Terrorisme og ekstremisme

Eks-islamister vil motarbeide ekstremisme og terror

Tidligere medlemmer av islamistorganisasjonen Hizb-ut-Tahrir har gått sammen og dannet en ny tenketank med formål å motarbeide ekstremisme og terrorisme, samt finne ut hva det er som skaper islamisme i vestlige samfunn. Nå er de på Europaturné, og i dag gjester de Danmark.

En rekke fremtredende eks-medlemmer av den islamistiske organisasjonen Hizb-ut-Tahrirs avdeling i Storbritannia er lagt ut på en Europaturné for å ta opp kampen mot organisasjonen i land som Hellas, Østerrike og Danmark.

De har stiftet en tenketank, The Quilliam Foundation, med formål om å ”motarbeide ekstremisme og terrorisme og se på hva som skaper eksempelvis islamisme i våre samfunn”. To av tenketankens ledere kal i dg holde foredrag og delta i debatter om islam og ekstremisme i Danmark.Rashad Ali var tidligere del av den såkalte intellektuelle ledelse i Hizb-ut-Tahrirs britiske avdeling. Nå har han altså skiftet side, og er et fremtredende medlem av The Quilliam Foundation. Ali understreker over for Kristeligt Dagblad at alle medlemmerne av den nye tenketanken er muslimer, og at de politisk favner meget bredt. Men felles for dem er ønsket om å bekjempe den islamisme og ekstremisme som blant andre Hizb-ut-Tahrir er eksponent for.

– De vil atskille seg selv fra resten av samfunnet på en nærmest puritansk måde. Deres guddommelige visjon er å overta samfunnet. Hvis det er nødvendig å gjøre det med makt, så vil de gjøre det. Hvis de kan gjøre det med fredelige midler, så gjør de det, sier Ali.

Han beskriver samtidig Hizb-ut-Tahrir som noe nær en sekt, hvor man forsøker å forme folks tankesett.

– I Hizb-ut-Tahrir er alt politisk. Det gjelder også dine venner, som ikke er venner, men kontakter, sier Ali.

Tenketanken har derfor også som formål å hjelpe dem som ønsker å komme seg ut av Hizb-ut-Tahrir. I tillegg vil man informere om organisasjonens og dens arbeid til politikere og på skoler. Ali har derimot ingen tro på at man kan forby denne form for bevegelser.

– Men som samfunn bør vi være i stand til at utfordre dem intellektuelt. Hvis du har en militant eller politisk innfallsvinkel, så går du inn på deres premisser. Derfor er det nødvendig å gå i dialog med dem på det intellektuelle plan, fastslår Ali.