De snudde ryggen til. Nå er blåmandag her
Ingen av dem ville vite. Dertil om et av verdens verste rituelle overgrep. Politikerne var feige. De var redde for eget omdømme. Rasismespøkelset satt i deres ryggmarg. Ikke omtanke for vergeløse barn. Nå er tiden kommet for den vonde erkjennelsen. Kjønnslemlestelse er etter alle solemerker utbredt i Norge, slås det fast, og "ingen" vet hva som kan gjøres annet enn å fortsette i de gamle sporene: dialog og informasjon, som det heter fra Ap-regjeringen. Kan man se for seg samme tilnærming om det var etnisk norske barn som ble utsatt for barbari?
