Politikk

Tyskland vakler

Det nye årets første arbeidsdager brakte to dystre meldinger fra Tyskland. Meldinger som forteller om et land som, på tross av å ha fått fart på industrien igjen, rystes av en sosial krise av skremmende proporsjoner. Det handler om demografi og kriminalitet.

Denne artikkelen parallellpubliseres i Norge IDAG nr. 3, 2008Jens Tomas Anfindsen, HRS

Halvert befolkning
Den ene nyheten handler om Tysklands
dramatiske befolkningsnedgang
. Forskningsorganisasjonen Nordic Fertility
Society (NFS) kunne, første uken i januar, fremlegge tall som viser at den
gjennomsnittlige befolkningsveksten i Europa ligger på et kritisk lavt nivå. Konkret
forventer NFS-forskerne at Tysklands befolkning vil halveres i løpet av de
neste 44 årene, og dét på tross av innvandringen. Selve den etnisk tyske
befolkningen vil altså mer enn halveres. En tilsvarende utvikling
forventes også i Østerrike, Spania, Helles og Italia, og vil ifølge NFS føre
til ”store og alvorlige endringer” i disse samfunnene.

Nå er meldingen om Tysklands begredelige, demografiske
tilstand for så vidt ingen nyhet. Det har vært sendt ut varskurop om utviklingen
på dette feltet i en årrekke allerede. Med 1,4 barn i gjennomsnitt per kvinne
de siste tretti årene, har Tyskland lenge innehatt jumboplassen for Europas
fertilitetsrate (selv om den Tsjekkiske republikk nå har overtatt rollen). Demografi
har da også med god grunn rykket inn i sentrum av den offentlige debatt i
Tyskland. Like fullt, NFS-forskernes forventing om en halvering av den tyske befolkningen innen 44 år, er betydelig
lavere enn de tallene Tysklands offisielle statistikkbyrå hittil har operert
med, og tegner et dystert bilde for denne nasjonens fremtid.

Tysklands befolkningsnedgang vil få omfattende og
omveltende konsekvenser så vel for landets industrielle konkurranseevne og
velferdssystem, som for det sivile samfunn og nasjonens sammenhengskraft.

Anarkistisk ungdomskultur
Den andre nyheten handler om ungdomskriminalitet og gatevold. Den 2. januar
talte forbundskansler Angela Merkel for den tyske Bundestag og oppfordret til ”ro
og sindighet etter flere grove
voldstilfeller i Tyskland i det siste
.”

Det hadde hun god grunn til å gjøre. I løpet av bare de
seneste månedene har Tyskland blitt rystet av en rekke grove voldsepisoder der
grupper av ungdommer har utøvet rå og tilsynelatende blind og uprovosert vold.
Man snakker om en bølge av ungdomsvold. I flere større byer gjorde ungdom
regelrett opprør
nyttårsaften
og gikk til angrep på politiet. I Leipzig angrep en
ungdomsgruppe på rundt 350 venstreekstremister politiet med raketter og flasker
mens de skjulte seg bak improviserte gatebarrikader. 46 politifolk ble skadet i
sammenstøtene. I Magdeburg ble to bytrikker kapret av anarkister (også kalt ”antirasister”)
og trikkeførerne påført alvorlige skader.

Men voldsangrep mot politi, offentlige tjenestemenn eller
offentlig eiendom begrenser seg ikke bare til festelige anledninger. I flere av
de større byene i Tyskland opplever politiet stadig vekk at berusede og
aggressive ungdommer strømmer til og går til angrep på tjenestemenn eller
politibiler når politifolkene forsøker å gjøre jobben sin.

Fra flere politiske partier, både i og utenfor regjering, kommer det nå krav
om at noe må gjøres – og det raskt. Tyskland har en spesiell straffelovgivning
som tilsier at ungdom opp til 21 år skal få flere sjanser før de dømmes til
ubetingede fengselstraffer. I behandlingen av ungdomskriminalitet legges det
altså større vekt på vekt på sosiale tiltak og rehabilitering av forbryteren enn
på hensynet til å beskytte offentligheten mot vold. Nå får både sosialarbeidere
og dommere kritikk for å «dille og dalle» med kriminelle ungdommer. ”Slutt
med kosepedagogikken!” lyder som et gjennomgangskrav – også fra partier som
tidligere har vært mer kjent for snillisme enn for faste grenser, slik som det
kristeligdemokratiske CDU.

Fra sosialistisk hold pareres det med at kravet om strengere straffer er
”populistisk”.

Innvandrere overrepresentert
Tre grupperinger utmerker seg i voldsbølgen, nemlig høyreekstreme,
venstreekstreme og innvandrerungdom. Tradisjonelt er det de høyreekstreme
gruppenes voldsbruk som mest konsekvent bekjempes og fordømmes i Tyskland. I
2007 opplevde Tyskland en uhyggelig økning i antallet rasistisk motiverte
voldsangrep, og fra hele det politiske spektrum har det da også blitt erklært nulltoleranse
mot rasisme. Som så mange ganger før, manes det også nå til ”kamp mot
høyrekreftene”.

Når det gjelder venstreekstrem vold, har fordømmelsen tradisjonelt sett vært
betydelig mindre kategorisk. Venstreekstreme miljøer er ofte tilknyttet
organisasjoner eller kulturhus som mottar offentlig støtte for drive såkalt ”antirasistisk”
ungdomsarbeid, og det politiske etablissementet har nok hatt en tendens til å
se gjennom fingrene med voldsbruk fra disse gruppene. I løpet av det siste året
er det imidlertid blitt stadig tydeligere for stadig flere at den såkalt
antifascistiske ungdomsbevegelsen borger for et betydelig voldspotensial.

At mørkhudet innvandrerungdom kan stå bak rasistisk motiverte voldsangrep
mot tyskere, derimot, dét er en mulighet som den tyske offentlighet, tilsynelatende,
knapt nok har vurdert. Tysk kriminologi har ikke engang noe vokabular for å
overvåke eller beskrive denne type rasisme. Hvite tyskeres vold mot mørkhudede
registreres som overgrep med ”ausländerfeindlicher Hintergrund” – altså handlinger
som er begått med fremmedfiendtlighet som motiv. Noen kriminologisk
kategori for voldsovergrep med ”deutschfeindlicher Hintergrund”, handlinger
begått med tyskerfiendtlige motiver, finnes derimot ikke.

Men mye tyder på at nettopp dette siste er en høyst relevant voldskategori. Det
viser seg
at tysk minoritetsungdom, generelt, er helt ekstremt
overrepresentert
innen kriminalitetsstatistikken for vold. Innvandrernes
vold rammer rimeligvis alle slags etniske grupperinger, men det kan se ut til
at hvite tyskere uforholdsmessig ofte er deres ofre. Selv om det ikke finnes
statistikk som måler presis hvor ofte minoritetsungdommens vold rammer hvite
tyskere, kan hvem som helst forsikre seg om at fenomenet er omfattende
simpelthen bare ved å følge nyhetsbildet. Innvandrervolden representerer en
stadig mer påtrengende virkelighet som det blir stadig vanskeligere å fortrenge
eller bortforklare. Innvandrervolden manifesterer seg i skolegårdene, i
bybildet og overfor offentlige tjenestemenn på en måte som ikke lenger lar seg
skjule. Dessuten har det vokst frem innvandrergettoer i en rekke av Tysklands
storbyer, der jungelsens lov regjerer – eller kanskje snarere, der lovløsheten
hersker.

Nytt debattklima
Diskusjonene om hva det er som foregår, har nå så smått begynt å komme i gang. Året
2008 har sett en debatt om innvandrerkultur og innvandrervold som for kort tid
tilbake ville ha vært helt utenkelig i Tyskland. Den politisk-korrekt sensur er
i ferd med å miste det mentale strupetaket på offentligheten. Selve utløseren for
den nye debatten et tilfelle der en pensjonert rektor nær ved ble drept av to innvandrerungdommer
på en t-banestasjon i München. Årsak: Han hadde sagt til dem at det ikke var
lov å røyke på T-banen. En 20-30 tilskuere sto apatisk og så på at den eldre
mannen ble banket opp.

Opptrinnet der to de to innvandrerne dytter den eldre mannen overende og
sparker ham vilt mens han ligger på bakken, ble tatt opp av et
overvåkningskamera. Videoen,
som er av høy kvalitet og som viser overgrepet i nådeløs klarhet, er siden blitt
spilt talløse ganger på tysk fjernsyn. En pikant detalj som gjør filmopptaket spesielt
interessant, er at hovedgjerningsmannen, tyrkeren Serkan A. (20), skriker ”Scheiss-deutscher”
– ”dritt-tysker” – mens han sparker løs på offeret. Utsagnet røper en
urovekkende, rasistisk motivasjon bak overfallet, og har ikke gått upåaktet hen
blant tyskere. Videoen har sjokkert en hel nasjon.

Vil staten beskytte folket?

Den tyske debatten har slått inn på et nytt spor, men
fordomsfri debatt og opplyst analyse vil ikke alene kunne sette den tyske skuta
på rett kjøl. På lengre sikt er det vanskelig å se hvordan Tyskland i det hele tatt skal
kunne reddes fra demografisk havari, med påfølgende stagnasjon innen nær sagt
alle samfunnsområder. På kort sikt står det imidlertid om rudimentær lov og
orden, om sosial sammenhengskraft og om fredelige relasjoner mellom ulike
etniske grupper. Så lenge tyske myndigheter ikke makter å beskytte sine egne
borgere mot anarkistisk ungdomsvold, og så lenge politisk korrekthet hindrer
politikere og offentlige institusjoner fra å slå ned på den omfattende
voldsbruken etniske tyskere utsettes for fra minoritetsungdom, så lenge vil
rasismen tilta og Tysklands destruktive voldsspiral akselerere.