Politikk

Verdslige og religiøse krefter konfronteres

Tyrkia går inn i vanskelig tider, der demokratiet og økonomien kan bli hardt rammet. I tillegg står frihet, likestilling, tale- og trykkefrihet i fare. Sekularismen er ryggraden i vårt demokrati, og det kan ikke eksistere noe bærekraftig demokrati i et muslimsk land uten sekularisme. Dette hevder den tyrkiske kommentatoren Yusuf Kanli. Regjeringspartiet AKP er nå satt under tiltale av grunnlovsdomstolen. Statsminister kan dermed miste jobben.

Grunnlovsdomstolen i Tyrkia vedtok mandag å reise sak mot regjeringspartiet, Rettferds- og utviklingspartiet (AKP). Partiet kan bli forbudt og 70 av partiets tillitsvalgte risikerer således å bli utestengt fra politiske verv, inkludert statsminister Recep Tayyip Erdoğan.

I tiltalen fra Grunnlovsdomstolen blir AKP beskyldt for fundamentalistisk aktivitet og for å påtvinge Tyrkia et islamsk styresett. Grunnloven har klare forbud mot både fundamentalistiske og separatistiske partier, skriver NRK.no

– Domstolen er i sin fulle rett, sier Yusuf Kanli, som er politisk kommentator i avisa Turkish Daily News, og legger til at mange demokratier har lovhjemler om forbud mot partier, men et eventuelt partiforbud bygge på fakta, ikke på synsing, rykter og avisartikler.

Grunnene til at Grunnlovsdomstolen har reagert handler antakelig blant annet om at regjeringen har brukt sitt flertall i parlamentet for å oppheve forbudet mot at kvinnelige studenter kan dekke seg til med hodetørklær på universitetene. I tillegg er det innført forbud mot alkoholservering i offentlig eide kafeer og restauranter i kommuner der AKP har flertall. Tiltalen omtaler dette som et skritt på veien mot å innføre sharia-lover.

– AKP har seg selv å takke. Dersom regjeringen hadde søkt samarbeid med opposisjonen, kunne den ha funnet kompromisser og trolig unngått denne tiltalen, sier Kanli, som hevder at AKP turet fram og brukte sitt flertall i parlamentet.

Ifølge Kanli står regjeringen nå foran et viktig valg. Det spekuleres også i om regjeringen vil forsøke å komme domstolen i forkjøpet ved å foreslå grunnlovsendinger som vil svekke Grunnlovsdomstolens myndighet.

Kanli tror at demokratiet og økonominen i Tyrkia blir skadelidende i månedene framover. Selv om regjeringen har en solid majoritet i parlamentet og fikk nærmere 47 prosent av stemmene ved valget i fjor sommer, tror han at folk kommer til å stille spørsmål ved regjeringens legitimitet.

– Et parti som risikerer forbud og en statsminister som kan bli utestengt fra politiske verv i opp til fem år, kommer ganske snart til å bli oppfattet som et forretningsministerium, sier Kanlı.

Kanlı tror også at folk fra vestlige demokratier har problemer med å forstå Tyrkia.

– Tyrkia er i all hovedsak et muslimsk land og islam er en religion som regulerer alt mulig, fra skilsmisser til hvordan du kler deg. Det er ikke bare en religion, det er en hel livsform. Hvis du ikke skiller skarpt mellom religion og stat, kan du ikke ha demokrati i et muslimsk land, sier han.

Han mener det er takket være de verdslige prinsipper i grunnloven at Tyrkia har et demokrati der statens lover gjelder og ikke islamske sharialover. Kanli sier at folk i vestlige demokratier tar skillet mellom kirke og stat som et etablert faktum fordi det verdslige statssystemet der ble etablert for flere hundre år siden. Slik er det ennå ikke i Tyrkia, sier han.

– Gir vi religionen innflytelse i statsstyret, gir vi opp demokratiet. Da gir vi opp frihet, likestilling, tale- og trykkefrihet. Sekularismen er ryggraden i vårt demokrati. Det kan ikke eksistere noe bærekraftig demokrati i et muslimsk land uten sekularisme. Det er som graviditet, enten er du det – eller du er det ikke. Du må være et full og helt sekulært demokrati, sier Kanli.