Politikk

Avnasjonalisering

Skolen må avnasjonalisere barna. Det må bli et mål for den allmenne dannelsen gjennom skoleverket å sette elevene i stand til å avvise de atferdsmessige krav som følger av det å leve i et bestemt kulturelt, sosialt eller økonomisk fellesskap. Det hevder Anette Haaber Ihle fra Københavns Universitet i en ny rapport.

Jens Tomas Anfindsen, HRS

Verden er
urettferdig. I enkelte land er enkelte folk i flertall, samtidig som de også
har en etnisk og kulturell tilhørighet til landets tradisjonelle
nasjonalkultur. Dette medfører uvegerlig at disse får en form for
flertallshegemonisk makt over kulturen i det samfunnet de lever. Baksiden av
medaljen er at etniske minoriteter da får mindre makt over nasjonalkulturen enn
det majoriteten har. Det er urettferdig.

Historieprofessor
Knut Kjeldstadli bekymrer seg over verdens urettferdighet. På side 3 i
dagens Klassekampen beklager han at nordmenn har slik en dominerende
posisjon ved norske universiteter. I kampen for ”det nye Norge” gjelder det nå å
bryte det vestlige, hvite hegemoniet innen norsk akademia.

Men der
Kjeldstadli og andre bare beskriver problemene, ser Anette Haaber Ihle (Ph.D.),
fra ”Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier” ved Københavns
Universitet, løsninger. Hun har nettopp publisert rapporten Magt,
Medborgerskab og Muslimske Friskoler i Danmark: Traditioner, idealer og
politikker
(Københavns
Universitet, 2007). Denne rapporten inneholder friske ansatser til en helt ny
samfunnsorden der ingen har mer kulturell makt enn andre.

Ifølge
Haaber Ihle er det maktpåliggende at flertallshegemoniets kulturelle og
verdimessige dominans i samfunnet brytes. Noe annet vil jo være urettferdig for
dem som sverger til normer og verdier som sågar fordømmes som uetiske og destruktive
i den danske kulturen, tradisjonelt sett. Så for å fravriste danskene makt over
den verdimessige kulturarv som (uvegerlig) har satt sitt preg på det danske samfunnet
opp igjennom årene, er det nødvendig å tilføre de etniske minoritetene mer
kulturell makt. Men siden disse nettopp mangler kulturell definisjonsmakt i
utgangspunktet, trenger de hjelp – empowerment – fra samfunnet. Hele
samfunnet må på sett og vis reformeres slik at de som har mye makt får mindre
og de som har lite makt får mer. Samfunnet må struktureres slik at det sikrer maktegalitet
for alle individer, grupper og kulturer i samfunnet.

Det er her
Haaber Ihles radikale idéer kommer inn i bildet. Helt konkret foreslår Haaber
Ihle at samfunnet påtar seg oppgaven med å oppdra samfunnsborgere som ikke
aksepterer noen som helst sosiale eller kulturelle atferdsmessige krav som
måtte ha opphav i en tradisjonell, nasjonal fellesskapskultur. Hun skriver:

I lyset af den multikulturelle virkelighed
er det hensigtsmæssigt, at målet med den almene dannelse defineres som at lære
eleverne at anerkende, at enhver borger har personlig ret og pligt til at betvivle enhver national forestilling, der måtte herske, – at
stille eleverne fri til at stille spørgsmål ved enhver given civil kultur, at
gøre eleverne i stand til at afvise de adfærdsmæssige krav, der måtte følge af
at leve i et vist kulturelt, socialt eller økonomisk fællesskab og at gøre
eleverne motiveret til, til stadighed, at engagere sig i at reformere de samfundsmæssige
kategorier.

Magt, Medborgerskab og Muslimske Friskoler i Danmark, s. 27

Barneoppdragelsen,
ja, der har vi det! Skal vi sikre dannelsen av et maktegalitært samfunn, kommer vi nok ikke utenom samfunnsmessig kontroll over borgernes dannelse. Barneoppdragelsen er i denne sammenheng altfor viktig til å kunne overlates
til foreldre eller tradisjonelle, nasjonale verdifellesskap. Skal det bli sving
på den nye verdensorden, må den maktegalitære ideologien gjennomsyre alle
samfunnets institusjoner. Da kommer vi nok ikke utenom at de statlige
institusjonene selv – institusjoner som er lutret i maktegalitetens syrebad
slik at alle svake grupper er like sterkt representert i dem og har like mye
makt over dem som alle sterke grupper, vel og merke – må ta styring over
utviklingens gang.

Haaber Ihle har levert et viktig bidrag til forståelsen av
hvordan en maktegalitær samfunnsorden så smått kan settes ut i livet. Mange flere og
langt mer radiakale tiltak vil nok være påkrevet dersom den maktegalitære
ideologien skal kunne realiseres fullt ut, men Haaber Ihle har i det minste beskrevet
en ansats, en begynnelse.

Så får vi se, da, vi her på apeberget, om det vil bli godt å være norsk i det
avnasjonaliserte Danmark.