Av Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS
Under stjernehimmelen på den arabiske halvøyen i år 620, får en person ved navnet Muhammed en drøm. Muhammed ser en mann komme mot ham bærende på et jentebarn innhyllet i en bylt med silke. Mannen sier: ”Dette er din hustru, så avdekk henne.” Den 50 år gamle Muhammed løfter på silken og den seks år gamle Aisha åpenbares, datteren til Muhammeds følgesvenn Abu Bakr. Muhammed vet godt at Abu Bakr har lovet bort lille Aisha til sønnen til en annen mann, Mutim. Muhammed sier til seg selv: ”Hvis dette er Guds vilje, så vil Han la det skje.” Noen netter senere besøker en engel Muhammed i hans drømmer. Engelen bærer den samme bylten med silke. Denne gangen er det Muhammed som ber om å få åpenbart hva bylten skjuler. ”Vis meg,” sier Muhammed til engelen. Engelen løfter på silken, og der igjen er lille Aisha, og igjen sier Muhammed: ”Hvis dette er Guds vilje, så vil Han la det skje.”Muhammed forteller ingen om sine drømmer dette året etter Sorgens år, året da hans første hustru gjennom 25 år, Khadija, døde. Muhammed er enslig nå, og hustruen til en nær venn av ham, Khawlah, har siden Khadijas bortgang sørget for husholdet. En dag foreslår Khawlah at Muhammed ekter en ny hustru. Muhammed spør henne om hun har noen bestemt kvinne i tankene. Khawlah peker på to kandidater. Den første hun nevner er Aisha, datteren til Abu Bakr. Den andre er en 30 år gammel enke, Sawdah. Muhammed ber Khawlah arrangere ekteskap med dem begge. ”Jeg står til din disposisjon, Guds budbringer,” svarer Sadwah på frieriet. Muhammed oppsøker Abu Bakr og ber om Aishas hånd. ”Men jeg er som en bror til deg,” sier Abu Bakr overrasket, for på den arabiske halvøyen den gang anså menn som var svært nære venner hverandre for brødre, og en bror kunne ikke gi sin egen datter for ekteskap til en annen bror. ”Du er min bror i Guds religion og i Hans bok, og Aisha er således lovlig for meg,” svarer Muhammed. Abu Bakr oppsøker Mutim, far til sønnen Aisha er lovet bort til. Mutim bøyer seg umiddelbart for Abu Bakrs budskap om at ekteskapsavtalen med Mutims sønn og Abu Bakrs lille datter Aisha må oppheves. Noen måneder senere står Aisha brud for Muhammed, det vil si hun giftes bort uten selv å være til stede, ei heller er hun vitende om ekteskapet. Først en dag da Aisha leker i gaten sammen med andre barn, får hun en anelse av sin nye status. Aishas mor henter henne hjem, med beskjed om at hun ikke lenger får leke i gaten. Jo, hun skal fortsatt få leke med både dukkene sine og vennene sine, men kun i bakgården, skjermet for utenforstående. Aishas liv endrer seg således lite. Hun og vennene fortsetter med lekene sine skjult for fremmede i bakgården de neste tre årene. Ni år gamle Aisha er bemerkelsesverdig vakker. Ikke til å undres over. Hennes far Abu Bakrs ansiktstrekk er renskårede, hennes mor er i følge Muhammed like vakker som jomfruene i Paradis: ”De av dere som undrer dere over hvordan en jomfru i Paradis ser ut, ta et blikk på Aishas mor.” Aisha er både nær og kjær for Muhammed. Hun er på sin side blitt vant med å se han nesten daglig, og gjennom sine foreldres beundring og kjærlighet for Muhammed, er Aisha fortalt at Muhammed er Guds budbringer. Uten at Aisha forstår det, gjøres det nærmest uunnselige forberedelser til bryllup. En dag henter moren henne under lek på en huske sammen med en venninne. Aisha blir pyntet med en kjole i røde striper og gjøres klar til vielse. Hun følges til Muhammeds nybygde hus der han allerede bor sammen med Sawdah. Muhammed tar i mot Aisha inne i huset. Smilende bivåner Muhammed Aisha mens hennes lange vakre hår børstes og hennes ansikt og kropp pyntes med smykker. Vielsen mellom den 53 år gamle Muhammed og ni år gamle Aisha er ingen storslagen fest som var vanlig når et par ble smidd i hymnens lenker på den arabiske halvøyen på 600-tallet. Vielsen er enkel og sparsom. En bolle melk bringes til Muhammed som tar en slurk. Muhammed byr så Aisha på en smak av den samme melkebollen. Den lille og skye jenta avslår, men lydig gir hun raskt etter for Muhammeds press og drikker av bollen han rekker mot henne. Aisha gir så melkebollen videre til sin søster som sitter ved hennes side. Søsteren tar også en slurk av melkebollen. Bollen rekkes videre til de andre bryllupsgjestene, og når alle gjestene har tatt en slurk hver av bollen, forlater de huset slik at brudgommen og bruden får være alene og fullbyrde ekteskapet i tråd med de religiøse etikettene.Som medhustruen Sadwah, fikk Aisha sitt eget rom i Muhammeds nybygde hus. Hun fortsatte å leke med dukkene og venninne sine i Muhammeds hus. Også Muhammed lekte med Aisha og dukkene hennes. Å leke med dukker og andre billedfigur var religiøst forbudt, men Muhammed lot Aisha få lov fordi hun fremdeles var et barn som ikke hadde kommet i puberteten (1).Og nettopp at Aisha var en barnebrud, reflekteres i Koranen. Om regler for skilsmisse sier Koranen (65:4) dette: For dem av deres hustruer som har avskrevet menstruasjonen, om dere er i tvil, så er ventetiden tre måneder, og også for dem som ennå ikke har menstruert.Etter at Ayatollah Khomeini gjennomførte verdens første islamske revolusjon i 1979, innførte den lærde mannen ni år som ekteskapsalder for Irans jenter. Khomeini fulgte islams og således hele menneskehetens fremste eksempel, Muhammed, sine handlinger. Muhammed som i følge islam skal ha hatt den beste evnen til å skille mellom rett og galt. Muhammed, etikkens høyborg. Muhammed som det mennesket som har utført de mest ærbare handlingene. Muhammed som det beste mennesket som har levd noensinne. Nettopp derfor er Muhammed et av de mest populære navnene på nyfødte muslimske guttebarn, også i dagens København, Malmö og Oslo
Seksuell privatisering av kvinnen
(…) Hvor ofte fremsettes ikke påstanden om at gjennom islam ble kvinnene løftet opp, at de (endelig) fikk rettigheter? At islam ga jenter og kvinner respekt og verdighet? En mer levende livsløgn verserer knapt i dagens verden.To klassiske eksempler for å understøtte dogmene er disse: Muhammed stoppet skikken med å begrave jentebarn levende. Vel, var nå denne skikkeen så utbredt? Nei, sier historiske kilder. Og var det i seg selv revolusjonerende barmhjertig at en som kalte seg profet sa nei til en slik barbarisk skikk? Neste eksempel det vises til er at Muhammed ga kvinner arverett. Ja, de fikk arverett, halvparten av mannen, og i en rekke andre sammenhenger ned til en sjettedel og åttendedel. Var nå dette så revolusjonerende? Løftet dette opp kvinnene eller befestet det tvert om hennes mindreverdige posisjon.Kanskje det største tilbakeslaget for kvinnene på den arabiske halvøyen for rundt 1400 år siden, var Muhammeds seksuelle privatisering av henne. Hun ble en ren handelsvare med betydelige religiøst funderte begrensninger i det daglige livet. Før Muhammeds islamprosjekt var kvinners seksuelle frihet av en annen verden enn i noe muslimsk land i dagens verden. Hun kunne ha flere menn. Hun kunne selv peke ut den mannen hun mente var best egnet til å være far til sitt avkom. På denne tiden kom og gikk mennene med handelskaravaner. Seksuell kontroll av kvinnene var derfor så godt som umulig. Kvinnene gikk fritt inn i ekteskap, og fritt ut av ekteskap. Stammelederne sørget for kvinner og barns ve og vel, både materielt og i form av beskyttelse. Det var ingen ektemann som stod ved kvinnens side med påbud og forbud i hennes liv. Kvinnen var en fri del av et kollektiv. I samme tidsepoke som Muhammed startet sin misjonering blant de hedenske beduinene, gjennomgikk befolkningen på den arabiske halvøyen sosiale endringer som skapte uro og bekymring. Økende velstand grunnet blomstrende handel førte til at stammelederne begynte å forsømme sine plikter som velgjørere og beskyttere. Deres begjær etter å berike seg selv gikk særlig på bekostning av kvinner og barn. Hvordan sørge for at stammeledere og andre menn kan berike seg – og samtidig skape sosial ro og orden? Det er her Muhammed kommer med sitt prosjekt; etablering av familien, en ny og ukjent idé for de arabiske beduinene.Muhammed gikk detaljert til verks. Det sentrale var å sørge for at mannen med optimal sikkerhet kunne vite at hans avkom virkelig var hans kjødelige avkom. Hvorfor? Med den økende rikdommen var det avgjørende for mannen å sikre at arven hans tilkom hans biologiske barn. Farskapet måtte reguleres. Muhammed innførte derfor et absolutt forbud mot sex utenfor ekteskap. I tillegg måtte kvinnen ved skilsmisse eller ved ektemannens bortgang vente i en periode på fire måneder og ti dager, såkalt idda, før hun kunne gifte seg igjen. Slik ble det avklart hvorvidt hun var gravid eller ei, og hvem som eventuelt var fosterets far (2). Og slik ble den muslimske kvinnen privatisert seksuelt.
Den sataniske kvinnen
(…) Muhammeds tillit til kvinner, både moralsk og intellektuelt, må kunne sies å være svært frynsete. Kvinnen er en notorisk sviker, utakknemlig, grådig, og umettelig hva gjelder begjær. En mengde hadith (Muhammeds utsagn), viser i klartekst Muhammeds kvinnesyn og hennes religiøst definerte underordnede posisjon. Her er noen utvalgte hadith:
• Et folk vil aldri oppleve suksess hvis det betror seg til en kvinne.• Hvis noe er et vondt varsel, er det et hus, en kvinne og en hest.• En kvinne skal aldri si nei til mannen sin, om det så er på en kamelsadel.• Hvis det hadde stått til meg å beordre noen til å kaste seg til marken for noen andre enn Gud, ville jeg sannelig ha beordret kvinnene til å kaste seg til marken for mennene sine. (…) En kvinne kan ikke oppfylle sine plikter mot Gud uten først å ha oppfylt dem som hun skylder mannen sin.• I en drøm fikk jeg se helvetes ild og jeg la merke til at den fremfor alt var befolket med kvinner som hadde vært utakknemlige. ”Hadde de vært utakknemlige mot Gud?” De hadde ikke vist mennene sine takknemlighet for alt det de hadde gitt dem. Selv etter at du hele livet har overøst en kvinne med din gavmildhet, vil hun fortsatt finne en eller annen bagatell å klandre deg for en dag, og si: ”Du har aldri gjort noe for meg.”• En kvinne som dør, og som mannen hennes er fornøyd med, kommer til paradiset.• Det er bedre for en mann at en gris skiter på ham enn at han kommer borti albuen til en kvinne som ikke er tillatt for ham (4).
”Det handler ikke om islam”
Hvor ofte hører vi ikke disse ordene i debatt om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og likvidering av kvinner etter ordre fra familiens mannlige overhode: ”Det handler ikke om islam.” Er nå dette riktig? Eller er det ikke tvert om slik at overgrep som dette også handler om islam?Det er i kjølvannet av islams seksualmoralske norm- og regelverk, som anses som guddommelig og gjeldende til evig tid, at man også finner hele eller deler av svaret på en rekke utfordringer innen integreringen av muslimer, og hele eller deler av svaret på hvorfor så mange muslimske jenter og kvinner er frarøvet grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd: Den optimale kontrollen av seksualiteten. Å sikre at jenter giftes bort som jomfruer. Å sikre at de forblir trofaste i ekteskapet. Derfor er det første og fremst muslimske jenter som holdes borte fra svømmeundervisningen. Som nektes å delta på utflukter og leirskoler. Ikke minst derfor får muslimske jenter i langt mindre grad delta i aktivt fritidsliv. Derfor er det særlig jenter med muslimsk bakgrunn som sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland i alderen rundt puberteten. Derfor er ekteskapsalderen generelt langt lavere for muslimske jenter enn jenter fra andre religioner. Likeledes kan det forsvinnende lave antallet muslimske kvinner som gifter seg med ikke-muslimer, forklares både med forbudet i islam, og den strenge segregeringen og de religiøse tabuene mot romanse før ekteskapet. Islam og familieavtalte ekteskap går således som hånd i hanske ettersom kjærlighet mellom mann og kvinne, og førekteskapelig romanse, anses som en dødbringende fiende av det muslimske samfunnet, likeledes seksualitet utenfor ekteskapets rammer. Det finnes også direkte støtte til å bruke tvang ved giftermål i islamsk rettslære. Flere klassiske tekster gir en far eller farfar rett til ved tvang å gifte bort en datter eller datterdatter.Og den strikte segregeringen av kjønnene er også en sentral årsak til den generelt svært lave yrkesdeltakelsen til muslimske kvinner. Innen de fleste yrker og på de fleste arbeidsplasser er de utenfor seksuell kontroll av ektemannen og storfamiliens menn. I tillegg hindres mange kvinner yrkesdeltakelse gjennom den religiøse lydighetsplikten ved at mannen kan nekte henne å arbeide, samt at kvinnen er religiøst pålagt å ha ansvaret for stell av hjem og barn. I den ”optimale seksualkontrollens navn” kjønnslemlestes jentene (…) Dagens Muhammeder