Ytringsfrihet

FNs menneskerettighetsråd kuppet av arabiske land

Parallelt med kampen mot terrorisme og fundamentalisme foregår en annen kamp – en dragkamp internt i FN. Denne kampen er Vesten i ferd med å tape, hevder den kanadiske juristprofessor Anne Bayefsky.

I FNs Menneskerettighetsråd regjerer en rekke av de mest morderiske regimer, og de sørger for at flertallets av rådets resolusjoner ikke belemrer seg med hva som skjer i diktaturlandene. Da Anne Bayefsky deltok på FNs rasismekonferanse i Durban i 2001, som den første av en rekke rasismekonferanser, ble hun og mange andre sjokkert, skriver Berlingske.Konferansen ble regelrett kuppet av de arabiske land. Situasjonen for kvinner eller minoriteter i arabiske land ble ikke nevnt med ett ord. Heller ikke massakrene i Kongo eller Durban eller noen av de andre katastrofer i verden. Fokuset var Israels behandling av palestinere, og konferansen vedtok en rekke resolusjoner vendt mot Israel og USA. Men mens representantene fra disse to landene forlot konferansen, forble samtlige av representantene fra de europeiske landene og frivillige organisasjoner. Nå frykter flere at denne offensiven som muslimske land iverksatte i 2001, vil toppe seg når neste Durban-konferanse skal avholdes i 2009.

Professor Anne Bayefsky

Juristprofessor Bayefsky tror at de muslimske landene vil ta et oppgjør med de vestlige landenes ytringsfrihet – og atter kritisere Danmark for Muhammed-tegningene (og kanskje også inkludere Sverige i kritikken? vår merknad). Og nettopp Bayefsky er bedre egnet enn de fleste til å følge den interne dragkampen i FN, fordi hun som juristprofessor i en årrekke har fulgt FNs menneskerettighetsråd sitt arbeid. På sin egen hjemmeside (http://bayefsky.com/) dokumenterer hun hva som skjer i FN-regi med resolusjonstekster og avstemninger.

Ifølge Bayefsky oppsto det en koalisjon mellom en rekke vestlige menneskerettighetsbevegelser og undertrykkende regimer ved siste konferansen i 2001, som lot de arabiske landene få all definisjonsmakt. Etter hennes vurdering burde de europeiske landene ha forlatt konferansen sammen med Israel og USA.

»Selvfølgelig skulle de europæiske lande have udvandret sammen med dem. Men rent faktisk nød de europæiske lande at være centralt placeret, og ikke mindst Frankrig elskede at kunne spille forhandlingsleder mellem USA, Israel og de arabiske lande organiseret i deres organisation OIC (Organization of the Islamic Conference). I realiteten modarbejdede de europæiske lande dermed demokratiets interesser,« sier Bayefsky til Berlingske.

Forberedelsen til neste konferanse i 2009 er allerede godt i gang, og denne gangen er ikke målet fortrinnsvis USA og Israel, men ytringsfriheten i Vesten. Ifølge Bayefsky har Europa allerede gitt opp kampen.

»EU er en ekstrem svag konstruktion, som på ingen måde kan moderere den flodbølge af had, der skyller ind over os og manifesterer sig i FN og dets organer, som ikke mindst styres af OIC. EUs passive strategi er tydelig i afstemning efter afstemning. De kigger på tallene og erkender, at de vestlige lande er i mindretal. Derefter protesterer de på skrømt og kollapser derefter og slutter sig til konsensus, som det skete i Durban,« sier Bayefsky, før hun påpeker at dette skjer allerede nå:

»I november i generalforsamlingen i FN var der er en resolution om Durbans fortsættelse. USA og Israel stemte imod, mens EU vaklede, men lovede at stemme for en fortsættelse, hvis Durban II blot ville blive en bekræftelse af Durban I og intet nyt. Men den aftale var truffet på skrømt, og de arabiske lande havde ingen intention om at overholde den. I løbet af få uger løb de arabiske lande og den afrikanske gruppe fra aftalen, og man vedtog i FNs nye Menneskerettighedsråd at afholde en ny konference med et nyt og mere radikalt indhold. Det første forberedende møde blev afholdt for få uger siden, og her blev der vedtaget en ny dagsorden med aggressive tiltag, som var i klar modstrid med aftalen. EUs medlemslande opførte sig som pattebørn og protesterede først, men da IOC og de afrikanske lande blot afviste dem, faldt de til patten.«

Temaene som ble satt på dagsorden var bl.a. Israel, de danske Muhammed-tegningene og islamofobi, og Bayefsky påpeker at hele opplegget er klart anti-vestlig og anti-demokratisk. Hun viser videre til at Muhammed-saken og Danmark stadig er i fokus, og at de arabiske landene straffer Danmark for tegningene – uten at EU har viljen til å moralsk protestere. For eksempel prøvde Danmark i fjor å bli medlem av FNs menneskerettighetsråd, men ble avvist.

Bayefsky mener at EU landenes strategi kan fortsette fordi de synes å mene at dere befolkning og deres media er for dumme eller for sløve til å avsløre forholdet. Selv mener hun pengestøtten til denne konferansen må opphøre umiddelbart:

»Simpelthen holde op med at betale showet! Det er USA og Europa, der betaler alle udgifter til Durban-konferencen. Man kan protestere ved at lukke pengekassen i og derved stoppe for, at man bliver holdt for nar for sine egne og altså skatteydernes penge,« tordner Bayefsky, som avslutter med at hysteriet er satt i system og at det er en kamp om Vesten grunnleggende verdier; ” … og så længe Europa ikke forstår eller ikke vil forstå, hvad kampen går ud på, er der ikke meget at gøre.«

Les hele intervjuet i Berlingske.dk