Ytringsfrihet

Har vi lært av det totalitære uhyret?

”Fred i vår tid.” Knapt en eneste statsminister i forrige århundret har blitt sitert oftere enn Storbritannias statsminister Chamberlain, som i 1938 vendte fornøyd hjem etter besøk hos Hitler. Chamberlain hadde med seg fredsavtale etter dialogen med Hitler. Vi vet hvordan det endte, men det kan synes som sentrale intellektuelle og politikere i vår tid har glemt denne fatale fadesen, som Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo. Nylig stod han bak en konferanse i Oslo som et ledd i et forskningsprosjekt om islamismen. Representanter fra Muslimbrødrene og andre islamistiske partier i forskjellige land i Midtøsten var invitert. Og regjeringens Gry Larsen holdt en varm og inkluderende velkomsttale. Har de ingenting lært av historien? spør Sara Azmeh Rasmussen i Aftenposten i dag.

”Det var en høstdag i 1938 at Storbritannias statsminister Chamberlain viftet stolt med fredsavtalen som skulle avverge en blodig krig og erklærte *Peace in our time’, fred i vår tid. Nazi-Tyskland gapte, og stormaktene i Folkeforbundet valgte å ofre Tsjekkoslovakia. Men det eneste feigheten, dialogen og forhandlingene kjøpte var tid, og tid var nettopp det Hitler trengte for å bygge opp krigsmaskineriet og signere Molotov-Ribbentrop-pakten med Sovjet. Knapt et halvt år etter løfter om fred, braker helvetet løst, og verden blir kastet inn i en ny og ødeleggende krig.”

Slik åpner Sara Azmeh Rasmussen kronikken sin i Aftenposten, der hun også tar et oppgjør med FNs planlagte konferanse, den såkalte Durban II, som OIC (Organistation of Islamic Conferences) prøver å kuppe for å kriminalisere islamkritikk. Azmeh Rasmussen frykter at vi ikke har lært av tidligere forsømmelser, feil og fadeser.

Den leseverdige kronikken finner du her