Ifølge Dagsavisen.no har både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Sivilombudsmannen fått flere klager på Utlendingsdirektoratets (UDI) sin saksbehandling ved søknader om norsk statsborgerskap. UDI avviser at det generelt er blitt vanskeligere å oppnå få norsk pass.
Det er en rekke krav som skal oppfylles før norsk statsborgerskap kan innvilges. Først og fremst må søkeren ha gyldig oppholdstillatelse i Norge, eller fylle vilkårene for en bosettingstillatelse. I tillegg må vedkommende ha vært bosatt i Norge i minst sju år i løpet av de ti siste årene. Søkeren kan heller ikke være straffedømt eller ha blitt dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen psykisk omsorg, og må kunne dokumentere eller klarlegge sin identitet.
I fjor søkte 15.300 personer om norsk statsborgerskap i fjor, men ikke alle av disse har fått svar, da saksbehandlingstiden ifølge UDI er ni måneder.
Men ifølge Dagsavisen forteller klager som LDO har mottatt, om en annen virkelighet.
En kvinne fra Rwanda forteller at hun søkte for mer enn to år siden. Flere ganger har hun ringt UDI for å spørre hvor saken står, men har ikke fått noen konkrete tilbakemeldinger. Fortvilelsen over dette har nå vokst seg så stor at hun også har bedt statsminister Jens Stoltenberg om hjelp.
En mann, også han fra Rwanda, forteller at han og om lag 20 andre menn fra Rwanda, søkte om norsk statsborgerskap allerede i 2005. Alle disse venter fortsatt på en avklaring, ifølge LDO.
Også Sivilombudsmannen bekrefter å kjenne til problemstillingen:
– Vi jobber med flere slike saker, men har ennå ikke konkludert, opplyser kontorsjef Eivind Sveum Brattegard.
Assisterende avdelingsdirektør Christine Wilberg Poulsson i UDI sier at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, men at det generelt er slik at det store flertallet som søker om statsborgerskap får svar innen forventet tid. Tar det lengre tid, kan det skyldes behov for ytterligere avklaringer, for eksempel av søkerens identitet.
– I enkelte land kan det være vanskelig å få innhentet informasjon. Jeg ønsker ikke å trekke fram spesielle land, men det er åpenbart lettere å klarlegge identiteten hvis søkeren er fra et land hvor det kan skaffes formelt gyldig dokumentasjon, sier Wilberg Poulsson.
Hun sier videre at et avslag ofte skyldes en kombinasjon av forhold, ofte relatert til for kort botid, at man ikke oppfyller vandelskravet, eller ikke oppfyller vilkåret om klarlagt identitet. Hun forklarer økningen i andel avslag på norsk statsborgerskap med at det i 2006 kom en ny statsborgerlov med endringer i beregningen av botid, i tillegg til at endringer i søkermassen kan spille inn.