Ungdomshjemmet som de bodde på er såkalt omsorgsinstitusjon, hvilket tilsier at de er frivillig plassert der og ikke nødvendig har spesielle atferdsproblemer. Guttene hadde bodd sammen i fire – fem måneder da drapet skjedde.
De to ansatte og de syv ungdommene skal ha lagt seg for kvelden, da de to ungguttene begynte å krangle sent på natten, angivelig fordi de begge var interessert i samme jente.
En nabo fortalte til VG Nett at han våknet av bråket. Han så en ung gutt som stod ved barnevernsinstitusjonen og skrek. Gutten, som snakket gebrokkent norsk, skal ha ropt: «Jeg er bare snill, jeg er bare snill, ring politiet». Samtidig skrek en jente til han: «Han er jo død, jo!». Kort tid etter skal politiet ha kommet til stedet sammen med ambulanse. Da hadde drapstiltalte forsøkt, ved å hugge kniven i dørene, å ta seg inn på rommet hvor en av de ansatte på ungdomshjemmet hadde søkt tilflukt med den dødende 16-åringen. 18-åringen ble pågrepet rett etterpå. Den drapstiltalte innrømmet da å ha knivstukket 16-åringen, men nektet straffskyld for drapet.
19.mai i år møtte den nå 19 år gamle norskpakistaneren opp i Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll, tiltalt for forsettlig drap på Abraham Zerihon (16). Her vil han ifølge sin forsvarer, Abid Raja, hevde at drapet skjedde i nødverge.
– Han mener tiltalen om forsettlig drap ikke er riktig og vil forklare seg om dette i retten. Men det er ingenting som tyder på at denne bestemmelsen er overtrådt, sier Raja til NTB, ifølge VG Nett.
Raja viser til guttens unge alder da drapet skjedde, og at det var en barnevernskonflikt som skled ut. Raja har heftig kritisert barnevernet etter drapet og hevdet at klienten ikke fikk den nødvendige hjelpen han burde ha hatt.Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) avviser kritikken fra Raja. De mener ikke å se noen forhold som kunne forhindret drapet.
Etter den første dagen av rettssaken, ble det klart at en krangel om den jevngamle jenta ungdomshjem var den direkte foranledningen til drapet. Kort tid etter pågripelsen hadde tiltalte omtalt henne som «sin dame», men nå hevder han at de ikke var kjærester eller forelsket i hverandre. Han hadde imidlertid blitt kraftig irritert da jenta hadde satt seg på fanget til Abraham Zerihon under et gatekjøkkenbesøk den samme kvelden som drapet skjedde.
– Hun begynte å tulle og kose med ham. Det fant jeg meg ikke i. Jeg begynte å få rare følelser. Jeg følte meg lurt, og mente hun hadde løyet for meg, forklarte tiltalte i retten, ifølge VG Nett.
Etter at han hadde påført Zerihon de dødelige stikkene med fruktkniven, så uttalte han også følgende til den 17 år gamle jenta:
– Jeg elsket deg så høyt, og så er det dette jeg får igjen av deg.
I tillegg er det kommet frem at politibetjentene som fraktet tiltalte fra ungdomshjemmet til fengselet, valgte å skrive en egenrapport etter kjøreturen. Dette fordi de mente opplysningene som den drapstiltalte kom med – samt hans oppførsel – var så spesiell at det ville ha betydning for etterforskningen. De oppfattet blant annet at 19-åringen var stolt da knivstikkingen på ungdomshjemmet ble omtalt på P4-Nyhetene på morgenen.
– Han lo høylytt og fortalte at dette var første gang det hadde vært noe om ham på radio. Han mente det var rart å høre de snakke om seg, forklarte den kvinnelige politibetjenten fra Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor i retten.
Samtidig skal ikke tiltalte ha fått bekreftet at 16-åringen hadde blødd i hjel under et minutt etter at knivstikket traff rett inn i hjertet. Denne informasjonen fikk han først av politiet senere.Men de to politibetjentene følte at situasjonen var problematisk siden det i utgangspunktet skulle være en transport til fengselet, og ikke noe avhør. Derfor forsikret de seg flere ganger om at norskpakistaneren kjente sine rettigheter. Han fortsatte likevel å snakke uhemmet videre om drapshandlingen, og hevdet blant annet at avdøde måtte bære ansvaret for sin egen død.
– Han sa at avdøde måtte være dum som ikke hadde løpt vekk da han tok frem kniven. Han forklarte at han bare skulle skremme, men at avdøde ikke gikk derfra og at Abraham derfor selv måtte ta ansvar for det som hadde skjedd, forklarte politibetjenten.
Under bilturen skal norskpakistaneren også ha fortalt politiet at det var greit å drepe dersom det gjaldt sin egen eller familiens ære, men at det ikke var greit å drepe i Guds navn slik som under 11.september-angrepene.Advokat Raja er derimot kritisk til de to politirapportene. Han stiller blant annet spørsmålstegn ved at de er skrevet flere dager senere etter kjøreturen. Den første rapporten ble skrevet seks dager etter kjøreturen og det ble senere skrevet en ny rapport i forbindelse med at politibetjenten overvar et avhør som observant hvor 19-åringen ga motstridende opplysninger.Opplysningene fra politivitnene skal stå i sterk kontrast til tiltaltes egen forklaring om at han ikke mente å stikke med kniven, og at handlingen skjedde i nødverge etter at 16-åringen truet med en gardinstang.
Det er betenkelig at et slikt drap kan skje på et ungdomshjem av denne karakter, og det må være helt legitimt å stille spørsmål ved om barnevernet har noe ansvar for den tragiske hendelsen. Så lenge ungdommen bor i dette hjemmet, er det et ansvar som barnevernet har påtatt seg. Drapet skjedde svært sent på natten, og en burde vel forvente at et hjem som dette, som kanskje kan kalles et profesjonelt hjem, hadde rutiner, praksiser og betingelser som kunne forhindret dette drapet. For eksempel burde det vel ikke være noe i veien for at de ansatte forhindret tilgang til kniver, eksempelvis ved et låst kjøkken om natten. Man burde også forventet at det var rutiner for at ungdommen skulle være til sengs om natten.
Men når det er sagt, er det vel så urovekkende at den unge drapsmannen tilkjennegir de holdninger som han ifølge politiet gjorde rett etter drapet. Hvis det faktisk er slik at norskpakistaneren har hevdet ”at det er greit å drepe når det gjaldt egen eller familien ære”, da kan vi altså stå overfor et såkalt æresdrap. I så måte er det også interessant hvordan tiltaltes familie og andre reagerer på det han har gjort.