Forskjellsbehandling og diskriminering

Klassekampen om hat

Dagens hovedoppslag i Klassekampen, under tittelen ”Mer hat i Europa”, bør ikke stå uimotsagt. Klassekampens budskap er at hatet mot jøder og muslimer øker i Europa. Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Pew Research Center i Washington. Men Klassekampens budskap har ikke støtte i undersøkelsen. Det kan heller være at det er deres tro på at Europas muslimer er dagens jøder, som overstyrer deres tolkning.

Rita Karlsen, HRS
I ingressen til Klassekampens artikkel heter det:

MÅLING: Negative holdninger til jøder og muslimer har økt merkbart i Europa de siste to årene.

Dette er feil. Undersøkelsen avdekker ikke at negative holdninger til jøder og muslimer har økt merkbart i Europa de siste to årene.

Undersøkelsen avdekker at negative holdninger til jøder har økt merkbart de siste to årene i de land som deltar i undersøkelsen. Negative holdninger til muslimer har gått merkbart ned de siste to årene i flertallet av de land som deltar i undersøkelsen.

Klassekampen avdekker ved sin tolkning og formidling, ikke minst språkbruken, av Pew Research Center i Washington DC sitt Global Attitudes Project at de ønsker å finne støtte for egen holdning heller enn å formidle de fakta som undersøkelsen forfekter.

Klassekampen skriver, riktig nok, at negative holdninger til jøder øker i en rekke av de europeiske land som deltar i undersøkelsen.

I Spania misliker 46 prosent av befolkningen jøder, i likhet med mer enn en tredel av russerne og polakkene. I Vest-Europa er det noe mindre antisemittisme, hver fjerde tysker og hver femte franskmann sier de har negative holdninger til jøder.

Tabell 1 ser slik ut:

Som det fremkommer av tabellen over er antisemittisme de siste to årene (fra 2006) økende i samtlige av de delaktige land, mens bildet før 2006 var noe mer ujevnt.

Hva gjelder muslimer sier Klassekampen:

Tallene er enda høyere når det gjelder muslimer. I både Spania og Tyskland er halvparten av befolkningen negativ til muslimer, 52 og 50 prosent. I Frankrike sier 38 prosent de er negative, mens omtrent en av fire i Storbritannia og USA står for et slikt syn.

Det er riktig at det er høye tall, men det er ikke riktig at negative holdninger til muslimer har økt de siste to årene. Det har faktisk gått ned for flertallet av landene. Det er også verdt å merke seg at målingen tar utgangspunkt i 2004, men skal snakke om de to siste årene må vi altså se på endringene fra 2006. Tabell 2 ser slik ut:
Av tabellen kan vi se at det er en nedgang i Spania, Tyskland, Russland og USA, for Russland og USA har faktisk nedgangen vart fra 2004. Økningen er i Polen, Frankrike og Storbritannia.

Men Klassekampen skjuler denne utviklingen rimelig godt. Under avsnittet ”Økning” heter det:

Hovedkonklusjonen er at det er en klar økning i negative holdninger til jøder siden forrige måling, som var i 2006. Både i Spania, Russland og Polen registreres det en markant økning i antisemittisme, men også i Tyskland og Frankrike økte det med 5 og 9 prosentpoeng til 25 og 20 prosent. Det er kun i Storbritannia at det ikke har vært en kraftig oppgang for antisemittiske holdninger, og her er også jødehatet relativt sett svakt, med 9 prosent negative.

I europeiske befolkninger som har et sterkt innslag av jødehat er også synet på muslimer mer negativt, men denne trenden er ifølge Pew av noe eldre dato. Oppsvinget i muslimhat kom for alvor i 2004, og det er i noen grupper målt en faktisk nedgang her fra 2006. Den sterkeste veksten i negative holdninger har Pew målt i Storbritannia (opp 9 prosentpoeng) og Polen (opp 16 poeng).

Det Klassekampen omtaler som ”jødehat” og ”muslimhat”, er i forhold til dataene til Pew Research Center ikke riktig. Hvis vi ser på økningen av antisemittisme i for eksempel Tyskland og Frankrike har den ikke økt med henholdsvis 5 og 9 prosentpoeng siden 2006, men denne økningen har vært siden 2004 (jf tabell 1). Det medfører heller ikke riktighet at ”oppsvinget av muslimhat” kom i 2004, da tabellen startet på 2004 (jf tabell 2) og slik sett aner vi ikke hva tallene for de tidligere år sier. Det kan jo være at ”oppsvinget” av negative holdninger til muslimer ble fremtredende etter 11/9 i 2001? Det er riktig som Klassekampen sier at det er målt nedgang i noen land, ja faktisk i flertallet av de land som deltar, men den sterkeste veksten er ikke i Storbritannia og Polen med henholdsvis 9 og 16 prosentpoeng. Det som vi kan lese av tabell 2 er at Storbritannia siden 2006 synes å ha hatt en økning på ca 3 prosentpoeng, mens Polen synes å ligge på om lag 10 prosentpoeng.

Hvis Klassekampen ønsker å ”bevise” at det såkalte ”muslimhatet” øker i Europa, hadde det vært en fordel at de gjengav resultatene riktig. Det er jo også verdt å merke seg at de negative holdningene først og fremst fremkommer i land som oppfatter seg selv som sekulære stater, det vil si at de også er de som er mest negativ til religion generelt sett. Både Spania og Frankrike skårer slik sett også høyt på ”kristendomshat” – hvilket også er økende tendens. Videre fremkommer det at de med utdanning og yngre er de med minst negative holdninger, mens de uten utdanning og eldre har mer negative holdninger. Men samtidig fremkommer det at i mange av landene, inkludert USA, er religion av liten betydning for de under 40 år.

Klassekampen fremhever at støtten til terrorisme, ikke minst Bin Laden, er nedadgående i de fleste muslimske landene, men de nevner ikke at de fleste muslimer som deltar i undersøkelsen uttrykker bekymring for økningen av islamisme, både i eget hjemland og i utlandet, konflikten mellom sunni- og shiamuslimer eller kampen i muslimske land mellom islamister og ”modernister”.

Most Muslims in the nations surveyed by Pew continue to worry about the rise of Islamic extremism, both at home and abroad. Majorities in Indonesia, Pakistan, Tanzania, Lebanon, Egypt, Jordan and Nigeria say they are concerned about extremism in their own country and in other countries around the world.

Many are also concerned about growing tensions between Sunni and Shia Muslims. There is a widespread perception that Sunni-Shia tensions are not limited to Iraq and instead are a broader problem affecting the Muslim world more generally.

Large numbers of Muslims in several countries surveyed also see a struggle taking place within their countries between Islamic fundamentalists and those who want to modernize the nation. In Turkey, in particular, a large and growing majority sees such a conflict taking place, but this view also is common in Lebanon, Tanzania, Indonesia and Pakistan.

Det er også interessant at antisemittismen er klart høyest i muslimske land:

While European views towards Jews have become more negative, the deepest anti-Jewish sentiments exist outside of Europe, especially in predominantly Muslim nations. The percentage of Turks, Egyptians, Jordanians, Lebanese and Pakistanis with favorable opinions of Jews is in the single digits.

Mindre interessant er det ikke at flere mener at økningen av antisemittismen i Europa er kommet som en følge av innvandringen fra muslimske land. Men det er vel for mye forlangt at Klassekampen engang skulle tenke en slik kobling, når de samtidig tror at muslimene i Europa er dagens jøder, og tviholder på å holde liv i ”økende muslimhat”.

Les undersøkelsen fra Pew Research Center