Fra 1. juli trer det i kraft to nye lovbestemmelser i utlendingsloven som skal gi et bedre rettslig grunnlag for DNA-testing og aldersundersøkelse, ifølge pressemelding fra regjeringen. Men selv om disse tiltakene gis klar forankring i loven, innebærer det ingen endring av praksis. Dermed er det fortsatt frivillig å la seg teste.
DNA-tester benyttes i søknader om oppholdstillatelse fra familiemedlemmer dersom det er grunn til å tvile på den oppgitte familierelasjonen. Aldersundersøkelser benyttes i første rekke i asylsaker der det er tvil om en asylsøker er enslig mindreårig eller ikke. Det er også aktuelt å benytte aldersundersøkelse i familieinnvandringssaker hvis man er i tvil om ektefellen er over 18 år.
Utlendingsloven har ikke i dag noen spesiell bestemmelse om verken DNA-testing eller aldersundersøkelse. Gjeldende praksis baserer seg på frivillig samtykke fra den som skal undersøkes. Heller ikke etter de nye bestemmelsene vil noen kunne pålegges å la seg undersøke. Men det heter at dersom en anmodning om aldersundersøkelse eller DNA-test avslås uten en god begrunnelse, vil det kunne føre til at saken svekkes.