Akhenaton Oddvar de Leon, lederen av OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering) er blitt leder av Innvandrerrådet i Oslo (et råd det ikke er enkelt å finne særlig informasjon om). Han første utspill er at han vil tvinge også 3-åringer i barnehagen – for å lære. Han er ikke i tvil om at et barn som fyller fire år i løpet av 2008 vil være i stand til å delta i et obligatorisk læringstilbud i barnehagen.
Han hevder å ha et samlet innvandrerråd i ryggen, som skal representerer 150 innvandrerorganisasjoner.
Dermed er Innvandrerrådet i Oslo uenige i kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sitt utspill om at fire- og femåringene skal inn i barnehage.
– Mange foreldre med innvandrerbakgrunn opplever at norske barnehager og norsk skole mangler ambisjoner. De er vant med at barn begynner med læring mye tidligere enn i sitt nye hjemland. Og dette med at barn skal være barn så lenge som mulig, tror jeg er et særnorsk fenomen, sier de Leon til VG Nett.
Ifølge Innvandrerrådet i Oslo vil et slikt læringstiltak være spesielt egnet for de barna som ikke bruker norsk som førstespråk. Barn- og skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), er svært uenig med Innvandrerrådet i Oslo. Ødegaard viser til valgfriheten og ønsker ikke å gjøre barnehagen obligatorisk. Han viser også til at det finnes alternative arenaer, selv om de fleste velger barnehage.
– Språkopplæring kan for eksempel finne sted uten å knytte den til obligatorisk barnehage, for eksempel skjer dette i bydelshus i Oslo, sier Ødegaard.
Innvandrerrådet i Oslo mener byrådens holdning er for tafatt, og viser til alle elevene med innvandrerbakgrunn som dropper ut av videregående skole.
– Språkferdigheten og begrepsutvikling er nøkkelen for å lykkes. Dersom disse barna hadde fått gå i barnehage de to siste årene før de skulle begynne på skolen, tror vi at dette ville bidra i stor grad til å danne et godt grunnlag for å få gode nok norskkunnskaper til å bygge videre på, skriver rådet for innvandrerorganisasjonene ifølge VG.
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er også positiv til obligatorisk barnehage med læringstilbud og gratis kjernetid, men leder Rita Kumar mener det er greit å starte med de som fyller fem i løpet av året.
Å gjøre barnehage obligatorisk – med et opplæringstilbud – fra det året barnet fyller fire eller fem år, er på mange måter en interessant tanke. Spesielt interessant er det at offentlige organisasjoner som representerer innvandrere, uten noen som helst for skrupler er helt enige i at dette gjennomføres med tvang. I realiteten blir det jo som om Norge setter ned skolestartalderen til 3-4 år, som jo også er den alderen som mange av våre innvandrere er vant med fra opprinnelsesalderen, som de Leon riktig påpeker. Argumentasjonen til de Leon minner derimot mistenkelig om argumentasjonen som vi ellers bruker å høre fra Frp; still krav – og gjennomfør.
Samtidig er det lite i et slikt forslag som nødvendigvis vil korresponderer med de rettigheter som foreldre i dette landet er tilgodesett med. Som kjent kan foreldre eksempelvis selv velge både hvor (og av hvem) deres barn skal oppfostres og hvilken skole de skal gå på (her eller i utlandet). Med andre ord kan obligatorisk barnehage, med opplæring, like gjerne praktiseres i Pakistan for norske barn. Da faller mye av formålet med tilbudet bort, spesielt hva gjelder språkopplæring for barn med innvandrerbakgrunn.
Et annet problem er hvordan dette skal håndheves. I dag er det ingen kontroll med barn som har lange opphold i utlandet. Hvis det innføres obligatorisk barnehage, må man også kunne sanksjonere hvis barnet uteblir. Hva skal dette bestå av – bøter eller annen form for straff? Språktest – og ”dumping”?
Dette ”særnorske fenomenet” med at barn skal få være barn så lenge som mulig, er kanskje ikke det første som skal rokkes ved. Verre er det at foreldre med innvandrerbakgrunn til stadighet fordummes. De aller fleste innvandrerforeldre har (store) ambisjoner for sine barn, og da er det nettopp foreldrene det må stilles krav til – tidlig. Det må kreves at foreldrene påser at barna deres lærer det norske språket, og da er neppe de samme barna tjent med såkalt morsmålsundervisningen (selv om deres mor kan være født i Norge) eller være på lange opphold i foreldrenes opprinnelsesland.