Islam

Debatt om islam i kveld

28.01.10. I dagens Vårt Land har Hege Storhaug innlegg etter oppfordring fra avisen. Spørsmålet avisen vil ha svar på er om islam "er en trusel mot norsk kultur". Samme tema skal til debatt i Oslo i kveld i regi av Vårt Land.

”Er islam en trussel mot norsk kultur?” spør Vårt Land

Underkastelse

Av Hege StorhaugDet ubehagelige svaret er et definitivt ja. Et ja fordi islam i sine grunnelement er altomfattende, det er politikk, juss og tro, en total ideologi, som ble utmeislet og iscenesatt av islams stifter Muhammed i beduinsk stammekultur. Islam praktisert slik denne ideologiens fremste leder – som i dag fremdeles anses som det ypperste mennesket som har levd på denne jorden – er i full kollisjon med humanisme, med opplysningstidens idealer, med kritisk fornuft, med FNs universelle menneskerettigheter. Et Norge basert på islam blir et Norge mørkere enn den mørkeste middelalderen, slik vi ser tragedien Pakistan, Iran, Afghanistan, etc. Jo mer islam, dess større kollisjon med hva norsk kultur er tuftet på – humanisme, likeverd, bredt folkelig fellesskap, og den vennskapelige og åpne omgangsformen mellom kvinner og menn.

Norge under islam blir et gjennomseksualisert samfunn, der kvinner helst skal pakkes bort i krokene, ei heller skal de kunne luktes eller høres. Så de ikke frister ofrene – mennene – til å begå hor.

Islams tragedie, som har ruinert millioner av menneskers liv gjennom tvang og ufrihet, har den islamske verden selv i detalj forklart gjennom OICs Kairoerklæring fra 1990. Denne erklæringen fra den islamske verdenen, som er et motsvar til FNs universelle menneskerettigheter, heter noe så bisarr som ”Menneskerettigheter i islam”. Den åpner med en ”ulykke”, med overherrementalitet av verste sort, nemlig at Gud har gjort det ”islamske troendes fellesskap til den beste nasjonen ”.

Smak på setningen en gang til.

Deretter legges alt av menneskerettigheter systematisk under sharia. Alt.

For dette er islams natur: å dominere både over enkeltindivid og samfunnet som sådan. At begrepet islam betyr ”underkastelse”, er således logisk. Man skal underkastes en hard monoteistisk religion, der de lærde mente islam var ferdigtolket på 1100-tallet. Man skal pugge oppskriften, og følge den til punkt og prikke. Det er dette islam som har fosset frem etter 1979-revolusjone i Teherans gater. Nå også Europa.

Derfor; idet islam organiseres starter problemene. Hvilken lovskole skal følges? Hvilken bevegelse skal følges? Dermed er man på full fart inn i totalitet – den kritiske fornuften gravlegges.

Den norske kulturen er et barn av opplysningstiden. Den islamske har aldri kommet til denne tidsepoken. Hvorfor? Det handler ikke minst om skikkelsene Muhammed versus Jesus og kjernen i deres budskap. Jesus søkte aldri politisk makt. Jesus skilte krystallklart mellom det verdslige og åndelige, kanskje tydeligst illustrert gjennom ordene ”gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er”. Han var pasifist og lot seg føre til korsfestelsen uten motstand. Han innførte heller ikke lovverk, tvert om avskaffet han brutale lover fra Moses tid (steining for ”horeri”). Jesus ga derimot noen bud, som ”vend det andre kinnet til”, ”ikke døm”, og ”elsk din fiende”, bud som vanskelig kan utlede direkte (og inhuman) lovgivning.

For Muhammed var religion og politikk ett og det samme. Han var hærfører og øverste juridiske leder. Han innførte lovverk på alle livets områder, som ulike rettigheter for kvinner og menn, for muslimer og ikke-muslimer, og eksempelvis steining for ”horeri”). Han skapte et gjennomislamisert samfunn, som anses som guddommelig og dermed etterstrebbart til evig tid.

Altså; ved å gå til Jesus som forbilde, kan det åndelige og verdslige enkelt skilles ad, motsatt hvis man går til Muhammed som forbilde. Dette er den islamske verdens mest betente akilleshæl: man må snu ryggen til Muhammed for å bevege seg inn i humanisme, verdslighet og dermed modernitet.

For; tas ideologiens tekster og dens stifter på ramme alvor, er det ikke rom for en privat tolkning. Det gir et organisert og inhumant islam som kolliderer med grunnleggende verdier i Norge. Slik sett er islam en trussel mot norsk kultur, hvilket overhodet ikke er det samme som at muslimer i seg selv utgjør en trussel. Det finnes mang en frihetselskende muslim som setter stor pris på vårt demokrati basert på verdslige lover. Disse praktiserer et privat og dermed humant islam, der vold og annet forkastelig fra Muhammeds liv er valgt bort. Noen kaller dette nytolkning av islam, andre kaller det frafall. De sistnevnte utgjør en trussel.