Religiøse og politiske symboler

Halve Sverige sier nei til sløret

Motstanden mot sløret på muslimske jenter og kvinner øker i år for år i Sverige. En fersk meningsmåling viser nå at 50 prosent ønsker sløret på muslimske jenter og kvinner bort fra både skolen og arbeidsplassen. I 2005 sa 43 prosent nei til sløret, og i 2006 økte motstanden til 45,4 prosent.

Rita Karlsen, HRS
Undersøkelsen er en riksdekkende meningsmåling og en del av det årlige såkalte Mangfoldsbarometeret som utføres av Uppsala universitet. Årets undersøkelse baseres på 1065 tilfeldig utvalgte personer. 11 prosent var født i utlandet.
Undersøkelsen viser også at 82 prosent mener at innvandrere skal ”tilpasse seg vårt lands normer”. 64 prosent mener at alle utlendinger som begår en forbrytelse skal utvises fra Sverige, og 36 prosent erklærer seg enige i påstanden om at ”mange utlendinger kommer til Sverige for å utnytte våre sosiale goder”. Samtidig sier 71 prosent at ”alle innvandrere skal ha nøyaktig de samme rettighetene som svenske statsborgere”. Imidlertid mener svenskene at ikke alle innvandrergrupper kan integreres. 67 prosent sier at visse grupper ikke kan integreres i svensk kultur. Orlanda Mella fra sosiologisk institutt ved Uppsala universitet, sier at svenskene ikke regner nordmenn, finner og amerikanere som ”innvandrere”, men somaliere og arabere.
Etter vår vurdering er medias fokus på meningsmålingen ensidig rettet til holdningene til sløret. Og media deler ikke majoriteten av svenskenes syn på tildekkingen av jenter og kvinner. På lederplass skriver DN.se under tittelen ”Sløret truer ingen” at den svenske holdningen generelt er ”tolerant og fordomsfri. Derimot uroer en latent fiendtlighet mot muslimer”. Avisen spør hvorfor flere og flere svensker vil ha forbud mot sløret. Svaret er ifølge avisen folks kobling mellom islam og terrorisme: ”Sløret blir et symbol på det fremmede og truende.” Det sies videre at å forby sløret er å skape ”konfrontasjon” og at sløret er kun et religiøst uttrykk som angår troende muslimer. Å forby sløret (slik som Sveriges intereringsminister Nyamko Sabuni ønsker for jenter under 15 år) er forfølgelse av muslimer, mener Dagens nyheter: ”Svenske muslimer skulle med rette anse seg som forfulgte og behandlet som annenklasses borgere.” Løsningen er å forklare det ukjente slik at ”fordommer og redsel forsvinner”, konkluderes det med.
Lederkommentaren overrasker ikke. Tvert om føyer den seg inn i den lange rekken av eksempler på at mediene (og intellektuelle) overstyrer folks meninger basert på hverdagslige erfaringer. Sløret gjøres til et fredsommelig religiøst fenomen – ingenting annet. Og helt tomt for andre verdier enn fromhet. Kanskje svenskene opplever, med rette, at sløret (som brer om seg), er et signal om ikke å ville være en del av fellesskapet – det såkalte ”Folkhemmet”. Rett og slett en verdimessig anti-integreringsplakat. Det er også påfallende forutsigbart at slørets iboende politiske kraft overhodet ikke problematiseres. Man kan undres om journalister og redaktører rett og slett ikke har fått med seg at for islamister nasjonalt, som Sveriges muslimska förbund og internasjonalt, som sunni-islamistenes sjefsideolog, Yusuf Al-Qaradawi, er sløret en uløselig del av deres prosjekt om å tvinge samfunnet bort fra våre sentrale frihetsverdier, være seg likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet. Ei heller pekes det på muligheter for at sløret kan ha kvinneundertrykkende aspekt. Problematiske sider ved slør på barn nevnes heller ikke med ett ord.
Det blir spennende å følge norske reaksjoner på Hege Storhaugs nye bok Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. Vil norske journalister og intellektuelle utvise samme naivitet som blant den svenske eliten? Storhaugs bok er nå på vei til bokhandelen, og offisiell lansering er mandag 8. oktober. Storhaug tar et oppgjør med nettopp slørets iboende undertrykkende element og viser hvordan sløret brukes aktivt for å spre den totalitære ideologien islamisme. Som Storhaug skriver i innledningen:

Min påstand er denne: I dagens Norge finnes det ingen symbol med en sterkere ideologisk kraft og utbredelse, enn sløret på muslimske jenter og kvinner. Det samme gjelder for Europa og den muslimske verden generelt (…). Nettopp den religionspolitiske og kvinneundertrykkende kraften i sløret, mener jeg ligger til grunn for den offentlige støyen og uroen som dette plagget skaper. For mange er tildekning av jenter og kvinner et varsel om en oppseilende verdikamp: At det norske demokratiets frihetsverdier står under press. Jeg er en av dem som mener sløret er et slikt varsel.