Politikk

Karen Jespersen sosialminister i Danmark

Det er ikke lenge siden Karen Jespersen meldte seg inn i Venstre - og allerede nå tildeles hun en ministerpost. Jespersens er en svært populær politiker i Danmark, og har markert seg blant annet ved å gå fra sosialistisk til borgerlig side - på grunn av sosialismens misforståtte innvandrings- og integreringspolitikk.

Av Rita Karlsen, HRS 12. september 2007
Karen Jespersen er blitt ny sosial- og likestillingsminister i Danmark. Jespersen er ikke ukjent med å sitte i statsrådstolen. Hun har tidligere vært både sosialminister og integreringsminister, men da som representant for det danske Socialdemokratiet (som er søsterpartiet til det norske Arbeiderpartiet). Som sosialminister var hun en av de absoutt mest populære politikerne i Danmark, mens hun som integreringsminster møtte mer motbør – spesielt fra sitt eget parti, Socialdemokratiet. Etter det danske folketingsvalget i 2001 måtte Socialdemokratiet og de radikale (SR-regjeringen) overlate regjeringskontorene til det verdiliberale partiet Venstre og de Konservative (VK-regjeringen). Som sosialdemokrat ønsket Jespersen en betydelig innstramning i utlendingspolitikken, ikke minst for å satse for fullt på integreringen. I sin daværende statsrådskuff lå planen som omfattet både alderskrav og tilknytningskrav for familiegjenforening gjennom ekteskap til Danmark. Og mye kan tyde på at SR-regjeringen tapte valget fordi de ikke lyttet til Karen Jespersen. I etterkant har da også SR-regjeringens tap først og fremst blitt forklart med deres håndtering av innvandrings- og integreringspolitikken (eller utlendingspolitikken, som den kalles i Danmark). Heller ikke Socialdemokratiet selv har lagt skjul på at det var utlendingspolitikken som kostet SR-regjeringen livet. Daværende utenriksminister Mogens Lykketoft, senere partileder, forklarte tapet med at de ”kom for sent i gang med å ta hånd om utlendingspolitikken”. Lykketoft la derimot skylden på regjeringssamarbeidet med de radikale: ”Vårt problem er at de målrettede tiltak kom for sent i vår periode til at vi har sett konkrete resultater i form av en bedre integrering. I virkeligheten har vårt største problem vært – også fordi det var interne forskjellige oppfattelser i regjeringen mellom S og R – at vi kom for sent i gang. Det var viktig for oss å holde sammen i regjeringen. Vi har ikke vært enige om hvordan vi skulle takle problemene internt,” sa Lykketoft til Jyllands-Posten (JP) noen måneder etter valget. Han gjentok også dette som nyvalgt leder 14. oktober 2002.
Etter SR-regjeringens valgnederlag i 2001, og VK-regjeringen overtok, tok den nyinnvidde (og daværende) integreringsministeren Bertel Haarder (V) opp Karens Jespersens plan om aldersgrense og tilknytning av skuffen – og gjennomførte politikken, dog med noen endringer. VK-regjerningen innførte 24-årsgrense og tilknytningskrav for familiegjenforening, en politikk som er betegnet som en kanonsuksess, og som de fleste partier i dagens Danmark støtter – også Socialdemokratiet. Men det var først to år etter valgnederlaget, på forsommeren 2003 at Socialdemokratiet innrømmet at antallet innvandrere hadde betydning for integreringen. Innrømmelsen kom da Socialdemokratiet fremla en rekke forslag til ny integreringspolitikk, og det var nettopp denne innrømmelsen som skapte mest oppmerksomhet i Danmark. ”Det er nødvendig å begrense innvandringen så vi kan fokusere på integrering av dem som allerede er i Danmark,” var ordene som falt, i følge politisk kommentator Ralf Pittelkow i JP 10.mai 2003. Pittelkow betegnet ”innrømmelsen” slik: ”Man kan si at denne sammenhengen lenge har vært barnelærdom hos det store flertallet i befolkningen. Men hos Socialdemokratene har det altså vært et så voldsomt stridsspørsmål internt, at partiet konsekvent har søkt å ikke snakke om det. Unnvikelsen og uklarhetene på dette punktet bidrog kraftig til Socialdemokratiets katastrofevalg i november 2001. Men tidene har altså skiftet. Socialdemokratiet vil ikke risikere å tape nok et valg på utlendingspolitikken.” Socialdemokratiet sluttet seg dermed til de to viktigste elementene i VK-regjeringens nye utlendingspolitikk, nemlig 24-årsregelen og tilknytningskravet.
Men Karen Jespersen ble mer og mer usikker på om hun kunne stole på sosialdemokratenes innvandrings- og integreringspolitikk, og midt under valgkampen i 2004 forlot hun sin plass i Folketinget, for senere å melde seg ut av partiet. På begynnelsen av 2007 ble det kjent at Jespersens ville gjeninntre i den danske nasjonalpolitikken, nå under Venstres faner. Dette begeistrer ikke minst Bertel Haarder, som i dag er undervisningsminister:
”Jeg fryder mig. Hun har bakket mig 100 procent op, mens jeg var integrationsminister. Og det er ikke noget nyt”, sier Haarder og avslører videre: ”Allerede i 1980’erne sendte hun mig en bog, hun havde skrevet. Jeg svarede: ’Tak for bogen. Jeg er enig i hvert et ord – men jeg skal nok lade være med at sige det til nogen”, sa Haarder til Politiken.

Selv sier Karen Jespersen at hun ble overrasket over å bli å bli spurt nå om oppgaven som minister, men at hun er svært fornøyd med valget: ”Jeg har det utroligt godt med at være blevet socialminister, og jeg vil værne om de liberale frihedsværdier,» sier Jespersen til Berlingske.dk, som mener at hun selv ikke har endret politisk ståsted, men at det har andre partier.

«Jeg står grundlæggende for de samme ting, som jeg altid har gjort. Nøgleordet er sammenhængskraften i vores samfund. Vi skal udjævne sociale- og kulturelle skel,» sier Jespersen.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) sier han har valgt Jespersen på grunn av hennes merkesaker, som også teller likestillingspolitikk:

«Hun er et stærkt social engageret menneske og har altid gået meget op i ligestillingspolitik. Derfor får Karen Jespersen og overdraget ligestillingsområdet. Hun har tidligere været en meget slagkraftig minister,» sier statsminister Fogh Rasmussen.