Innvandring er et økonomisk tapsprosjekt

Til Aftenposten.no 30.10.04 hevder Kjetil Storesletten, professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, at Norge økonomisk sett taper på innvandringen. Storesletten har utført flere studier av innvandringens effekt på den offentlige økonomi i henholdsvis USA og Sverige, og kommet til at mens USA tjener på innvandring så taper en typisk nordeuropeisk velferdsstat. Etter Storeslettens mening kan grunnen sammenfattes i ett forhold: innvandrernes deltakelse på arbeidsmarkedet. Statsråd Solberg svarer i Aftenposten.no 01.11.04 med at velferd må forbeholdes flyktninger. Å diskutere penger og innvandring er i alle fall et risikoprosjekt - det vil kreve differensieringer som raskt kan bli oppfattet som diskriminerende. I Aftenpostens artikler sies det lite om hva som menes med "innvandrer", selv om det nevnes kategorier som vestlig og ikke-vestlig innvandrer, samt flyktninger. Det er vel få som mener det skal stilles de samme krav til flyktninger som til arbeidsinnvandrere. Slik sett er det vel heller ikke mange som tror at flyktninger fra den dag de ankommer skal bidra til det norske velferdssamfunnet, men det avskriver ikke at en over tid kan forvente bidrag, men da må det også tilrettelegges, slik det nå eksempelvis gjøres gjennom introduksjonsordningen. I et slikt perspektiv er det ikke vanskelig å forstå statsrådens ønske om å forbeholde flyktninger våre velferdsordninger. Men spørsmålet er hvordan vi forholder oss til de som ikke er flyktninger; det vil si de som kommer til Norge som asylsøkere, arbeidsinnvandrere eller gjennom familiegjenforening? Spesielt er sistnevnte gruppe interessant, da familiegjenforening, eller kanskje riktigere sagt: nyetablering av familie, både er den enkleste måten å innvandre til Norge på og den gruppen som er størst, men her er statsråd Solberg taus. Så langt i 2004 (til og med august) har ca. 8.400 personer fått opphold i Norge gjennom familiegjenforening