Islam

Hver sjette konvertitt er mot demokrati

Hver sjette danske konvertitt mener at demokrati og islam ikke kan forenes, og at samfunnet skal styres av islam. Svært mange av konvertittene tilhører den politiske venstresiden. Dette viser en undersøkelse blant ca 130 konvertitter. Det anslås at rundt 4.000 personer i Danmark har konvertert til islam. Og tallet er økende.

De er født i Danmark, har
gått i dansk skole, og de har lært om parlamentarisme. Likevel mener hver sjette
konvertitt at samfunnet skal styres av islam. Og halvparten mener at
islam og demokrati ikke er forenelig, og at islam derfor skal være den styrende
ideologien i samfunnet. Dette kunne Nyhedsavisen melde 20. desember 2007, basert
på opplysninger som fremkommer i boken ”Nye muslimer i Danmark”. En av forfatterne av
boken, religionshistoriker Kate Østergaard, mener det ligger et snev
av protest i å mene at islam og demokrati ikke kan forenes.

– Nogle
af de danske konvertitter har behov for at markere, at de nu er blevet muslimer
og har valgt noget anderledes. For nogle ligger der en snert af protest i at
sige, at man ikke mener, at islam og demokrati kan forenes, siger Kate
Østergaard, der er religionshistoriker på Københavns Universitet og medforfatter
til bogen.

Eller som en konvertitt sier
i boken:

– Vi har vores lovgivning
direkte fra Gud. I et demokrati er det jo sådan noget klip en hæl og hug en
tå.

Faktisk mener halvdelen af
konvertitterne, at islam skal styre samfundet. Men det er ikke dem alle, der
også er imod demokratiet. Knap halvdelen mener nemlig, at demokrati er et
islamisk princip, og at man derfor godt kan have et islamisk samfund, der bygger
på eller har elementer af demokrati.

Ifølge Kate Østergaard
hentyder mange til, at islam ligesom demokratiet lægger vægt på lighed og
respekt for de svages rettigheder. Samtidig henviser de også til begrebet
‘shura’, der betyder rådslagning og er en slags parallel til en folkeafstemning.

Eksempelvis står der i
skildringerne af Muhammeds liv, at han ved en lejlighed lod folket beslutte, om
man skulle gå i krig mod nabostaten, forklarer imam Abdul Wahid Pedersen, der
selv er konvertit.

– Jeg er også af den
opfattelse, at demokrati og islam kan forenes. Havde du spurgt mig for 20 år
siden, havde jeg måske ment noget andet. Man kan godt forestille sig en islamisk
stat, hvor lederen er valgt af folket, og hvor der afholdes folkeafstemninger,
siger Abdul Wahid Pedersen.

Men tross motviljen mot
demokrati blant en god del konvertitter, mener likevel 88 prosent av dem at man bør delta i demokratiet når
man
først
lever i et land med folkestyre.

– Det viser lidt den
dobbelthed, der præger konvertitterne. De bor i Danmark og respekterer den
danske styreform, selvom nogle af dem godt kan have andre forestillinger om,
hvordan samfundet burde indrettes, siger antropolog Tina Gudrun Jensen, der er
medforfatter til bogen

– Modstanden mod demokrati
hænger for nogle sammen med, at de generelt er kritiske over for det moderne
kapitalistiske og materialistiske samfund, som undertrykker og leder til et
moralsk forfald med eksempelvis pornografi og skilsmisser, siger
hun.

– Det er egentlig de samme
holdninger, man så hos venstreorienterede grupper i 60’erne og 70’erne. Og
faktisk er mange konvertitter meget venstreorienterede, siger Tina Gudrun
Jensen.