Innvandring

Storbritannia legger radikalt om innvandringspolitikken

Med en plan som er blitt beskrevet som den største omveltningen av de britiske immigrasjonsregler innenfor det siste tiåret, legger Storbritannia radikalt om innvandringspolitikken. Stikkordet er verdier, eller som de sier: fokuset skal rettes på felles britiske verdier.

Den britiske regjeringen legger opp til at statsborgerskap er noe man kun oppnår om man har fortjent det. Det skal ikke lenger handle om hvor mange år man har vært i Storbritannia, men om man er gode samfunnsborgere.

Nye innvandrere vil også bli møtt med krav om å være med og betale for det økte press de forventer å utgjøre på offentlige tilbud som skoler og sykehus.

I tillegg strammer Storbritannia inn på familiegjenforeninger gjennom ekteskap med ektefelle. De i gjennomsnitt 40 000 briter som årlig inngår ekteskap med en person utenfor EU, vil merke at det vil være langt vanskeligere å få opphold for ektefellen i Storbritannia hvis ikke vedkommende eksempelvis behersker engelsk.

– Det er fair å forvente at folk betaler for deres egen vei frem, følger reglene, snakker språket og bidrar til samfunnet, sa den britiske innenriksministeren, Jacque Smith, da hun fremla planene i Underhuset, ifølge JP.dk.

Innstramningene kommer etter flere signaler fra regjeringen om at det skal fokuseres mer på felles britiske verdier. Kravet er reist blant annet etter en rekke mislykkede terrorforsøk i Storbritannia, og ikke minst etter terrorangrepet i London i juli 2005. Det påpekes videre at den massive innvandringen de siste ti år under Labour-regjeringen har gitt mange briter fornemmelsen av at den nasjonale identitet er i ferd med å forsvinne.

Omkring 1,1 milloner mennesker har fått britisk statsborgerskap under Labour. I 2006 var eksempelvis antallet av nye statsborgere fire ganger så høyt som under John Majors konservative regjering i 1996. Men selv om meningsmålinger i Storbritannia har avdekket at om lag 80 prosent av britene mener innvandringen bør begrenses optimalt, vil de nye reglene ikke nødvendigvis innebære færre innvandrere. Forskjellen vil være at nye innvandrere, som kommer utenfor EU-området, skal kunne bevise at de er klar til å bidra positivt til det britiske samfunnet – før de får britisk pass eller full tilgang til sosiale ytelser som arbeidsledighetstrygd og bostøtte.

Dette innebærer at en høyt kvalifisert innvandrer i arbeid vil kunne oppnå statsborgerskap på ett år, etter de første fem år i landet på en midlertidig oppholdstillatelse. En arbeidsløs innvandrer, som heller ikke involverer seg i frivillig arbeid i skoler, foreninger eller annen velledighet, vil kun oppnå en prøveperiode på tre år. Ved eventuell innblanding i kriminalitet, vil prøveperioden forlenges hvis ikke vedkommende vises ut.

Kravet om å bidra til de offentlige utgifter, vil være et økonomisk beløp som legges oppå dagens visumgebyr på 200 pund. Beløpet vil reguleres etter vedkommendes muligheter, hvilket tilsier at en ung arbeidsdyktig familie må betale mer enn en familie med eldre.

Kritikerne mener at dette er urettferdig, og peker på at det er især polske innvandrere som de seneste årene har lagt økt press på offentlige tjenester som skoler, sykehusplasser og lignende. Men ifølge organisajonen Migration Watch kommer 58 prosent av innvandrere til Storbritannia fra land utenfor EU.