Ytringsfrihet

Noe er råttent i Dagbladet

Etter Dagbladets Marte Michelett sitt utspill om "brun feminisme" på kvinnedagen 8. mars, har debatten rullet mellom Michelet og Hege Storhaug. Michelet har begått den ene faktafeilen etter den andre, og når feilene avdekkes, retter Michelet skytset tilbake med påstander om at HRS og Storhaug lyger. Det er sannelig en stor prøvelse å forholde seg til Dagbladet som debattarena når avisens egne ansattte får herje fritt i spaltene på denne måten.

Dagbladet og Marte Michelet synes å gjøre deres beste for å ødelegge ethvert tilløp til saklig debatt om innvandring, integrering og den oppseilende verdikampen i Norge og Europa. Michelet har nå endog lagt seg under lavmålet til eksempelvis Mohammad Usman Rana, som i orgastiske vendinger med jevne mellomrom lirer av seg den faste remsen om HRS og såkalte «løgner». Ranas remse begynner stort sett alltid med at «SSB sier HRS lyger», som han selvsagt vet er løgn, men who cares? (for de uinvidde; «løgnen» handler om uenighet mellom HRS og SSB om en hypotese knyttet til fremtidens ekteskapsmønster blant innvandrere). Nå får Mohammad det han antakelig opplever som etterlengtet hjelp. Fra ytre venstre flanke stormer Marte Michelet, tidligere leder av AKPs ungdomsrørsle og nå ansatt i Dagbladets debattredaksjon, inn på arenaen. Under tittelen «Løgn og bedrag» lirer Michelet av seg den ene løgnen etter den andre som hun skamløst snur til våre løgner. I sin konspiratiriske verden og iver etter å knuse de «brune», synes det ikke å være så nøye med etterrettelighet, ei heller kildebruk, så lenge den brundyppede malekosten gjør sin nytte. Vel, den eneste trøsten er at ideene og verdiene i Michelets hjerte og hode, ikke er representert på Stortinget. Det tragiske er at Dagbladet lar henne holde på, og slik gir inntrykk av at avisen er blitt ei mørkerød, militant kampblekke som går islamistenes ærend. Dagbladet synes å ha gått inn i en fullblomstrende identitetskrise.
Les Hege Storhaugs tilsvar i Dagbladet i dag.

Noe er råttent i Dagbladet
Av Hege StorhaugISLAMOFOBI: Etter flere runders ordskifte med Dagbladets Marte Michelet begynner jeg å tvile på om Dagbladet er en egnet arena for saklig debatt. Å rydde opp etter alle Michelets gale og insinuerende påstander vil kreve for mye plass. La meg nevne konkrete feil i Michelets innlegg 28/3, under den overdristige tittelen «Løgn og bedrag»: Etter å ha definert Ole Jørgen Anfindsen som en hardkokt rasist, påstås det at jeg i mine to siste bøker «baserer» meg på Anfindsens «demografiske skrekkscenarioer». Nei, i den siste boken «Tilslørt. Avslørt», som Michelet under tittelen «Burkafobi», slaktet på side to i avisa (5/10 2007), står det ikke ett ord om demografi, naturlig nok. Siden Michelet «anmeldte» boka, regner jeg med at hun leste den. I den andre boken, «Men størst av alt er friheten» (2006), henvises det til Anfindsens alternative befolkningsprognoser i en knusktørr fotnote 236. Jeg vil minne Michelet på at alle regjeringer i Europa har den demografiske utviklingen høyt på agendaen. For meg og Human Rights Service (HRS) er det for øvrig likegyldig om Europa får en muslimsk majoritetsbefolkning på sikt, hvis islam sekulariseres og menneskerettighetene dermed ivaretas. Michelet hevdet også helt feilaktig at HRS var representert på en konferanse i Brussel sammen med franske Nasjonal Front og nederlandske Frihetspartiet, og at vi er med i et nettverk med disse partiene (17/3). Dette avviste jeg 27/3. Michelet svarer da at jeg ikke snakker sant. Hvorfor? Fordi en i HRS var på samme konferanse som det belgiske partiet Vlaams Belang, sier Michelet. Det er ikke enkelt å forholde seg til denne logikken. Verre er det at Michelets feil snus til våre «løgner». HRS og jeg er og blir parti- og blokkpolitisk uavhengige. Når jeg stiller opp på arrangement for de røde og revolusjonære, betyr ikke det at jeg nødvendigvis støtter dem. Jeg må heller ikke stemme Ap fordi jeg holder foredrag for partiet. Vi er trygge på hvor vi står og lider ikke av ekstrem berøringsangst. Vi sympatiserer ikke med ideologien til alle deltakere på en konferanse, som eksempelvis Vlaams Belang. Det som var og er viktig for oss, er at konferansen i Brussel var fundert på en klar demokratisk, ikke-voldelig og antirasistisk plattform, og konferansen ble også omtalt på websiden vår, rights.no. Dette i grell kontrast til Michelets påstand om at jeg tror jeg kan «slippe unna» med at HRS deltok på Brussel-konferansen. HRS er del av en bred, heterogen gruppering i Norge og Europa som er bekymret for omfattende brudd på jenters og kvinners menneskerettigheter. Dessverre er muslimske grupper sterkt overrepresenterte her. Dette temaet er Michelet ikke interessert i å debattere. I hennes verden er det å fokusere på overgrep mot en sårbar gruppe synonymt med brunt grums. I denne omsnudde verdenen er også religionskritikk brunt grums. Listen over bredt anerkjente eksperter nasjonalt og internasjonalt som står for samme grunnsyn som HRS på disse feltene er lang. Heldigvis. Det er trist at Dagbladets egen medarbeider i debattseksjonen medvirker til en aggressiv og stemplende debattstil mest mulig fri for fakta. Dette ødelegger en saklig og fri meningsutveksling om viktige tema. Noe er dessverre råttent i dagens Dagbladet.