Forskjellsbehandling og diskriminering

Lager klubb for at jentene skal få slippe ut

Det finnes om lag 200 jenter med innvandrerbakgrunn i Umeå i Sverige som ikke får gå på fritidsklubb, fordi det også kan være gutter tilstede. Nå vil en innvandrerforening starte en egen fritidsklubb for bare jenter, driftet av kommunen. For et slikt tilbud blir det ikke segregering av?

Jentene som ikke får gå på fritidsklubb i Umeå har foreldre som vokter deres dyd. Med gutter tilstede vil foreldrenes uro og personlige usikkerhet være så stor, at da er det best å holde jentene hjemme. Men nå kan dette bli så meget bedre – i første rekke for de samme foreldrene. For med en fritidsklubb hvor det er forbudt for gutter, får jentene lov til å gå ut, samtidig med at Umeå kommune skaper et inkluderende samfunn og fremmer likestillingen mellom kjønn i det liberale Sverige.

– Problemet är stort och påverkar många familjer, sier Annika Zschau som via innvandrerforeningen Medborgarservice vil få i stand et prosjekt som skal vise at det finnes behov for en fritidsklubb forbeholdt jenter, melder VK.se

Medborgarservice er en forening som skal ha spesialisert seg på problemer og behov som oppstår for innvandrere.

Iraksfødte Nergz, som tidligere har stått frem med sine problemer i avisen VK, hevder at hennes situasjon ikke er unik. Derimot er det ikke så mange som klarer å ta opp kampen med å komme seg ut av en uverdig situasjon.

– De stannar hemma och uppfostras enligt den tradition som deras föräldrar tagit med sig från hemlandet. Utifrån svenska värderingar är de isolerade i sina hem, sier Zschau.

Men heller enn å ta opp kampen med patriarkalske foreldre og uønskede importerte verdier, så skal det altså tilrettelegges for at et slikt verdisett kan videreføres i Sverige.

I dagarna har Medborgarservice lämnat in en projektansökan till länsstyrelsen som syftar till att vetenskapligt undersöka vilka möjligheter en fritidsgård för tjejer kan ha. Tanken är att med stöd från universitetet genomföra en enkät riktad till föräldrarna och i förlängningen utifrån deras värderingar bygga upp en verksamhet som kan accepteras och som föräldrarna kan lita på, skriver VK.

Målet med jenteklubben er også å få jenter uten innvandrerbakgrunn til å tre inn i den guttefrie sonen. Det planlegges derfor at personale skal være kompetente fritidspedagoger og lærere ”som representerar både muslimska och svenska värderingar.”

Men helt guttefri blir ikke klubben likevel – for det skal nemlig være fullt mulig for jentenes fedre å ha tilgang.

– Inga andra män än flickornas pappor får tillträde, sier Zschau.

Det går så godt, så.