Islam

Sensur og selvsensur

FN og EU stoppet støtte til et filmprosjekt om en muslimsk kvinne i New York som går fra ektemannen fordi hun forelsker seg i en annen mann. FN frykter at budskapet er støtende mot islam. Den danskiranske professoren Mehdi Mozaffari mener en selvsensur basert på frykt, er stadig mer utbredt.

Ved tusenårsskiftet satte FN seg en rekke mål, både knyttet til fattigdomsbekjempelse, kampen mot Hiv, utdannelse og likestilling mellom kjønnene. Åtte filmskapere gikk sammen om å produsere hver deres kortfilm, sponset av både FN og EU. Men verken FN eller EU likte bidraget til indiske Mira Nair, som i sitt bidrag fokuserer på likestilling gjennom en muslimsk kvinne i New York som bryter ut av ekteskapet etter at hun forelsket seg i en annen mann. Dette ble for mye for både FN og EU, som fryktet at Nairs bidrag ville fornærme islam, melder Africareuters.com

Eksemplene på sensur og selvsensur blir stadig flere, noe som opprører frihetselskeren Mehdi Mozaffari ved universitetet i Århus. Selv opplevde Mozaffari sensur grunnet frykt for reaksjoner blant ekstremister i de muslimske rekkene, allerede for 11 år siden, forteller han til Jyllands-Posten (ikke tilgjengelig på nettet). At elektrogiganten Sony nylig trakk tilbake et playstation-spill mener han kan handle om økonomi:

For få dage siden trak elektronikgiganten Sony sin store satsning til julehandlen i USA og Europa, playstation-spillet ”LittleBigPlanet”, tilbage fra butikkerne, fordi man opdagede, at dets lydside rummede et musikstykke med linjer fra Koranen.Det vil nu blive fjernet, selvom det pågældende musiknummer fremføres af en berømt muslimsk kunstner, sangeren Toumani Diabate fra Mali. (…)For at skaffe sig omtaleProfessor ved Aarhus Universitet, iransk-fødte Mehdi Mozaffari, har selv prøvet at blive udsat for forebyggende censur ved en bogudgivelse, endda allerede for 11 år siden. Siden da er frygten og dermed selvcensuren kun vokset.Men lige præcis i Sonys tilfælde er Mozaffari skeptisk med hensyn til firmaets motiver for at forsinke computerspillets ankomst på hylderne.”Jeg kan ikke lade være med at spekulere på, om ikke al den postyr kan være iscenesat af virksomheden selv for at skaffe opmærksomhed om et nyt produkt før julehandlen. Brugen af de to koranlinjer på spillets lydside var på ingen måde blasfemisk.Denne ballade gør i al fald med ét slag produktet meget berømt, og det er os andre – du og jeg, som vi taler sammen nu – der uden vederlag gør arbejdet i medierne verden over med denne enorme eksponering af et nyt computerspil.”

Det er frykten som styrer, mener Mozaffari, som da hans bok om fatwaer ble stoppet.

Når det er sagt, vil Mehdi Mozaffari dog gerne understrege, at der generelt kan registreres en stadig mere udbredt selvcensur, som er motiveret af frygt.”Jeg har selv været offer for mekanismen. Min bog ’Fatwa’ skulle udkomme på det store akademiske forlag Westview, men det blev uheldigvis købt af Rupert Murdoch, mens bogen var på vej.Pludselig kom de stikkende med alle mulige juridiske spørgsmål, hvorpå de med beklagelse meddelte, at de ikke kunne udgive den. Det viste sig, at alene titlen skræmte dem, fordi den mindede om Rushdies tragiske sag.Bogen blev siden udgivet på Aarhus Universitetsforlag, men det var skam heller ikke uden vanskeligheder, for her var de også bange. Og dette er helt tilbage i 1997, otte år før Morgenavisen Jyllands-Postens Muhammed-tegninger. Ængstelsen er altså ikke opstået i dens kølvand, den var der inden.”Men efter den meget spektakulære krise i 2005 accelererede tingene?”Da accelererede det, ja. Det er terror. Det er dette, ordet vil sige. Man skaber et sådant klima, at folk begynder at få en anden adfærd. Hertil hører også, at man censurerer sig selv, før man skriver eller taler.”Og efter nogle dramatiske demonstrationer af, hvor langt de skræmmende vil gå for at få deres vilje, behøver de sådan set ikke løfte en finger. Tingene bliver selvkørende?”Ja. Man udsender sine voldsomme signaler, som gør stærkt indtryk i åbne og demokratiske samfund. Her føler man sig sårbare og frygter for sine familier osv., så der skal egentlig ikke så meget til.Der behøver ikke udgå så mange proklamationer og opfordringer til hævn fra imamer længere. Vores egne risikovurderinger får os til at rette ind. På en måde har islamisterne vundet kampen.”Random House blev ikke truet – forlaget blev endda skræmt af en roman, der af forfatterinden var tænkt som et indlæg, der skulle skabe tolerance og forståelse for bl.a. profetens valg af en barnebrud?”Ja, men det er et minefelt at bevæge sig ind på for en amerikansk forfatterinde. Der er så mange, der for muslimer er hellige. Profeten er hellig, hans hustruer er hellige, hans disciple er hellige, Koranen er hellig. Det betyder, at de til sidst intet bevægelsesrum har.Og nu ønsker de, at samme indskrænkninger af rummet skal gælde for andre.Et folkefærd, der er mere robust og mere sikker på sig selv, kan bevæge sig friere. Denne hæmning er et tegn på svaghed. Terror virker, javist, men den er jo også tegn på en bagvedliggende svaghed, som er næsten neurotisk. Hver en lille ting bliver suspekt og potentielt oprørende og krænkende.Når så mange fænomener er hellige, kommer man også til at bruge bunker af mental energi på at holde rede på hele det register. Tankerne er ikke fri til andet.”

Der er heller ikke den store dynamik i de mellemøstlige samfund?”Nej. De er helt afhængige af deres enorme olieindtægter. Saudierne siger så, at olien har Allah skænket dem, så de ikke behøver at arbejde. Man må for alle parter håbe, at olien snart slipper op, eller at Vesten gør sig uafhængig af den gennem alternative energikilder.”