ha forstått at Faiza varslet politiet. Det ble videre hevdet at Nyfløt benytter anabole steroider, og at det kunne ha ført til at han drepte henne i ukontrollert sinne og redsel.

Politiet mener derimot at drapet var planlagt. Jeg får ikke dette til å stemme med at politiet samtidig sier at drosjesjåføren ville påføre Faiza ærestap. Samtidig er det jo underlig hvis det var slik at Nyfløt kidnappet henne uten å være maskert. I ettertid ville han jo lett kunne bli identifisert. Underlig er det jo også Nyfløt var så snakkesalig og fortalte Faiza at det var en norskpakistaner som hadde bestilt kidnappingen. Faiza tolket dette selv til å være 28-åringen, en informasjon hun altså klarte å overbringe politiet via mobiltelefonen.

Nyfløt, som skal være gjeldstynget, skal ha vært lovet 100 000 kroner av 28-åringen for kidnappingen. Dette gir meg assosiasjoner til den nye virkeligheten i en storby som Oslo. Et klassisk eksempel som vi har vitnet på nært hold, er lån av penger. En ung norsk mann i knipe låner et par hundre kroner av en norskpakistaner. Han klarer ikke å betale pengene tilbake innen avtalt tid, og gjelden dobles, og dobles, og dobles, og kan etter kort tid lyde på titusener av kroner. Voldstruslene blir massive, likevel våger ikke den unge norsk mannen å gå til politiet å be om hjelp eller anmelde forholdet. For da kommer represaliene. Man prøver således å gi fra seg det en har, i nevnte tilfelle eier den unge mannen kun en mobiltelefon. Den har han ikke lenger. Enden på visa kan bli at den utsatte går andre steder og låner penger for å betale tilbake, men det hjelper nødvendigvis ikke, for er man først under skosålen, kan nye pengekrav legges på bordet. Man fanges, man kommer inn i en form for herre-slave-forhold.

Forhåpentligvis får vi hele sannheten på bordet om hva som skjedde med Faiza og hvorfor. Jeg tror imidlertid det er større grunn til å tro at Nyfløt kaster ale kortene enn at 28-åringen gjør det. Han viser alle tegn på at han lever fullt og helt i æreskulturen. Der råder løgn og benektelse til siste slutt.

I VG kommer det frem i dag at den 28 år gamle drosjesjåføren i lengre tid hadde tilbudt også andre penger for å medvirke til kidnappingen av Faiza. At han har våget å involvere flere personer, vitner ytterligere om at æreskulturen råder, mener jeg. Han synes nemlig ikke å være redd for at noen skulle tyste til politiet, for æreskulturens kjerne – frykten – råder.

Vi må ta et grunnoppgjør med denne såkalte ”æreskulturen”, også nettopp til ære for Faiza og alle andre som har lidd hennes skjebne.