Ytringsfrihet

Spillet om frihetsverdiene – et stemningsskifte?

På et debattmøte om islam og islamisme var ikke bare interessen overveldende, men stemningen var noe så uvant som god. Debatten manglet ikke meningsbrytning, men argumentasjonen var saklig. Kan det tyde på at et stemningsskifte er på vei?

Human Rights Service sitt debattmøte i går kveld om «Spillet om Frihetsverdiene», må kunne kalles en suksess – på flere måter. Trengselen var stor, og flere av de over 200 fremmøtte på Presseklubben i Oslo, måtte gjøre retrett; lokalet var fullt. Kveldens hovedtalere var Hallgrim Berg med sin rykende ferske bok «Amerikabrevet. Europa i fare», og Hege Storhaug med utgangspunkt i fjorårets, men fortsatt sterkt aktuelle, debattbok «Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser.» Jan Arild Snoen, friskribent, og Jon Hustad i Klassekampen, var hyret inn til å kommentere innlederne (Michael Tetzschner meldte desverre sykeavbud).Hallgrim Berg, som har fått oppslag etter oppslag i de fleste medier de siste dagene, stod fast ved sitt hovedbudskap: Islam er på fremmarsj, og målet til det militante og imperialistiske islam er verdensherredømme. Et av islamistenes mål er å presse Europa til å bli et Eurabia, og USA er den eneste makta som sikre verdens frie nasjoner, slik USA grep inn da muslimer ble slaktet i Bosnia mens et handlingslammet Europa satt på sidelinjen.

Hege Storhaug åpnet med å definere «Spillet om Frihetsverdiene», og hevdet at islamistene har vært i sving i mange år på europeisk jord med sitt ideologiske spill, mens de fleste andre av oss ikke synes å ha oppfattet at kortstokken er i bruk. Storhaug tok islams iboende demokratiproblem, og henviste blant annet til OICs ”menneskerettighetserklæring” fra Kairo i 1990, som Storhaug mener avdekker den muslimske verdens vansker med å aksepterer grunnleggende menneskerettigheter, særlig likestilling, religions- og ytringsfrihet. Her åpnes for drap, lemlesting med mer, sa Storhaug. Hun pekte også på det hun mener er et annet iboende problem i islam, ”dobbeltlivet” til islamstifteren Muhammed. I starten av misjoneringen var han svak, og derav ydmyk, barmhjertig og ikke-voldelig, en total kontrast til Muhammed i maktposisjon, sa Storhaug, og pekte på blant andre Dagbladet som kategorisk har slått fast at drapet av Theo van Gogh ikke hadde noe med islam å gjøre. Dette er feil, sa Storhaug, og pekte på at drapsmannen selv understreket både skriftlig og muntlig at han handlet i Muhammeds ånd; han drepte dem som hånte profeten. Storhaug tok deretter et ramsalt oppgjør med den multikulturelle ideologien som har medvirket til å skape parallelle muslimske samfunn Europa over, som har gått på bekostning av menneskerettigheter for barn, ungdom og kvinner.

Både Jon Hustad og Jan Arild Snoen stod frem som mer fremtidsoptimistiske enn Berg og Storhaug. Hustad og Snoen tror Europas styrke særlig verdimessig, vil sikre at kontinentet seirer over nye mørkekrefter. Og begge var kritiske til Bergs fremtidsfrykt for en form for muslimsk invasjon gjennom innvandring, fødselstall, utnytting av demokrati og toleranse, trusler og kulturelt press. Snoen tok et generaloppgjør med norske medier som sviktet da det gjaldt; da Muhammed-striden stormet på sitt verste i fjor. I solidaritet med Vebjørn Selbekk i Magazinet, og i protest mot regjeringen anført av Jonas Gahr Støre, skulle samtlige ha trykket faksimile av Jyllands-Postens karikaturer, sa Snoen, til et bifallende publikum.

VGs Anders Giæver forhåndsomtalte debattmøtet under tittelen «Den blå regnbuen». Giæver mener høyresiden er på full fart fremover – i alle retninger, og sier videre at ”det nye høyre”, som han kaller de som peker på kampen for frihetsverdiene, ”preker et nytt evangelium med begreper og uttrykk som pleide å være venstresidens honnørord: ytringsfrihet, antifascisme, søstersolidaritet, homotoleranse, etc. Så «det nye høyere» er på offensiven. De er i ferd med å tilrane seg definisjonsmakt, hvilket vil si at de til en viss grad er med på å bestemme hva som er viktig å snakke om, og hva man bør mene om det. Det skrives knapt en kronikk eller avholdes en debatt om temaer som innvandring, terrorisme eller æresdrap, uten at representanter for «det nye høyre» får komme til orde (…) «Det nye høyre» representerer først og fremst et opprør, en utfordring til alle vedtatte og offisielle normer og konvensjoner; et speilbilde av den motkulturen 68-erne skapte i sin tid. En regnbueallianse, med alle nyanser av blått,” skriver Giæver.

Vi tillater oss å minne Giæver om HRS sitt slagord; ”Bedre enn å være høyreorientert eller venstreorientert, er å være velorientert.”

Også Vårt land kommenterer ”det nye høyre”, under den kreative tittelen ”Skrik til du blir blå”. Her omtales både utestegningen av Jens Tomas Anfindsen fra Stortingets presselosje, og Ny Tid og Dagbladets håndtering av debattspaltene når debatten handler om Storhaugs arbeid. Kommentaren konkluderer slik: «Her tenker røde og blå likt: Makthavere er per definisjon mistenkelige, troverdigheten ligger hos de utstøtte. Kanskje er det tegn på at venstresiden har vunnet noen avgjørende slag om definisjonsmakt.”

Vår konklusjon etter gårsdagens debatt er at det er et klart stemningsskifte blant folk; en bølge er under oppseiling mot kulturrelativisme, multikulturalismen og lefling med mørkekrefter på bekostning av frihetsverdiene. Som NRK Kulturnytt (sending merket kl 08:05) rapporterte i dag fra debatten – den var forunderlig lite temperamentsfull. Det betyr ikke at den manglet meningsbrytning, men argumentasjonen var saklig. Vi slapp heldigvis unna den typiske skyttergravmentaliteten og de sjikanøse personangrepene, som slike debatter ofte preges av. Stemningen var rett og slett god.