Apropos andre lands krekarer

I forrige uke ble det oppstyr rundt Dagbladets rundspørring, som viste at et klart flertall blant Fremskrittspartiets tillitsvalgte er villig til å bryte menneskerettighetene (MR) for å få Krekar ut av landet. I disse debattene kan det være greit å huske på at MR i årevis har vært gjenstand for…

I forrige uke ble det oppstyr rundt Dagbladets rundspørring, som viste at et klart flertall blant Fremskrittspartiets tillitsvalgte er villig til å bryte menneskerettighetene (MR) for å få Krekar ut av landet.

I disse debattene kan det være greit å huske på at MR i årevis har vært gjenstand for såkalt dynamisk tolkning – i den grad at det nærmest har gått inflasjon i dem. Samtidig har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) utvidet sin maktsfære til at de nå kan bruke MR til å gripe direkte inn overfor suverene lands lovgivende forsamling.

Flere land har klaget på det de mener er en stadig mer politiserende og aktivistisk tolkning i EMD, hvor 7 av 11 overdommere er akademikere med liten eller ingen juridisk erfaring. De har likevel makt til å tilsidesette dommer avsagt av høyesterett i de landene som er tilsluttet Den europeiske menneskerettserklæringen (EMK). Domstolen oversitter 800 millioner europeere og har avsagt nærmere 10.000 dommer siden den ble etablert i 1959. Dommerne ved EMD trenger ikke å ha vært dommere i hjemlandet, men blir nominert av Europarådets parlamentariske samling og sitter for ni år. Hvert år får domstolen rundt 50.000 nye saker å behandle.

Samtidig har den utstrakte bruken av MR resultert i stadig mer absurde rettsavgjørelser, som etterhvert har fått den britiske regjeringen til å vurdere å trekke seg fra EMDs jurisdiksjon.

Det skyldes i stor grad EMDs klare tendens til å sette farlige kriminelle eller terroristers menneskerettigheter foran ofrenes og den øvrige befolkningens sikkerhet – på den samme befolkningens regning – hvilket står i skarp motstrid til folks alminnelige rettsoppfatning.

Norge står ikke noen særstilling i dette spørsmålet. Hva man skal gjøre med dømte og/eller mistenkte utenlandske terrorister er blitt en hodepine for de fleste vesteuropeiske regjeringer.

Storbritannia har f.eks. hele 28 utenlandske terrorister og krekarer de ikke får kvittet seg med.

Ikke nok med at fellesskapet må betale for deres endeløse, kostbare appeller for å bli i landene de åpenlyst ønsker eller har forsøkt å skade, men deres fortsatte tilstedeværelse strekker ressursene til de institusjonene som skal verge befolkningen mot dem til bristepunktet. Det går igjen utover disse institusjonenes evne til å beskytte samfunnet mot andre pågående eller fremtidige trusler fra deres likemenn (og kvinner).

En analyse av det siste tiårets saker i Storbritannia viser at 28 dømte og mistenkte terrorister har unnsluppet deportasjon og fått lov til å bli i Storbritannia. Rettssakene der advokater bruker menneskerettighetene til å forhindre at disse forbryterne blir sendt ut av landet, blir vanligvis finansiert av britiske skattebetalere (fri rettshjelp).

Omfanget er nå så stort at det er blitt et alvorlig problem for sikkerhetstjenesten. For de dømte/mistenkte må overvåkes og det er svært ressurskrevende, både når det gjelder personell og økonomi.

The Telegraph har tidligere avslørt hvordan en terrorist med koblinger til massemorderne som drepte 17 uskyldige mennesker i Paris, har fått fortsette å bo i Storbritannia til tross for at han ble dømt for mer enn ti år siden. Tobarnsfaren Bagdad Meziane (49) unngikk å bli deportert til hjemlandet Algerie, og fikk fortsette å bo i Leicester hvor han drev et nettverk som hjalp jihadister med falske pass og kredittkort.

En annen terrormistenkt – bare kjent som «B» – har unnsluppet deportasjon ved å nekte å avsløre sitt virkelige navn. Rettsprosessen har nå vart i mer enn 15 år.

B antas å være fra Algerie, men hans antatte hjemland vil ikke ta ham i mot uten bevis på hans virkelige identitet og nasjonalitet.

B ble første gang arrestert i Storbritannia i 1998 og dømt for tilknytning til en algirisk, al Qaida-relatert terrorcelle. I 2008 erklærte britiske domstoler ham for en «risiko for rikets sikkerhet». Han er nå ute på kausjon, bor sammen med familien og deltar i den lokale moskeen. Saken pågår imidlertid enda og i de neste månedene skal det være omfattende høringer fordi mannens advokater krever at alle kausjonsrestriksjonene opphører. De samme advokatene hevder at det vil være brudd på menneskerettighetene å tvinge ham til å forlate landet, da man ikke kan garantere for hans sikkerhet uten å vite hans identitet.

To andre menn er dømt for medvirkning til terror i det mislykkede bombeattentatet i London 21. juli 2005. Begge har også unngått deportasjon hjelp av menneskerettighetene. Siraj Yassin Abdullah Ali (37) ble dømt for medvirkning og fengsel i ni år. Ismail Abdurahman (30), som skjulte Hussain Osman (som skulle være selvmordsbomberen i den mislykkede aksjonen) i tre dager, ble dømt til åtte års fengsel, men unngikk å bli deportert til hjemlandet Somalia. Begge ble løslatt etter å ha sonet en del av straffen.

Det britiske justisdepartementet har bekreftet at både Meziane og «B» har fått fri rettshjelp til sine langvarige rettsprosesser. Det er alminnelig antatt at det samme gjelder for Abdurahman and Ali.

The dossier of foreign terrorists residing in the UK has been compiled by a respected intelligence and security think tank using legal databases and court reports over the past decade as well as other sources.

The Henry Jackson Society said the numbers remaining in the UK presented a huge difficulty to intelligence services.

It has uncovered 28 convicted or suspected terrorists who over the past decade have been allowed to stay in the UK and resist deportation using the Human Rights Act.

The Home Office said it did not keep figures on the numbers of terror suspects allowed to remain here by the courts.

All the terrorists in the Henry Jackson Society dossier are from countries which have poor human rights records – allowing them to claim they would face ill-treatment if sent back home.

Under Article 3 of both the European Convention on Human Rights and the Human Rights Act, individuals are protected against torture and inhuman or degrading treatment.

Forsker ved Henry Jackson Society og medforfatter til rapporten «Islamist terrorism: The British Connections», som går nærmere inn på terrornettverk i Storbritiannia, Robin Simcox, kommenterer:

– I en tid hvor britisk politi og sikkerhetstjeneste er strukket til bristepunktet i forsøket på å håndtere den hjemmedyrkede terroristtrusselen, er det faktum at vi fortsetter å være vert for så mange farlige utenlandske terrormistenkte dypt problematisk.

– Å ikke kunne deportere utenlandske sikkerhetstrusler er en sak som har hjemsøkt etterfølgende regeringer. Koalisjonsregjeringen har ikke vist seg bedre i stand til å løse problemet med den lovgivingen som muliggjør dette mer enn sine forgjengere. Dette må endres – og det raskt!

Statsekretær i justisdepartementet, Chris Grayling, sier: – Ikke på en million år ville det ha falt inn forfatterne av den originale menneskerettighetskonvensjonen at den en dag ville ende opp med å bli brukt som rettferdiggjøring av opphold for individer som er en fare for vårt land og for vårt levevis.

– Jeg mener at vi ikke bør være i en posisjon der vi er bundet opp på en måte som gjør det vanskeligere å beskytte våre borgere. Vi trenger en rask, omfattende reform av menneskerettslovene i dette landet for å sikre at de ikke kan bli vridd til å tjene interessene til dem som vil skade vårt samfunn.

Kriminalrettsekspert Harry Fletcher er enig. – Publikums risiko må være den overordende prioritet når hva som skal skje med mistenkte eller dømte terrorister skal avgjøres.

A Home Office source said last week that officials were “in the process of removing Meziane”.

A Home Office spokesman said: “We remain committed to pursuing every possible avenue to ensure we can remove foreign nationals who pose a threat to our national security.

«For example, where individuals claim there is a risk to their human rights under Article 3 of the European Convention of Human Rights, we can use Deportation with Assurances to remove people from the UK in line with our existing international obligations.

“The assurances we obtain mean that there are no substantial grounds to believe an individual faces a real risk of treatment that contravenes these human rights in their home country.”

The Telegraph: Human Rights Act has helped 28 terrorists to stay in UK