Vold og overgrep

Er voldtekt forbudt?

I landet der man ikke skal omtale innvandringens skyggesider, klarer likevel en psykolog i politiets ”guttemottak” i Stockholm nesten å fortelle åpent hvem som står bak Sveriges alarmerende voldtektsstatistikk. Olof Risberg antyder at gutter/unge menn ikke forstår at voldtekt er en alvorlig forbrytelse, og at deres kvinnesyn ikke tilhører Folkhemmet.

De nye tallene fra Sverige viser at det anmeldes 17 voldtekter i døgnet. Sverige ligger på den desiderte voldtektstoppen i Europa, med dobbelt så mange anmeldte voldtekter årlig  enn nummer to, Storbritannia. I perioden desember 2011 og november 2012 ble det anmeldt 6319 voldtekter.

Myndighetene holder kortene tett til brystet: befolkningen skal ikke vite hvem som er ofrene, og hvem som er overgriperne. Muligens frykter de sosial uro hvis sannheten legges på bordet. Muligens frykter de ytterligere fremgang for Sverigedemokraterna (nå i siste måling i januar 14 prosent oppslutning).

Psykologen Olof Risberg mener at ett av de største problemene er at ”de unge” ikke forstår at voldtekt er en svært alvorlig kriminell handling.

– Det är en väldigt kriminell handling och det är ofta unga som tar vad de vill ha och det handlar då om bilar, pengar och sex. Det är en sak. Det är sällan planerat och de som utför gruppvåldtäkter skulle inte göra det själva, då den individuella skulden blir mindre.

 Og så det tilnærmet komiske, i alle fall hvis det faktisk er bukt med problemet en ønsker:

– Ungdomar måste förstå att det är ett allvarligt brott och det ska alltid anmälas. Unga förövare fattar inte att det är på riktigt, förklarar han.

Importert kvinnesyn

Ingen skal få meg til å tro at ikke svensk ungdom, altså dem som er oppvokst i det svenske samfunnet, uansett opprinnelsesbakgrunn, ikke vet at voldtekt er en alvorlig forbrytelse. Samtidig vet vi at i en rekke land er jenter/kvinner ansett som annenrangs og tilnærmet en vare. Hvis disse unge mennene lever i egne miljøer i Sverige, miljøer som preges av sine ”meningsfeller”, eller at de har nylig innvandret, ligger hovedproblemet i den medbrakte kulturen og deres syn på kvinner. Men selvsagt, det skal vi jo ikke tale høyt om.

I alle fall ikke direkte, men det er jo fullt mulig å prøve å tilsnike denne informasjonen inn i artikkelen:

I Indien har debatten om gruppvåldtäkter varit het den senaste tiden efter uppmärksammade gruppvåldtäkter.

– Där säger de att det är dåliga flickor som blir utsatta. Det är nedvärderande på ett vidrigt sätt och vi riskerar att få det i Sverige också när vi pratar om hur tjejer här ser ut, som blir drabbade.

Han betonar vikten och förståelsen av att man inte skuldbelägger offret. Om samtycke saknas är de kränkta.

– Det spelar ingen roll om tjejen är lättklädd, berusad eller hade tidig sexuell debut. Vi får se upp med att värdera individer som mindre värda. Det är skrämmande och något som oroar mig. En tjej har rätt att säga nej.

– Jag vill ställa frågan: skulle vi vilja våra döttrar vara med om samma sak?

Dette er, unnskyld uttrykket, å vase rundt grøten med kanel i øynene. ”Alle” i Sverige vet at en kvinne kan kle seg som hun vil, være beruset, eller for den saks skyld drita full, og hun er uansett ikke fritt vilt. Hun trenger ikke engang evne å si nei. Der stiller saken seg annerledes i India, så dette er mildt sagt nok et bevis på hvor meningsløst det er å angripe en problematikk uten å ta tak i problemet.

Men, så kommer jo 1000-kroners spørsmålet: hva skal man gjøre?

– Mer information i skolorna, förmedla den offentligt. Vi måste förklara för unga att det är en superkriminell handling. Man riskerar att förstöra en annans liv och jag har varit med om fängelsestraff på 14 år. Det är mycket allvarligt, säger Olof Risberg.

Ja, for all del: Ikke kanaliser informasjonen dit den virkelig behøves. Da kunne jo noen tro at dette ikke var allment problem blant unge i Sverige.