Politikk

For svak medisin

Bjørgulv Braanen (bildet) skriver i dag i Klassekampens fokus-spalte om hvordan venstresiden skal kunne overvinne utfordringen fra høyrepopulismen. Løsningen, slik vi forstår Braanens forslag, ligger, på den ene side, i å ta de sosiale problemene som følger av innvandringen på alvor, men, på den annen side, i ikke å omtale disse som kulturproblemer, men som rene sosiale og politiske problemer. – Beklager Braanen, men dette vil neppe være nok.

Jens Tomas Anfindsen, HRS

Denne resepten vil neppe kunne demme opp for den folkelige
frustrasjon over multikulturalismens konsekevenser, på sikt, eller oppløse de årsaker som nærer den.

Hvis Europas befolkninger opplever sterkt forverrede levekår,
og hvis de samtidig vet eller tror at dette i stor grad er forårsaket av
nærværet av (enkelte av) de nye innvandrergruppene i landet deres, da er det
duket for høyrepopulistisk nasjonalisme og for mye bråk – et langt ifra usannsynlig scenario for Europa i de neste årtier, særlig dersom det
skulle komme økonomiske nedgangstider.

Nå er det positivt at Braanen ser nødvendigheten av å ta
folkelig frustrasjon på alvor, og av nødvendigheten av å erkjenne og diskutere
de sosiale og samfunnsmessige problemer som innvandringen medfører, spesielt
for de svakest bemidlede i samfunnet. Imidlertid virker det fryktelig naivt å
tro at disse problemene skal kunne erkjennes i sin bredde eller løses overhode, uten å ta kulturelle faktorer med i betraktningen.

Mange innvandrergrupper i Europa utgjør ikke noe
samfunnsproblem i det hele tatt, men er tvert imot en berikelse for de landene
de er kommet til. Andre grupper, derimot, ser ut til å skape problemer uansett
hvor i Europa de har slått seg ned, og når vi analyserer de problemene disse
gruppene selv erfarer og selv skaper, ser vi at de ikke kan forklares som
underklassefenomener i noen vanlig, sosio-økonomisk forstand av begrepet, men
at de tvert imot ser ut til å være forårsaket av et knippe kulturbetingete
atferdsdisposisjoner som disse gruppene bærer med seg, dels knyttet til nasjonal
og etnisk kultur, dels knyttet til religiøs kultur.

Kjønnslemlestelse,
kvinneforakt og kvinnevold er ett slikt problemkompleks (selv om kvinnevold og kvinneforakt
ser ut til å dukke opp nærmest overalt hvor det finnes menn, er det også
tydelig at enkelte kulturer er svært mye hardere belastet med dette enn andre,
og at enkelte kulturer til og med har normative mekanismer som opprettholder uvesenet). Æresbasert etikk, med tilhørende hevn- og æresvold, æresdrap og æresvoldtekt,
er et annet slikt problemkompleks, og religiøs herrefolksmentalitet og isolasjonisme et tredje.

Sosialismen og venstresiden har egentlig, skulle man tro, de nødvendige, ideologiske
forutsetningene på plass til å kunne erkjenne og håndtere disse utfordringene,
forutsatt at man betrakter nasjonen som den naturlige ramme rundt demokratiet,
og borgeres plikter og rettigheter; dersom man prioriterer egen nasjon først,
og verden for øvrig dernest. Den rådende globalsosialisme, derimot, som vil
påta seg å løse verdens problemer uten å differensiere mellom eget folk og
andre folk
, synes å stå maktesløs – på sett og vis helt aningsløs – i møte
med de etiske utfordringer som ikke-bærekraftig innvandring medfører. Paradoksalt
nok kan derfor globalsosialismen i vår tid vise seg å bli et enda mer inhumant og
blodig eksperiment enn det nasjonalsosialismen var i sin tid.

Hvis man ønsker å
unngå de katastrofale følger globalsosialismen ser ut til å medføre, vil det ikke være nok å bare snakke om den europeiske utfordring i
vanlige termer av ”sosiale og politiske problemer”. Den kulturelle, den etniske,
den nasjonale og den religiøse dimensjon, minst, må også tas med i betraktning.