Ufrivillige ekteskap

Barnebruder – ting tar tid …

Hvis man hadde en god avsløring eller nyhet for noen år tilbake, er det en god idé å ta den opp av skuffen igjen og kjøre den ut til media. I alle fall innen tema som omhandler ufrivillige ekteskap, som for eksempel barnebruder. For at ”ting tar tid” for politikerne når det handler om ”de andre” er det liten tvil om.

I dag er barnebruder en toppsak hos NRK, og samtlige store nettaviser. Nyheten er at jentunger hentes til Norge som hustruer. Kanskje så unge som 12 år.
For snart fem år siden ble imidlertid denne nye skikken i Norge satt ettertrykkelig på dagsorden gjennom en dokumentar i NRKs Brennpunkt. «Selda» ble hentet fra kurdiske Tyrkia til Norge av en voksen fetter da hun kun var 11 år gammel. Identitetspapirene fortalte at hun var fra Iran og over 18 år. 13 år gammel var jenta gravid, og året etter fødte hun barn. Hennes historie er et gjennomdokumentert grotesk vitnesbyrd over norsk utlendingspolitikk i praksis.
Og «Selda» var ikke den eneste barnebruden, fremkom det. HRS med flere kunne fortelle om andre konkrete tilfeller tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Hva gjorde så politikerne? De var rystet, selvsagt. Så ble det stille. Og stille er det fremdeles.

HRS vet konkret at myndighetene sitter på en sak i disse dager og grubler. Ei jente på 13 år tok kontakt med barnevernet grunnet konflikter med familien. Barnevernet sendte henne hjem igjen. Familien sendte henne videre til opprinnelseslandet. Der ble hun giftet bort, og 14 år gammel er jenta blitt mamma. UDIs grubling handler om hva de skal gjøre. Skal de prøve å hjelpe jenta tilbake til Norge? Eller?

SV er den flinkeste i klassen til å profilere seg som humanismens høyborg. SV vil ikke ha økt aldersgrense for henting av ektefeller til Norge. Derfor er utlendingsloven utsatt nok en gang, nå til 1.juni. Hvis SV virkelig var humane, ville de ønske å heve ektefelleinnvandringsgrensen fra 18 til 24 år. For det er ikke mange jenter på 11-16 år som kan ”forvandles” til en 24-åring. Vår hypotese er at det finnes knapt en eneste person eller familie i Danmark som lenger vurderer muligheten for å hente en barnebrud i opprinnelseslandet, nettopp knyttet til 24-årsgrensen og tilknytningskravet. Mange vil kanskje mene at det er underlig å hevde at SVs politikk er inhuman. Men det er faktisk godt belegg for å hevde dette, samtidig som Danmark kan klassifiseres som humanismens høyborg hva gjelder å rydde opp i særdeles uverdige forhold på egen jord. Men SV mener kanskje at det er humanisme å hjelpe jentunger til opphold i Norge – uansett under hvilke omstendigheter de kommer hit? Hvis svaret er ja, kan nok SV omdøpes til naivismens høyborg – eller?