Vold og overgrep

Groteske tall om voldtekter i Norge

I går la det regjeringsoppnevnte utvalget frem sin rapport om voldtektsproblematikk i Norge. Utvalgets tall er skrekkelige. Hvis tallene er i nærheten av virkeligheten, levner de ingen tvil om at problematikken må angripes i sin fulle bredde og fra alle kanter.

Rita Karlsen, HRS

Et sted mellom 8.000 – 16.000 blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år i Norge, kunne utvalgets leder, Rita Sletner (V), fortelle under gårsdagens pressekonferanse, da hun overleverte rapporten til justisminister Knut Storberget (Ap). I 2006 ble det anmeldt 974 voldtekter og voldtektsforsøk, hvilket tilsier 6 – 12 prosent av de antatte voldtektene og voldtektsforsøkene.

Som om ikke andelen voldtekter eller voldtektsforsøk er rystende nok i seg selv, er det også slik at bare én av ti voldtekter anmeldes. Dette tilsier at om lag 90 prosent av tilfellene aldri blir kjent for politiet. Færre enn én prosent av gjerningspersonene blir dømt, og utsatte grupper, som prostituerte, innvandrere og menn, anmelder svært sjelden eller aldri overgrepet.

Men det spørs om de hadde opplevd noen hjelp i å anmelde. Av 100 kvinner som anmelder, opplever hele 80 at saken blir henlagt. De fleste anmeldte voldtekter har skjedd i privat bolig, og det er få av gjerningspersonene som er helt fremmed. Men samtidig er det slik at jo nærmere relasjon, jo mindre sannsynlig er anmeldelse.

Utvalget foreslår at det opprettes en ny sentral, som skal være en landsdekkende spesialenhet innen politiet med ansvar for seksualisert vold (Sepol). Enheten er tenkt operativ 24 timer i døgnet i et nært samarbeid med landets politidistrikter. Utvalget anbefaler regjeringen også å se på nærliggende sakstyper som vold i nære relasjoner, overgrep mot barn, menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i tilknytning til denne enheten.

I tillegg mener utvalget at rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) bør bli en landsdekkende støttefunksjon for voldtatte. Nødvendig oppfølging hos psykolog eller psykiater bør være gratis.

Sletner påpeker at det første møtet med politiet er helt avgjørende for om offeret velger å anmelde voldtekten, og utvalget ønsker seg derfor også en prøveordning med avhørsrapport skrevet av sivilt ansatte. Videre foreslår utvalget et prøveprosjekt i regi av helsevesenet eller konfliktrådet der offer og gjerningsperson frivillig kan møtes til en samtale. Møtet er ikke tenkt som en erstatning for en rettsavgjørelse, men som et ledd i en rehabiliteringsfase.

Utvalget vil i tillegg satse på kompetanseheving i alle ledd, det vil si rettsapparatet, overgrepsmottakene, lærerutdanningen, helse- og sosialutdanningen med videre, samt at det oppretts en nettportal for informasjon om voldtekt og kontakt med politiet og hjelpeapparatet.

På den forebyggende siden foreslås at holdningsskapende arbeid gjøres på en rekke arenaer, som i skoler, på universiteter og i den militære førstegangstjenesten. Det bør også utarbeides et behandlingstilbud for unge menn som forgriper seg.

Ikke-vestlige innvandrere er kraftig overrepresentert i voldtektsanmeldelser i Oslo. I 2004 utgjorde denne gruppen nesten 65 prosent av alle anmeldte voldtektsforbrytere, skriver Aftenposten.no. I rapporten skriver voldtektsutvalget: «Utvalget mener (…) at det bør rettes noen særlige tiltak mot personer som er nyankomne til Norge.» Utvalgets forslag er at det utarbeides et «opplæringsprogram om holdninger, grensesetting og norsk kultur under temaet voldtekt og likestilling,» som bør inngå i det etablerte introduksjonsprogrammet som gis til nyankomne ikke-vestlige innvandrere.

Justisminister Storberget mener at mange av utvalgets forslag er konstruktive og gjennomførbare. ”Her er det mange konstruktive forslag som er veldig gjennomførbare. Det er fullt mulig å gjøre noe på dette feltet. Vi må redusere mørketallene, oppklare mer og gi bedre omsorg til ofrene,” sa Storberget som var klar på ønsket om en konstruktiv diskusjon om hva som faktisk hjelper, og at offerets behov kommer i første rekke, når utvalget utredning nå sendes ut på høring. Storberget ønsker i tillegg å utvide bistandsadvokatfunksjonen til å gjelde tiden før anmeldelse inngis.