Integrering og integreringspolitikk

Barnas fritid er i moskeen

Pakistanske og somaliske barn tilbringer mangfoldige timer ukentlig i moskeen på koranskole. Flere enn hvert tredje barn mellom seks og ni år som har pakistansk bakgrunn, går daglig på koranskole. Dette kommer frem i en ny Fafo-rapport.

Rapporten fra Fafo viser at en høyere andel barn med pakistansk eller somalisk bakgrunn har lite vennekontakt og ikke er med i organisasjoner enn blant etnisk norske barn. Ett av ti barn med foreldre fra Pakistan eller Somalia besøker verken venner eller er med i organiserte aktiviteter. Forsker Hanne Kavli mener funnene er bekymringsfulle. Til Dagsavisen sier hun at «det er viktig å ha felles sosiale arenaer for barn med minoritets- og majoritetsbakgrunn. De lærer hverandre å kjenne på andre måter enn i skolen og lærer andre måter å tenke og vurdere på som forhåpentlig bidrar til større gjensidig toleranse.»

Dårlig økonomi, utestengning og stadig flytting er andre årsaker til at barn ikke er med i organisasjoner og har lite vennekontakt, ifølge Kavli. Særlig somaliske familier flytter hyppig og ofte ufrivillig.

Barn som er lite sammen med venner, har ofte også foreldre med lite vennekontakt, viser rapporten. Hvis foreldrene klarer seg godt i Norge og kan språket, er det større sjanse for at barna er med på organiserte aktiviteter enn ellers. Da klarer foreldrene lettere å orientere seg i fritidstilbudene, mener Kavli.

Hvis familien er den eneste sosiale arenaen de har ved siden av skolen, er disse barna ganske sårbare for konflikter i familien.

Nettopp mangel på sosialisering inn i det norske samfunnet og prioritering av koranen, kan nok være en sentral årsak til hvorfor det går så dårlig med en del innvandrerbarn på skolen. Internasjonale skoleundersøkelsene som er offentliggjort i høst, avslører et stort gap mellom elever som har norske foreldre og elever med utenlandske foreldre, melder Aftenposten.no

Forskjellen i prestasjoner mellom norske elever med norske foreldre og elever med to utenlandskfødte foreldre tilsvarer to skoleår, sier forsker Astrid Roe.

Men forskerne har ikke svar på hvorfor barn med innvandrerbakgrunn sakker akterut.

Roe jobber ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo og er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene i PISA-prosjektet. PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal og standardisert undersøkelse som skal måle 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2006, fokuserte på naturfagkunnskaper. 57 land var med og Norge havnet på 33.-plass. Øverst på lista troner Finland, fulgt av Hongkong med Canada på tredje.

HRS antar at svært mange av barna i Norge med innvandrerbakgrunn som faller gjennom i skolen, har en marginalisert hjemmearbeidene mor. Det hadde vært svært interessant om myndighetene grep fatt i hypotesen vår, og satte forskere på jobben med å kartlegge om denne hypotesen stemmer eller ei.