Til tross for Hanssens påstand om at innvandringspolitikken er en suksess, benyttet statsråden sitt besøk på Holmlia i går til å lansere et nytt integreringstiltak: I Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand (der Holmlia ligger) får nå alle fire- og femåringer tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Statsråden vil at tiden i barnehagen skal hjelpe barna til å bli bedre i norsk slik at de får en enklere skolestart. Staten og Oslo kommune deler på regningen for gratistilbudet, melder Dagsavisen.no
Hvis statsråden tror at virkeligheten kan konstrueres ut fra en politisk ønskesituasjon, så er han på ville veier, og antakelig i utakt med hvordan flertallet i det norske folket opplever innvandringspolitikken. Norge har ingen nasjonale kostnadsberegninger over integreringen og innvandringes kostnader, men vi har tall som tilsier at innvandringspolitikken ikke er en ubetinget suksess. For eksempel går hele 55 prosent av sosialbudsjettet i Oslo kommune til ikke-vestlige personer. Vi vet at spesielt mange kvinner fra en del innvandringsmiljøer ikke deltar i arbeidsmarkedet. Vi vet at ukulturer som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har befestet seg i Norge. Kanskje Hanssen har glemt å lese Storhaugs bok «Men størst av alt er friheten»?
Om Hanssen mener at Holmlia er et godt sted å bo, kan nok for mange være riktig, men kanskje ikke for alle. HRS kjenner flere kvinner av utenlandsk opprinnelse som forteller at nettopp miljøer som Holmlia er «perfekte for å kontrollere dem», ikke minst knyttet til miljøenes størrelse. Men de tror samtidig ikke at de selv vil bli utsatt for mindre kontroll på eksempelvis Oslos vestkant. Derimot håper de at egne barn kan få bo på vestkanten, da flere av dem ønsker at egne barn skal få vokse opp med flere «norske barn». Det er heller ikke sikkert at gratis kjernetid i barnehage for barn som ikke behersker norsk språk er et ubetinget gode. Tvert om kan det få som konsekvens at det ikke lønner seg å lære barna sine norsk, da det kan føre til at de mister retten til gratis barnehagetilbud. Dette er problemstillinger som ikke må skyves under teppet – de må frem i lyset og diskuteres (er ikke dialog det sentrale?). Når det er sagt er det viktig å påpeke at selvsagt skal «de gode innvandringshistoriene» også ha sin plass. Gode rollemodeller vil etter all sannsynlighet ha en god integreringseffekt, men de skal ikke brukes som et skjold mot problemene. Vi støtter slik sett dagens leder i Klassekampen som sier: «Venstresidas oppgave er å utvikle en politikk som tar tak i de problemene folk opplever i hverdagen, og det er liten tvil om at mange i dag er bekymret for integreringen.»