I stedet for å iverksette konkrete tiltak på det nivået de vil fungere, lages det enorme tiltakspakker som bare har ett eneste formål, å tildekke handlingslammelsen. Handlingsplanen er et pervertert uttrykk for hvordan dette systemet fungerer. Her skal det utarbeides «veiledere», nasjonale «kompetansefunksjoner» skal komme på plass, «tverrfaglige regionale nettverks- og erfaringsutvekslingssamlinger» skal avholdes, den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i skolen skal styrkes, skolens foreldrenettverk skal aktiviseres, det skal opprettes en nasjonal rådgivningsgruppe, frivillige organisasjoner skal få støtte, regjeringen skal ta opp kjønnslemlestelse i politiske samtaler med andre land, osv. osv. i det uendelige. [ … ]Den eneste måten å finne ut av om dette skjer, og forhindre omskjæring, er å undersøke jenter i de aktuelle risikogruppene, slik det skjer med gutter. Men nettopp dette ene konkrete tiltaket, som er den eneste måten å kontrollere om loven følges, vil ikke regjeringen og diverse byråkrater innføre, åpenbart av frykt for at det skal fungere rasistisk eller diskriminerende i forhold til minoritetsgrupper. I realiteten er det omvendt: Det å unnlate å gjøre noe fordi de jentene som er i faresonen har en annen hudfarge, det er den virkelige rasismen. Det er for eksempel umulig å forestille seg at regjeringen ville komme unna med denne typen luftpolitiske tiltak hvis det var etnisk norske jenter det var snakk om.
Les hele artikkelen.HRS sender en varm hilsen til Bjørgulv Braanen, med takk for kloke ord!