Hege Storhaug, HRS
Listen over hva Abid Raja, Muhammad Usman Rana og Bushra Ishaq står for innen hva de selv mener er integrering, begynner å bli lang. De uttalt troende muslimene, som også er pakistanere når det passer seg (”ekspertrollen”), ønsker eksempelvis innskrenkning av ytringsfrihet, hijab i politiet, koranen i rettssalen, full gass på søskenbarnekteskap, full gass på henteekteskap, nei til ekteskap utenfor egen religion (altså muslim med muslim), og ja til ”norske” skoler i Pakistan betalt av den norske staten. Vi har aldri et bekymrende ord om hijab på barn, burka på kvinner, den utstrakte ekteskapstvangen, den kontinuerlige hentingen av nye ektefeller som ødelegger for integrasjonen, overhyppighet av ikke-vestlige innen alvorlig kriminalitet, eller dumping av barn i opprinnelseslandet – endog på koranskoler, eller barn som dumpes i land der foreldrene er flyktet fra.
Dette er trekløveret som tror de representerer ”dialog”, som i praksis har kokt ned til krav om respekt for muslimer, som igjen har utkrystallisert seg som særkrav for muslimer. Slik medvirker de mer aktivt enn noen andre i Norge til å stigmatisere muslimer og skape et bilde av muslimer som en homogen og bakstreversk gruppe.
I VG i dag fortsetter de denne galeien. De åpenbart skjelver i buksene med tanke på en statsråd på feltet som ikke er interessert i å være med på spillet om å undergrave alvorlig virkelighet knyttet til innvandring og integrering. En statsråd som dertil kommer til å likebehandle folk, og dermed etter all sannsynlighet ikke vil gi de ansvarsløse og selvoppnevnte talspersonene særlig oppmerksomhet – hvis de ikke har noe konkret og fornuftig å fare med.
Det spekuleres altså rundt Libe Riber-Mohn som ny statsråd:
Spekulasjonene får nå flere profilerte talspersoner for ulike innvandrerorganisasjoner til å rykke ut med en klar advarsel til statsminister Jens Stoltenberg.De frykter at Rieber-Mohn som integreringsminister vil bidra til en polarisering av integreringsdebatten, og mener hun mangler vilje til å bygge bro mellom innvandrere og nordmenn. Også Venstrepolitikere Abid Raja går nå ut med åpen kritikk av Ap-toppen.Tidligere leder i Muslimsk studentforbund og spaltist Usman Rana mener Rieber-Mohn i sin tid som statssekretær har kommet med flere «bekymringsfulle» utspill. Han mener hun er mer opptatt av assimilering enn integrering.- Dersom hun blir integreringsminister blir hun en utstrakt hånd til Frp i regjeringen. Det kan virke veldig polariserende i en tid vi trenger økt brobygging, sier han.
Da var fy-kortet delt ut: FrP.
Og videre:
Rana mener statssekretæren, gjennom flere utspill, har vist at hun oppfatter innvandrere som en byrde og belastning på velferdssamfunnet.
Ja vel? Kunne Rana eksemplifisert dette? Så langt jeg har fått med meg, kan ikke Riber-Mohn beskyldes for å ha en slik holdning. Det innebærer derimot ikke at hun ikke er klar over de faktiske forholdene, for eksempel at den ukvalifiserte innvandringen fra land som Pakistan er svært kostnadskrevende, og dertil medfører massive brudd på menneskerettigheter til borgere av Norge (for eksempel ved tvangsekteskap), og proformafusk.
Så er det Rajas tur:
– Jeg forstår Ranas bekymring. Det er viktig at en inkluderingsminister forstår minoritetene, og har evne til å vise empati med denne gruppen. Samtidig må hun ha en genuin interesse av å bygge bro. Libe Rieber-Mohn har en lang vei å gå for å fylle en slik rolle, sier Raja.
Sa ”eksperten”, som vi husker ”bygde bro” til jødehatet, og som med dette nok en gang viser at han ikke ønsker et folkelig fellesskap, men et gruppesamfunn – der gruppene aller helst skal representeres av muslimske pakistanere, uansett om de er en hankineser eller kristen kongoleser. Dertil skal vi visstnok også forledes til å tro at det skal vises en særlig ”empati med denne gruppen”. Hvilken gruppe? Empati – med hvem? Skal noen vises empati er det vel ofrene på innsiden av disse gruppene, som først og fremst handler om muslimske barn og kvinner. Men Raja mener nok at han selv kunne fylle statsrådsrollen? Kanskje Venstres oppslutning i siste valg burde gi Raja en liten pekepinn om hvordan velgerne, inkludert ”innvandrerne”, oppfatter hans budskap?
Raja sier videre at det er ”opp til statsminister Jens Stoltenberg hvem han ønsker som inkluderingsminister”. Ja, det har han evig rett i. Det er altså ikke Raja, Rana, Ishaq eller deres like som bestemmer statsrådsposter, og den samme statsministeren har nok også fått med seg at det ikke er så sikkert at verken Raja, Rana eller Ishaq er de som kan påberope seg å være ”representativ” for innvandrere i Norge, om de aldri så mye prøver å gi inntrykk av det. Så når Rana ”understreker at Stoltenberg sender et klart signal til innvandrerbefolkningen dersom han velger Rieber-Mohn som statsråd,” så får forhåpentligvis også statsministeren med seg den heller dårlig skjulte trusselen. Denne følges opp av Ishaq, leder av Muslimsk Studentsamfunn, som ”frykter” at Rieber-Mohn vil føre til ”økt polarisering”.
Det kan også være at statsministeren, og alle andre ledende politikere, får med seg noe annet, og som stadig gjør seg mer gjeldende innenfor innvandrings- og integreringsfeltet: de tilbakevendende personangrepene. Man tar mannen heller enn ballen, og slike taklinger kan føre til at man en viss tid klarer å få noen til å ligge nede. Men ”leker man slik” med de som besitter makten, kan det nok heller føre til rødt kort.
Om det blir et eget integrerings- og innvandringsdepartement, er fremdeles ikke klart. Forhåpentligvis vil et slikt departement bli født i neste uke. Advarselen fra Raja, Rana og Ishaq kan i så måte vise seg å bli et kvalitetsstempel for Rieber-Mohn.
Les hele artikkelen hos VG Nett