Innvandring

Dagsavisen propaganderer videre i asylpolitikken

Det er ikke så ofte HRS kommenterer asylpolitikk, rett og slett fordi et ikke er vårt spesialfelt. Men når media villeder slik som Dagsavisen nå gjør, er det kanskje på tide å gi en kommentar. Etter at statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) for kort tid siden annonserte at Norge vil stramme inn asylpolitikken, har Dagsavisen startet sitt politiske råkjør - problemet er at de ikke klarer å være redelige.

Rita Karlsen, HRS

Det har vært en formidabel økning av asylsøkere til Norge. Regjeringen ser bekymret på tilstrømningen, men Dagsavisen vil at Norge skal ta imot flere.

Den store økningen av asylsøkere har ført til at mottakskapasiteten er sprengt. På flere av de statlige mottakene forventes det et storinnrykk, og det er gitt beskjed om å innlosjere asylsøkerne i telt. Foreløpige beregninger tyder på at 10.000 asylsøkere vil ankomme Tanum statlige mottak i løpet av året. I fjor ankom 6.100. Utlendingsdirektoratet har ingen forklaring på hvorfor så mange kommer akkurat nå. Men det har arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Han hevder at den store økningen av asylsøkere til Norge skyldes at det er skapt et feil bilde i verden av Norge som et land der det er lett å få opphold. Videre påpekes det faktum at svært mange av de som kommer ikke er reelle flyktninger eller asylanter. De søker et bedre økonomisk liv, hvilket er helt forståelig, men derimot ikke noe lands plikt å oppfylle.

For at Dagsavisen skal få frem sitt eget budskap, dyttet de først en rekke kjendiser foran seg.

– Jeg skjønner ikke hvordan man kan sitte i dette rike, grisgrendte landet og uten skam si at vi må redusere antallet asylsøkere. Ta toget gjennom Norge og se hvordan det ser ut. Vi har masse plass og masse rikdom, sa forfatter Tove Nilsen til Dagsavisen.no

Hun fikk støtte av Trond Nordby (professor i statsvitenskap), Gunnar Stålsett (tidligere biskop), Haddy N’je (artist), Harald Stabell (advokat), Helga Hjetland (leder av Utdanningsforbundet), Sissel Benneche Osvold (tidligere journalist i Dagbladet), Audun Vinger (redaktør av Vinduet), og noe mer lavmålt støtte fra tidligere statsminister Kåre Willoch. Dagsavisens konklusjon etter dette selektive utvalget er at Regjeringens asylpolitikk er langt fra liberal.

Neste steg for Dagsavisen er å dytte Sverige foran seg. Sverige er nemlig ett av de mest liberale land hva gjelder ”oppholdstillatelse til personer med flyktningbehov og behov for beskyttelse.” Og Sverige innvandringsminister Tobias Billström er lei av de store forskjellene mellom de europeiske landene, sier han til Dagsavisen.no

– Sverige ønsker å bygge et felles europeisk asylsystem med en mer solidarisk ansvarsfordeling. Det vil både innebære at flere mennesker får plass og at vi slipper dagens situasjon der noen land gjør veldig lite. Dette er ikke et forsøk på bare å peke ut Norge. Mitt poeng er at dette skal gjelde hele Europa, at alle land må delta, fortsetter han.

Og hvis noen fortsatt skulle være i tvil om det de aller fleste vet, at det er Sverige, og ikke Norge, som er kjent som Europas liberale asylland, så bekreftes dette av dr. juris og asylrettsekspert Vigdis Vevstad i Dagsavisen. Hun får støtte av forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, og antakelig av resten av Norges befolkning – uansett tittel og rang.

Men det er nettopp her Dagsavisen ikke viser vilje til analyse. Sverige ER et svært liberalt innvandringsland – og derfor har også Sverige startet den politisk betente innstramningen. I Analys Norden 6. mars 2008 kunne vi for eksempel lese følgende:

I framtiden blir det svårare för flyktingar som redan bor i Sverige att ta hit sina anhöriga. Och asylsökande irakier som tidigare kunde få uppehållstillstånd skickas tillbaka till sitt hemland. Ett så kallat återvändandeavtal mellan Sverige och Irak ska göra det lättare att tvångsavvisa irakier.

Under 2007 fick omkring 30 000 personer stanna i Sverige för att de hade anknytning till någon som redan bor här. Anhöriginvandringen har tidigare inte varit behäftad med några villkor om att de anhöriga ska ha sin försörjning säkrad innan de kommer till Sverige. Men i fortsättningen måste en flykting, som vill ta hit sin familj, kunna visa att han eller hon har regelbunden inkomst och en bostad där hela familjen kan bo. Anhöriga till barn, som kommer hit ensamma och anhöriga till konventionsflyktingar ska dock inte omfattas av den nya lagen.

Regeringen motiverar den kommande skärpningen med att den ska leda till att fler flyktingar söker sig ut på arbetsmarknaden.

(…)

Regeringens tuffare tag ser ut att bli början till något nytt i svensk asylpolitik. Genom åren har moderaterna och socialdemokraterna, som normalt är varandras fiender, gått i ständig armkrok i frågor som har med migration och integration att göra och kört över riksdagens övriga partier. Moderater och socialdemokrater har utsatts för hård kritik från både höger och vänster av de små partierna som vill ha en generösare flyktingpolitik. Folkpartiet och kristdemokraterna har tillhört skaran av kritiker. Men nu när de ingår i regeringen ställer de sig bakom moderaternas strängare flyktingpolitik.

(…)

Ett annat tecken på att alliansregeringen skärper asylpolitiken är hårdare tag mot irakier, som söker asyl i Sverige. Utrikesminister Carl Bildt och migrationsminister Tobias Billström har efter ett besök i Bagdad banat vägen för ett avtal mellan Sverige och Irak. Det så kallade återvändandeavtalet innebär att Irak förbinder sig att ta emot sina egna medborgare om dessa inte får uppehållstillstånd i Sverige. Det ger migrationsverket möjlighet att tvångsavvisa irakier tillbaka till hemlandet. (…)

Bakgrunden till den strängare politiken är att flyktingströmmarna från Irak har lett till att drygt 18 000 irakiska medborgare sökte asyl i Sverige förra året. Av dem beviljades cirka 10 000 uppehållstillstånd. Det rörde upp starka känslor när Migrationsverket, i ett vägledande beslut förra året, skärpte villkoren för att få uppehållstillstånd. Enligt Migrationsverkets nya bedömning råder inte längre en nationell konflikt i södra och centrala Irak. Det innebär att irakier som söker asyl i Sverige inte längre kan hänvisa till att de flyr ett land i krig. För att få uppehållstillstånd måste de kunna bevisa att de personligen har hotats eller trakasserats.

(…)

Partierna från höger till vänster är eniga om att integrationen av invandrare i Sverige inte varit någon framgång. Till exempel finns det en koncentration av flyktingar i framförallt storstäderna och deras förorter. Tunga kommunpolitiker i Göteborg och Malmö har krävt regler som förhindrar att asylsökande bosätter sig var de vill. Andra vill lagstifta för att kommuner som idag säger nej till att ta emot flyktingar ska tvingas att göra det. Regeringen avvisar en lagstiftning som med tvång ska få kommuner att ta emot flyktingar, Alliansregeringen vill inte heller stoppa asylsökande från att bosätta sig var de vill. Men migrationsministern har tillsatt en utredning för att styra flyktingar att söka sig till regioner där förutsättningarna att finna jobb och bostad är goda.

Skal vi tro denne analysen sier Sveriges Regjering, inkludert innvandringsminister Tobias Billström, at den liberale asylpolitikken skal strammes inn. Sverige tar imot for mange for raskt – de klarer ikke integreringsoppgaven, noe også de omfattende problemene Sverige har, er et bevis for. Da er det kanskje ikke så underlig at den svenske innvandringsministeren ber om solidaritet fra andre europeiske land – men spørsmålet er om ikke denne solidariteten blir en solidaritet med Sverige, heller enn med de som søker asyl. Sverige vil at andre europeiske land skal betale for den for liberale politikken de selv har ført, samtidig som de selv prøver å slippe unna med den kritikken som nå Bjarne Håkon Hanssen og Regjeringen utsettes for Norge.

Det er ikke populært å si nei til noen, spørsmålet er om det er ansvarlig politikk. Særlig med tanke på den enkeltes muligheter til å ta fullverdig del i samfunnet.

Men ifølge Dagsavisen er Sverige best på integrering:

… også best i Europa til å integrere innvandrere, ifølge den omfattende undersøkelsen «The Migration Integration Policy Index». Undersøkelsen omfatter 140 indikatorer som påvirker innvandreres liv som arbeidsrettigheter, lovverk mot rasisme og muligheter for familiegjenforening. I undersøkelsen kommer Sverige på topp, mens Norge ligger midt på.

Da er det bare så synd at Dagsavisen opptrer som mikrofonstativ for EU. For EUs undersøkelse handler om integreringspolitikk – ikke om konsekvenser.

EUs undersøkelse baserer seg på innvandreres muligheter til:

– ikke bli diskriminert

– oppnå familiegjenforening

– politisk deltakelse

– muligheter til å oppnå langtids eller permanent oppholdstillatelse

– få statsborgerskap

– adgang til arbeidsmarkedet

For hver av overnevnte områder gis en tallskåre ut fra tankegangen om ”best practise”. En skåre på over 100 skal være et stempel på at landet ligger innenfor ”beste praksis på området”, og deretter går det nedover i 20 poengs skalaer. Dette gir at 80 – 99 betegnes som ”gunstig”, 60 – 79 som ”litt gunstig”, 41 – 59 som ”halvveis” og 21 – 40 som ”litt ugunstig”.

Så kan en spørre: Hva er ”beste praksis på området”? Det er ingen, så vidt meg bekjent, som er enige om det. Og hva betyr eksempelvis ”litt ugunstig”? For disse skårene beregnes ut fra innvandrere, ikke ut fra samfunnet. At noe er det beste, eller for så vidt det verste, med et lands integrering burde vel ta utgangspunkt i landet – ikke noen av dens borgere?

EUs undersøkelse sier altså ingenting om hvordan integreringen går, verken godt eller dårlig, i Sverige, Norge eller i andre land. Den sier noen om hvordan de ulike lands integreringspolitikk oppfattes av EU.

Og da skjønner de fleste hvorfor Sverige kommer så godt ut. Kanskje også Dagsavisen, hvis vi tar tiden til hjelp. For øvrig er et mer reelt krav at Norge heller øker kvoten av FN- flyktninger.

Les også mer om den mislykkede politikken i Sverige: Journalister tåkelegger