Æresdrap og æresrelatert vold

Kampen mot æresrelatert vold

I Sverige avholdes i dag en minnemarkering av det såkalte æresdrapet på Abbas Rezai. Foreningen Glöm Aldrig Pela och Fadime ved Sara Mohammad er en av de som står på barrikaden i Sverige mot æresrelatert vold.

Foreningen Glöm Aldrig Pela och Fadime vil heller ikke glemme æresdrapet av den 20-årige asylsøkeren Abbas Rezai i Sverige. Og Sara Mohammad står på for at vi aldri skal glemme.

Sara Mohammad ble selv kjønnslemlestet som 6-åring, og da hun nektet å gifte seg med familiens utvalgte, satte hennes bror geværet mot hennes hode. Hun rømte, og har siden kjempet for kvinners frihet og rettigheter.

Kampen handler mye om seksualitet. For familiens og slektens ære er sterkt bundet til kvinners seksualitet. Å bryte med familien betyr å ta avstand fra hundretalls slektninger, en helt klan og i de fleste tilfeller bli uten beskyttelse, fordømt og forfulgt. Dette har Sara Mohammad i årevis prøvd å forklare svenske myndigheter. Men veien er lang.

Sara Mohmmad er vokst opp i Suleymani i irakiske Kurdistan. Hun innså tidlig at kvinners vilkår var annerledes enn menns. Hun hadde tre søstere, og to brødre. Brødrene var satt til å passe på søstrene, noe Sara aldri ble komfortabel med. For å få lov til å gå på videregående skole, måtte Sara ta på seg hijab. Men da ekteskapet ble tvunget på henne, fikk hun nok. Tilslørt av en chador stakk hun av under fredagsbønnen, med hjelp fra en kvinelig slektning. Senere kom hun til Arbil og Basra, utdannet seg til reseptar og arbeidet ved et apotek i Bagdad. I 1993 kom hun til Sverige.

Etter at hun kom til Sverige har hun engasjert seg for sine medsøstere. Hun har blant annet skrevet protestbrev til ledelsen i de kurdiske partiene PDK och PUK. Hun har også skrevet brev til Saddam Hussein for å støtte kvinneorganisasjoner i hjemlandet blant annet med en dokumentarfilm. I tillegg har hun jobbet opp mot svenske myndigheter.

Såkalt æresrelatert vold og æresdrap ble for alvor satt på den offentlige agendaen i Sverige da Sara (15) i Umeå ble myrdet av sin bror og søskenbarn i 1996. Neste sak som vakte stor oppmerksomhet kom sommeren 1999. Da ble Pela Atroshi myrdet av slektninger under ett besøk i kurdiske Dahouk. Saken fikk stor oppmeksomhet da søsteren lyktes i å alarmere svenske myndigheter og onkelen ble pågrepet og aken ført for svensk rett. I 2001 ble han dømt til livsvarig fengsel. Året etter, i januar 2002, ble Fadime Sahindal skutt og drept av sin far.

Sara Mohmmad er kritisk til at myndighetene godtar at barns grunnleggende rettigheter ofres:

Många svenskar vågar inte ta frågan på allvar och faller undan för kulturella och religiösa uttryck.

Derfor er hun også kritisk til at det tillates at barn bærer hijab, og hun er skeptisk til religiøse friskoler, som hun mener forsterker segregeringen.

Etter drapet på Abbas Rezai i 2005 er prosjektet Abbas Brødre opprettet, for at også unge gutter og menn i alderen 13 til 25 år skal få støtte og råd i spørsmål som omhandler æresproblematikken.

Men Sara Mohammad mener at selv om bevisstheten omring æresproblematikken de siste årene har økt, så gjenstår mye arbeid for at samfunnet skal forstå den utsatthet som mange ungdommer tvinges til å leve med, sier hun til ST.nu