Våren 2006 ble det gjennomført en større ungdomsundersøkelse kalt Ung i Oslo, 10 år etter en tilsvarende fra 1996. Alle elever i de to siste klassene på ungdomsskolen og i første klasse på videregående i Oslo har deltatt. Undersøkelsen har som målsetting å få fram noen aspekter ved de gjensidige påvirkningene og relasjonene mellom unge med norskfødte foreldre (etnisk norske) og ungdom med utenlandsfødte foreldre (førstegenerasjon eller etterkommere).
De sentrale problemstillingene omhandler blant annet andres og egen oppfatning av identitet, kulturell orientering, opplevd rasisme og diskriminering, fritidsaktiviteter, religiøse og politiske verdier, samt holdninger og forventinger om framtida.
Et av de mest slående funnene i undersøkelsen poengteres å være økningen i andelene unge med innvandrerbakgrunn som i 2006 ser seg selv som norske, sammenliknet med den tilsvarende andelen i 1996. I 1996 var det 46 prosent av ungdom med innvandrerbakgrunn født i Norge (etterkommere) som regnet seg som norske, i 2006 var tallet hele 70 prosent. For ungdom født i utlandet (førstegenerasjon) har prosentandelen som ser seg som norske økt fra 31 prosent i 1996 til vel 56 prosent i 2006.
– Disse funnene representerer en aldri så liten revolusjon i tankesett, sier forsker Viggo Vestel til NOVA.no, en av forfatterne av rapporten. – Det at en betydelig andel av de unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å identifisere seg med det større fellesskapet gjennom det å oppleve seg selv som norsk, må tolkes i retning av at kategorien «norsk» ikke lenger er like eksklusiv. Også unge med norskfødte foreldre legger i 2006 større vekt på tilknytningen til Norge og på stoltheten over å være norsk, om en sammenligner med 1996-undersøkelsen.
Samtidig kombineres dette med en sterk identifisering med foreldrenes orienteringer og identitet, noe som forskerne mener indikerer at nye former for etnisitet er i ferd med å vokse fram. Samtidig fremkommer det at også unge etniske norske i 2006 legger større vekt på tilknytningen til Norge og på stolthet ved å være norsk, sammenliknet med situasjonen ti år tidligere.
Holdningene blant etniske norske til innvandrerne, sies å være sammensatte. Likevel heter det at på tross av at en del har negative holdninger til innvandrere, har et stort flertall venner med innvandrerbakgrunn og omvendt. Det overordnede bildet peker i retning av flere og mer sammensatte vennskapsrelasjoner, for begge grupper.
Forskerne finner heller ingen forandring fra 1996 til 2006i andelen unge med innvandrerbakgrunn som rapporterer om negative eller rasistiske erfaringer.
Undersøkelsen avdekker videre at unge med innvandrerbakgrunn er langt mer religiøse enn ungdom med norsk bakgrunn, uavhengig av kjønn.
– Det er overraskende å se at andelen unge med norskfødte foreldre som ser seg selv som kristne har gått såpass kraftig ned – fra i underkant av 70 prosent i 1996 til i underkant av 54 prosent i 2006, hevder forsker Tormod Øia, den andre forfatteren. Blant disse fremstår jentene som klart mer «religiøse» enn guttene, fortsetter han.
Les sammendrag av NOVA-rapporten