Rushdie-terroren: Angsten eter den politiske sjelen
Islam glemmer aldri. Dette viser terrorattentatet mot Salman Rushdie over 30 år etter fatwaen. Hevnen næres konstant i offerrollens klamme klør. For å kritisere eller latterliggjøre islam er ensbetydende med å sette islam og Muhammed i en offerrolle der de intenst troende må "forsvare" seg, det vil si angripe. Attentatmannen har da heller ikke innrømmet skyld for hva han gjorde for åpen scene. Han forsvarte antakeligvis bare islam, må vite. Det store spørsmålet nå er om dette grufulle angrepet på Rushdie vil få politiske konsekvenser? Vil norske og vestlige ledere stå rakrygget på demokratiets og ytringsfrihetens side, eller vil de igjen vike i angstens navn?
