Kjønnslemlestelse

Rådet for forvirrende etikk

At det skal finnes andre etiske retningslinjer for å helseundersøke jenters underliv enn gutters underliv, stadfestes av Rådet for legeetikk. Obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn for å oppdage kjønnslemlestelse har ingen medisinsk begrunnelse, derfor er det uetisk, mener Rådet for legeetikk.

«Nesten alle jenter helt ned til tre-fireårsalderen opplever det å bli undersøkt nedentil som svært krenkende. Jentene må ta av seg alle klærne nedentil, ligge på ryggen på undersøkelsesbenken og trekke bena opp og sprike,» sier Trond Markestad, leder for Rådet for legeetikk til Klassekampen.no. Ikke vet vi hvilken fagbakgrunn Markestad har, men la oss håpe at det ikke er en helsefaglig bakgrunn. For det første handler ikke en klinisk observasjon av jenterbarns underliv om «å ligge på en benk og sprike». I fylket Seine-Saint-Dénis i Frankrike er det innført obligatorisk helseundersøkelse av alle barns underliv. For jentene foregår undersøkelsen slik at barn som ikke lenger bruker bleie sitter på mor eller fars fang, typisk med en undertrøye på, og legen eller helsesøster foretar de nødvendige undersøkelser. Med andre ord ser legen eller helsesøster på barnets underliv, i en gitt naturlig situasjon for å se etter, og underlivet berøres ikke. Bruker barnet bleie, benytter legen eller helsesøster anledning til å skifte denne. Hva som får Markestad eller andre til å tro at det er snakk om «å ligge og sprike» sier kanskje mer om deres eget seksualiserte syn på barn, enn en faktisk helsefaglig og etisk vurdering. Videre er det slik hva gjelder undersøkelser på helsestasjonen i Norge, ifølge Veileder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten fra Statens helsetilsyn, at det anbefales 16 konsultasjoner fra barnet er født til det er fire år gammelt (merk alderen i forhold til Rådet for legeetikks forvirring). 14 av disse konsultasjonene innebærer ulike undersøkelser av barnet, spesifisert på alder og arbeidsoppgaver fordelt på helsesøster og lege. Her anbefales det rutinemessige undersøkelser av gutters kjønnsorgan, først og fremst knyttet til manglende descens (om testiklene er på plass i pungen). Undersøkelsene er anbefalt som følgende:

– Av testiklene og urinsveisåpning hos gutter ved 6 uker.- Av testiklene ved 1-årsalderen. Ved manglende descens foretas ytterligere kontroller ved 2 og 5 år.- Av testiklene på nyinnflyttede innvandrergutter frem til puberteten.

Vi ber alle merke seg siste strekpunkt over, noe som antakelig ikke trenger ytterligere kommentar.

Men vel så interessant er det hva gjelder anbefalinger av undersøkelser på jenter:

– Inspeksjon av urinsveisåpning hos jenter, og undersøkelse av om jomfruhinnen lukker for skjedeåpningen (hymen imperfortat) bør ikke utføres som rutineundersøkelse, men gjøres lettest ved 6 måneder eller 1 år. – Urinprøve og andre kliniske undersøkelser gjøres på vide indikasjoner ved bekymringer fra foreldre over funn eller symptomer.- Ved inkontinens (enurese) undersøkes barnet ved mistanke om eller ved funn av UVI (urinveisinfeksjon) eller andre årsaker.

Så kan en jo spørre seg hvordan helseundersøkelsene faktisk ivaretar dette, hvis vi skal lytte til Rådet for legetikks forvirrende argumentasjon.

Videre heter det i Klassekampen at ifølge tall fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er 99 prosent av jentene utenfor faresonen hva gjelder kjønnslemlestelse. Problemet er bare at dette bygger på tall for de som fødes i Norge, men SHdir har vel fått med seg at en rekke barn fra aktuelle land også innvandrer til Norge? Per 1. januar 2005, altså for to år siden, viste befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå at det var registrert bosatt over 8 000 jenter i alderen 0-19 år fra land der kjønnslemlestelse er en praksis. I underkant av 5 000 av disse var under 9 år, herav 2 500 fra høyrisikolandet Somalia. Og ikke minst viktig: de siste årene har denne gruppen hatt en rask vekst.