Når vi leser koranen og hadithene med vestlige øyne, ser det ut til at islam er en voldelig religion/ideologi. Samtidig påpeker mange muslimer at islam er en fredens religion. Ber vi om en begrunnelse, får vi gjerne høre et utdrag av koransitatet «Om man dreper et uskyldig menneske uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, er det som å drepe hele menneskeheten,» men jeg blir ikke beroliget. Når ordene « … uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse» utelates, blir jeg veldig usikker. Hva legger man i begrepet «forbrytelse»? Kan vår deltakelse i muslimske land regnes som en forbrytelse som skal straffes?
Voldelige vers
Jeg har ennå til gode å høre muslimer peke ut voldelige vers i koranen som ikke gjelder. Jeg har behov for å vite om muslimer i Norge tar avstand fra de versene i koranen som prediker vold. Muhammed, som var en krigsherre, skal også være et ideal til etterfølgelse. Finnes det deler av Muhammeds liv som ikke er et ideal til etterfølgelse, og i tilfelle hvilke og hvorfor?
Mange muslimer mener nok at et enkelt svar burde være tilfredsstillende, men jeg er ikke fornøyd. Kan det være fordi jeg har fått inn med morsmelken at en påstand skal begrunnes? I mange muslimske land oppdras barn til å adlyde uten noen nærmere forklaring, og dermed er man som voksne kanskje ikke så opptatt av å begrunne sine påstander?
Verdigrunnlag
Vi hører at 15 prosent av befolkningen i Frankrike støtter den islamske staten (IS). Nå vet jeg ikke hva de støtter – er det et kalifat med sharialover og/eller støtter de (også) handlingene som skal føre til målet?
Muslimer er selvsagt forskjellige og har mer eller mindre intenst forhold til sin tro. En del muslimer ønsker nok å leve i et vestlig demokrati. Siden sharialovene skal være laget av Allah, er det selvfølgelig mange som ønsker at landet de bor i skal styres etter sharialover. Men man kan jo støtte et mål om sharialover uten å støtte et voldelig middel.
Kan det å være «moderat» utgjøre et forstadie til det å være «ekstrem», eller har de «moderate»* et helt annet verdigrunnlag enn de «ekstreme«? Dersom de «moderate» og de «ekstreme» har samme verdigrunnlag, vil kanskje de «moderate» bli passive støttespillere og muliggjørere under en eventuell voldelig konflikt?
Målet helligggjør middelet?
Mange «moderate» nordmenn støtter for eksempel kampen mot terror, men det betyr ikke at de støtter USAs mishandling av fanger i Guantanamoleiren. Samtidig har alle «moderate» nordmenn heller ikke gått åpent ut og fordømt dette. Vi «moderate» ønsker kanskje målet så sterkt at vi lukker øynene? Vi blir muliggjørere.
I mellomkrigstiden mente mange tyskere at jøder ikke burde bo i landet. Det var kanskje ikke så mange som mente at de burde drepes, men disse «moderate» nazistene lukket likevel øynene for det som skjedde. De likte jo målet; et jøderent Tyskland. Mange ble muliggjørere og medløpere, og mange av «de moderate» ble kanskje stadig mindre moderate ettersom grensene tøydes.
Kommunistene forfektet voldelig revolusjon – ikke som et middel for å komme til makten, men til bruk i selvforsvar. Da Stalin, Mao og Pol Pot herjet som verst, var det likevel få «moderate» kommunister som tok offentlig avstand fra det som skjedde. Målet helliget jo middelet. Mange ble muliggjørere og medløpere, og mange av «de moderate» ble stadig mindre moderate ettersom grensene tøydes.
Mange muslimer ønsker sharia – et begrep som mange forbinder med steining og halshogging. Muslimer legger gjerne betydningen «et rettferdig samfunn» i dette begrepet. Når IS herjer, ønsker vi at «moderate» muslimer skal ta avstand, men hva skal de ta avstand fra dersom de ønsker et land med sharialover? Skal de ta avstand fra middelet (volden) og/eller fra målet (kalifatet)? Dersom det kommer til en konfrontasjon, vil da mange «moderate» muslimene bli medløpere og muliggjørere? Vil de «moderate» etter hvert bli ikke fullt så moderate ettersom grensene tøyes?
Vil historien gjenta seg?
Når vi ser på erfaringene fra Guantanamo, kommunismen, nazismen og nå islamismen, kan vi stille spørsmålet: Vil historien gjenta seg eller vil «moderate» muslimer både ønske og klare å stå i mot eventuelle krefter som med vold vil innføre et kalifat her i vesten? Vil de fortsatt ha et ønske om å være «moderate», eller blir ønsket om et kalifat for sterkt?
Dette er det mange som ønsker svar på.
*Jeg mener ikke at det ikke finnes moderate muslimer, men siden det føles så merkelig å skrive moderat nazist og moderat kommunist uten å bruke anførselselstegn, så fikk også moderate muslimer anførselstegn. Bruk av anførselstegn kan misforståes. Mennesker som bekjenner seg til en ideologi/religion kommer i alle avskygninger. Noen vil gå veldig langt for å nå sitt mål, mens de fleste er fredelige eller moderate.