Religiøse og politiske symboler

Niqab i barnehagen

For kort tid siden fanget en av våre lesere opp en barnhageansatt som var på tur med barna på Oslos paradegate, Karl Johan. Han oppdaget opptrinnet rett i nærheten av vår nasjonalforsamling. Vedkommende foreviget øyeblikket med sitt kamera, og stilte oss spørsmålet: Er det virkelig greit at de som jobber med barn dekker ansiktet? I dag svarer FrP: Nei. Men hva sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) eller barnehagebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H)?

Rita Karlsen, HRS

Debatten om niqab og burka i Norge har blant annet vært preget av argumentet om at det ”gjelder så få” og at det derfor er tåpelig å forby. Andre, deriblant HRS, mener derimot at nettopp at det er så få, er en gyllen sjanse til å få stoppet en uønsket utvikling.

Heldigvis, vil jeg si, reageres det fortsatt når noen treffer på ansiktstildekkede kvinner. Jeg hadde selv en slik opplevelse for kort tid siden, på et kjøpesenter. Rett innenfor døren sto to niqabkledde damer, og min umiddelbare reaksjon var – latter. Jeg sier ikke det med verken stolthet eller skam, jeg bare forteller at det var reaksjonen. For jeg orker ikke lenger stikke under en stol at jeg opplever det som latterlig at kvinner i Norge i 2011 finner det nødvendig å dekke seg til for ikke å vekke oppsikt med sin kvinnelige skjønnhet, når det eneste de gjør – igjen, heldigvis – er å vekke oppsikt.

Men det er vanskelig å latterliggjøre tildekkingsprosjektet. Om jeg, som voksen, blir ansett for å være respektløs eller uforskammet, kan jeg leve med all den tid jeg kjenner til formålet med denne uniformeringen. Langt verre er det for barn som blir påtvunget å være sammen med tildekkede kvinner, og hvilke signaler de samme kvinner sender ut som rollemodeller for den oppvoksende slekt.

Niqabkledd barnehageansatt på tur på Karl Johan i Oslo. Fotografert av en HRS-leser 13.mai 2011.

I dag sier FrPs innvandringspolitiske talsperson Per-Willy Amundsen til avisen Dagen at det ikke er akseptabelt å dekke ansiktet når en jobber med barn. Han krever at niqab blir forbudt for barnehageansatte.

En kvinne, som vil være anonym, forteller til avisen at hun opplever ansiktstildekkede ansatte som et problem:

– Jeg synes det er vanskelig at man ikke skal kunne se ansiktet på dem som er ute og leker med ungene i barnehagen, sier en småbarnsmor som har barn i denne barnehagen til Dagen.Kvinnen, som vil være anonym, sier hun ikke liker tanken på at barnehageansatte bruker slike klesplagg.- Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til dette. Jeg synes ikke det passer seg i en norsk barnehage, selv om det kanskje er lovlig. Jeg reagerer ikke bare i forhold til meg selv, men også i forhold til fedre. Det må være vanskelig for en far å levere fra seg barnet til en person han ikke får se ansiktet på, som vi kvinner kan, sier småbarnsmoren.

HRS er tidligere blitt kontaktet av to mødre som begge forteller om negative erfaringer med niqab. Den ene forundret seg over at barnehagen hadde en ung blitz-jente ansatt, men hun måtte pent roe ned sitt noe ”utagerende” ytre. Kvinnen i niqab ble derimot foreldrene bedt om å akseptere, ut fra argumentene 1) I religionens navn, og 2) Kvinnen ville ikke jobbe uten niqab. Den andre moren var mer fortvilet på sitt barns vegne, som viste seg å være livredd kvinnen i niqab. Barnet opplevde at det var et spøkelse i barnehagen. Moren syntes det var svært vanskelig å bli stilt i en posisjon der hun måtte forklare – på en aksepterende måte – kvinnens bekledning overfor sitt barn slik at barnet slapp sin redsel, da moren selv syntes bruken av niqab var helt forkastelig.

Jeg vet ikke hvor mange barnehager ansiktstildekking eller annen uniformeringen er et problem, men min kvalifiserte vurdering er at det er flere enn én – og jeg regner også med at det er ansiktstildekkede kvinner på skolenes fritidsordning (SFO).

Amundsen kaller det uakseptabelt at barnehageansatte skjuler ansiktet.

– Det er helt uakseptabelt at små barn skal utsettes for slikt. Man er ikke i stand til å utføre sin jobb i niqab. Man har ikke noen gode forutsetning for å kommunisere med små barn når de ikke kan se barnehagetanten, sier Amundsen til Dagen.

For noen år siden ble ansiktstildekking som niqab forbudt i Oslo-skolene, men det finnes ingen tilsvarende regler for Oslos barnehager. Hvorvidt ansiktstildekking er forbudt i andre kommuner, er jeg ikke sikker på. For regjeringen har klart det kunststykke å dytte et slikt ubehagelig ansvar over til den enkelte kommune. Da er det kanskje ikke så rart at verken kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) eller barnehagebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), har kommentert saken i Dagen. Førstnevnte burde tatt ansvar, mens sistnevnte ikke ønsker å forsvare det ansvaret de er blitt pådyttet – og som de delvis har gjort noe med. For begge vet at dette er og blir ubehagelig.

I Bergen har de derimot bestemt seg for ikke å følge føre-var-prinsippet. Der vil de ta problemet når det kommer. Barnehagebyråden Filip Rygg sier at han ikke kjenner til noen i Bergens barnehager som dekker til ansiktet, og at han ikke vil lage regler for noe som ikke eksisterer. Han innrømmer at han har lite til overs for ansiktstildekking, men det kan jo være at den dagen det blir et problem, som jeg antar bare er et tidsspørsmål, så viser det seg kanskje at det blir mer støy rundt et eventuelt forbud enn hva Rygg tenker seg i dag.

For det er feigt av regjeringen ikke å ta ansvar. De kunne gjort dette enkelt: Oppfordre alle som jobber med barn og unge, og helst alle i det offentlige rom, om ikke å benytte seg av ansiktstildekking. Forklar hvorfor. Fortell så at hvis oppfordringen ikke etterfølges, er veien kort til forbud, med de konsekvenser det fører med seg. Da plasseres i alle fall ansvaret, heller enn å skyve det fra seg.