| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Religiøse symboler > Sentrale debatter > Hijabdebatten

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Kurdisk jente overfalt for feil bekledning

18.06.07: ”Jeg tror kanskje de ble provosert av hvordan jeg går kledd og at jeg ikke bruker slør”, sier den 18-årige kurdiske jenta, benevnt som ”Fatima”, som også ble kalt hore før hun ble slått, oppkloret og sparket av et ukjent pakistansk ektepar midt på dagen i Oslo sentrum, skriver Dagbladet. ”Fatima” er ikke hennes egentlige navn, da hun ikke tør stå frem i frykt for nye overfall.

"Fatima" og to venninner reiste inn til Oslo for å feire at siste eksamen var over. Midt i sentrum oppdaget de at en pakistansk mann i 30-årene fulgte etter dem. Mannen ble stadig mer nærgående, og blandet seg også inn i jentenes samtale. Jentene ba han slutte å plage dem, men han gav seg ikke. ”Til slutt ba jeg ham dra til helvete. Da ble han rasende,” forteller ”Fatima”. Det utviklet seg til en krangel, og da dukket også pakistanerens kone opp: ”Ingen banner til mannen min,” ropte hun, og mens mannen holdt ”Fatima” i håret og dro henne ned, begynte kvinnen å slå og sparke. Til slutt ble ”Fatima” liggende på bakken mens den pakistanske kvinnen slo løs mot magen hennes. ”Fatima” fikk indre blødninger av slagene. Også ”Fatimas” venninner, som prøvde å hjelpe henne, ble oppkloret. Enda det var mye folk som så opptrinnet, var det ingen som grep inn. Jentene tok kontakt med politiet etter overfallet. Politiførstebetjent Lars Asheim ved Oslo politkammer bekrefter at en navngitt kvinne er mistenkt i saken.

Ekstreme muslimer får ikke bestemme
”Fatima” tror overfallet skyldes at hun kler seg vestlig, og ikke dekker seg til. ”Fatima” og familien er kurdiske flyktninger fra Iran, og selv om de er født muslimer praktiserer de ikke religionen. Det provoserer mange andre muslimer. ”Jeg vil gå kledd som jeg vil og oppføre meg som jeg vil. Selv om jeg ble redd, så nekter jeg å la ekstreme muslimer bestemme hvordan jeg skal være,” sier ”Fatima”. Hun har bodd mesteparten av sitt liv i Norge. Begge foreldrene har sittet i fengsel i hjemlandet for politisk aktivitet. I Iran måtte "Fatimas" mor bære hijab og tildekke seg, og de muslimske venninnene til "Fatima" i Norge, er også pålagt det samme regime innad i innvandringsmiljøet her. Begge foreldrene har slåss blant annet for et friere kvinnesyn i muslimske land og i dag går både moren til "Fatima" og søsteren kledd i vanlige norske klær.

Jenter behandles som slaver, også i Norge

Også "Fatimas" brødre har fått mye kjeft fra andre fordi de ikke passer på søstrene sine og beskytter familiens ære. Brødrene forteller at dette er verre på Østlandet fordi det er så mange muslimer her, i forhold til Nord-Norge der de bodde før. ”Svært mange oppfører seg som de fortsatt skulle vært hjemme i Kabul eller Teheran. Jeg tror over 90 prosent av de muslimske jentene som er i Norge må underkaste seg mennene og leve etter deres ordre. Mange jenter blir behandlet som slaver, og etter islam har ikke kvinner en egen frihet,” sier ”Fatimas” bror. Han vet han stikker hendene inn i et religiøst-politisk vepsebol ved å kritisere kvinnesynet i islam, men han mener det er på høy tid at dette blir satt på dagsorden. Han mener regjeringen og politikerne må ta skylden, og at media er for feige. Han etterlyser større krav til innvandrere som kommer til landet der frihet står i sentrum. ”I Norge er integreringspolitikken totalt feilslått. Vi er nødt å stille krav til de som kommer hit, i dag er vi altfor snille. Vi tør nesten ikke kritisere muslimene. Selv om jeg politisk tilhører ytterste venstrefløy, så er jeg enig i en del ting Carl I. Hagen sier om integrering. Vi er nødt å stille krav til de som kommer til Norge,” sier Erfan, og legger til at Oslo er en tikkende bombe på integreringsfeltet.

Les hels saken hos Dagbladet.no


Vant kontrovers om hijab på jobb

15.06.07: Kleskjeden Oscar Jacobsen på Steen & Strøm i Oslo, brøt diskrimineringsloven da Nafeesah Badrkhan ble sparket fordi hun brukte hijab på jobben, mener Diskriminerings- og likestillingsombudet (se også sak under). Badrkhan bør også få økonomisk erstatning fordi hun ble diskriminert på bakgrunn av religion, mener ombudet. Kleskjeden legger seg flat, ifølge Dagsavisen.no. Kleskjeden har argumentert mot hijabet med at en mannlig ansatt med lue eller cap også er uakseptabelt. Badrkhan ble ansatt uten skriftlig kontrakt, og kjeden vil nå gå gjennom sine ansettelsesrutiner.


Ny hijab-konflikt

23.04.07: I helga meldte Dagsavisen.no om en ny hijab-konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne gangen er det klesforretningen Oscar Jacobson Norge AS, lokalisert hos Steen & Strøm i Oslo, som ikke godtar at deres ansatte bærer hijab. Nafeesah Badrkhan (30) begynte å jobbe i forretningen i mars, men måtte slutte etter noen uker fordi hun bruker hijab. "Jeg synes det er sjokkerende at det fremdeles er slik at muslimske jenter ikke kan jobbe hvor som helst bare fordi de bruker hijab," sier Badrkhan. Det er også uenighet om hvorvidt Badrkhan ble ansatt med prøvetid eller ikke. Sjefen, Arve Berntsen, sier til Dagsavisen at det var en måneds prøvetid, noe Badrkhan avviser: "Det må da være ulovlig å ha en prøvetid fordi man bruker hijab. Berntsen mente det var 10 prosent av eldre norske menn og kvinner som kunne reagere på at jeg hadde på meg slør, og han sa han var redd for disse kundenes mening. Men i virkeligheten mistet jeg jobben fordi noen ansatte i andre butikker på Steen & Strøm og Oscar Jacobsens sjefer i Sverige hadde reagert på at jeg brukte slør, og Berntsen lyttet på dem."

Badrkhan har tatt opp saken med Likestillingsombudet. Ombudet har tidligere hevdet at A-Møbler og Oslo Plaza brøt likestillingsloven ved å nekte ansatte å bære hijab.


Hijab-nekt på sykehjem

21.02.07: Nasjonale retningslinjer etterlyses nok en gang, hva gjelder hijab i jobbsammenheng. Da en elev ved Lønborg videregående skole troppet opp på et sykehjem da hun skulle ut i praksis, iført lang hijab, fikk hun beskjed om at det ikke gikk, melder Bergens Tidende.no. Begrunnelsen var hygieniske årsaker. Saken fikk rektoren ved skolen til å kontakte Hordaland fylkeskommune for å be om retningslinjer for fremtidige saker. I en e-post til fylkets opplæringsavdeling ber rektor Systad om råd. Hun sier vi ikke kan tvinge unge muslimske jenter til å ta av seg hijaben uten at de vil komme i stor konflikt og vansker med fedre, religiøse ledere m.m, skriver hun. Saken løste seg derimot ved samtaler og enighet om bruk av et lite tørkle knyttet rundt hodet. Skulle problemet eskalere, noe som det tilsynelatende vil gjøre i årene fremover, vurderer sykehjemmet å produsere egne uniformshijaber.


Forbud mot niqab kvinnediskriminerende, men kan vi gå naken?

12.02.07: Det er sjeldent muslimske kvinner, og i særdeleshet konvertitter, er på banen når det gjelder diskusjoner om kvinnediskriminering - bortsett fra når det er snakk om eventuell begrensning av religiøs bekledning. I dagens Klassekampen.no kan vi lese at den norske muslimen Sandra Maryam Moe, styremedlem og leder for kvinneavdelinga ved Tromsø Islamske Senter (Alnoor), hevder niqabdebatten handler om kvinnenes rett til å bestemme over egen klesdrakt.

Moe er helt mot et forbud mot niqab, og tror at forbud vil hemme integreringen av kvinner som bruker slikt tildekning. Samtidig hevder Moe (i leserinnlegg i samme avis, ikke på nett) at det er særdeles få kvinner i Norge som bruker niqab. Hun tilbakeviser også at niqab er til hinder i undervisningssituasjonen, med henvisning til at hun selv bar niqab under sitt opphold i Midtøsten. "Der gikk jeg på et muslimsk universitet og hadde absolutt ingen problemer med å forstå lærere, kommunisere, slå av en spøk, og var det noen elever som ikke fulgte med, så skjulte ikke niqaben det heller," skriver Moe, og synes ikke med dette å forstå at det kan være et større problem for den som underviser enn den som blir undervist. Videre hevder Moe at "Muslimske kvinner i niqab er som regel særdeles fromme kvinner, med beundringsverdig høy moralsk karakter." Nettopp dette siste er et interessant utsagn - for hva er det som tilsier at kvinner i niqab skal ha høyere moralsk karakter enn en kvinne i miniskjørt?

Moe uttaler også følgende til Klassekampen: "Jeg synes det er et problem at en i den offentlige debatten blander sammen religiøse symboler som hijab og niqab med undertrykking av kvinner som eksisterer i enkelte kulturer, men som ikke er en del av islam; æresdrap, tvangsekteskap og omskjæring av kvinner," seier Moe. Ja, Moe, for det er vel viktigere å påpeke at dette ikke har noe med islam å gjøre, enn å arbeide for å stoppe æresdrap, tvangsekteskap og omskjæring av kvinner?

Vi støtter oss heller til BT.nos leder som hevder følgende: Det er ikke er forbudet som er farlig, da en så demonstrativ synlighet som ansiktssløret er nettopp med på å stenge mennesker ute fra å være delaktige i det norske samfunnet. Å tillate niqab i situasjoner der både verbale og ikkeverbale uttrykk er viktige, vil være å gi en særlov til en liten gruppe mennesker. For å sette det på spissen: Det er heller ikke tillatt å gå naken på jobb.


Forbud mot niqab er farlig, hevder Kutal (SV)

09.02.07: Gülay Kutal, leder for SVs etniske likestillingsutvalg, mener at et forbud mot niqab på universiteter og høgskoler, slik som studieleder Lars Gule ved Høgskolen i Oslo (HiO) foreslår (se sak lenger ned på siden), vil virke provoserende, skriver Klassekampen.no.

Ifølge Kutal kan ikke kvinneundertrykking fjernes ved forbud mot et symbol, samtidig som hun hevder at ”noe som kan symbolisere kvinneundertrykking kan også være frivillig brukt”. Videre mener Kutal at Gule må svare på hvor mange som går med tildekket ansikt før han tar til orde for et forbud, og at man må snakke med jentene som er tilslørt – og deres familier. Kutal hevder også at: ”Hvis man forbyr niqab, finner man aldri ut hvorfor en intellektuell person som vil bidra til samfunnet ved å ta utdanning kan frivillig velge å segregere seg i det samme samfunnet.”

Leder for Muslimsk Studentsamfunn, Mohammad Usman Rana, støtter Kutal, og fremhever dialog som et sentralt virkemiddel. Han påpeker at ansiktsslør ikke er påbudt i islam - slik som vanlig hijab: ”Av den grunn fortjener ikke fenomenet den oppmerksomhet det får i norske medier,” sier han.

Safia Yusuf Abdi, Mangfold i Arbeidslivet, mener at ansiktsslør ”dreier seg om at man kan ha på seg hva man vil i en demokratisk verden. Så lenge jentene selv velger dette, må vi respektere dette,” sier Abdi. Hun hevder videre: ”Europa er ikke vant til dette, fordi ansiktsuttrykk er viktig her. Men det kan endre seg.”

Ilham Hassan, leder for somalisk studentersamfunn, hevder at hun bare vet om tre i Norge som bærer ansiktsslør, og at disse ikke studerer.

Informasjonsleder i det europeiske rådet for religiøse ledere, Shoaib Sultan, er heller ikke enig i forbud, og tror det vil få flere til å bære ansiktsslør i protest.

Stortingspolitiker for Ap, Saera Khan, støtter derimot et forbud i det offentlig rom, noe også Sadia Hussain og Sajila Anwar, medlemmer i Amnestys gruppe som jobber med minoritetsgruppers utfordringer i Norge, gjør. De mener at et slikt forslag ikke vil krenke de grunnleggende menneskerettighetene.


Forbud mot niqab på utdanningsinstitusjoner

08.02.07: Forbud mot tildekning av ansiktet ved universitet og høyskoler ble diskutert internt i studieseksjonen ved Høgskolen i Oslo (HiO) på mandag. Studieleder Lars Gule ved HiO støtter et forbud mot niqab og andre former for tildekking av ansiktet, melder Dagbladet.no.

Gule mener tildekning ødelegger for kommunikasjon elever mellom og mellom lærer og elev, og at dette skaper psykisk usikkerhet. Han stiller spørsmål ved kontroll av identitet ved eksamen dersom elvens ansikt er tildekt. Gule mener også at en sosialarbeider, lege eller sykepleier med tildekt ansikt vanskelig kan utføre en forsvarlig jobb. Å forvente at man i det hele tatt skal bli ansatt i slike yrker med tildekt ansikt, hevder Gule er urealistisk. Gule vil imidlertid ikke ha et generelt forbud mot tildekning i det offentlige rom, slik enkelte belgiske byer har innført, og som Nederland vurderer å kopiere.

Se relaterte saker


Snille piker bærer hijab

01.02.07: Hanan, 17 år og med opprinnelse fra Marokko, møtte vi i gårsdagens Migrapolis på NRK. Til NRK.no forteller Hanan at hun hadde vokst opp i et miljø med bare norske venner, da 11. september kom. Da våknet hun. " Etter den dagen sto jeg foran speilet og spurte meg selv ”Hvem er jeg egentlig?” Jeg er muslim, tenkte jeg. Da fant jeg ut at det var riktig å bære hijaben."

Fatima, 21 år, også hun med opprinnelse fra Marokko, mener hun blir sett opp til fordi hun bærer hijab, og hun vil gjerne være et forbilde for andre religiøse muslimer. "Hvis de ser at jeg klarer meg bra i samfunnet, tar utdanning, får jobb OG hele tiden bruker hijab, da vet de at de også kan klare det", sier hun, og fortsetter: "Hvis jenta har tatt det på frivillig, har hun tatt et religiøst og bevisst valg, da forventer alle at hun skal oppføre seg skikkelig og stoler mer på at hun faktisk gjør det. Noen ganger har muslimske jenter uten hijab det mye strengere hjemme, med flere regler om hva hun får lov til og hvor hun kan gå", sier Fatima.


Nederlandsk hijab eksporteres til Norge

Designer Cindy van der Bremen. Foto: HRS11.01.07. Nederlandsk hijab promoteres i Norge med støtte fra den nederlandske ambassaden i samarbeid med Norsk Form og Norsk design- og arkitektursenter (se også sak under).

Designeren Cindy van der Bremen promoterer hijaben både overfor muslimske og ikke-muslimske kvinner. Produktet kalles Capsters og er utviklet i samarbeid med imamer i Nederland. Van der Bremens begrunnelser for å bruke hijab er mange: Det skal bli mote, det er demokratisk, det er pent, og ikke minst – hijab er veldig praktisk, hevdes det. Derfor har van der Bremen utviklet forskjellige typer hijab, nemlig tennis-hijab, aerobics-hijab, skøyte-hijab og utendørs-hijab.

På et seminar i går kunne vi høre en helfrelst hijab-elskende designer fremme sitt nye produkt. Van der Bremen mente at ikke-muslimer burde bruke hijab likeså gjerne som muslimer. Hva stoff og tekstiler angår, var det viktig at stoffet ikke er gjennomsiktig, sa hun. Van der Bremen var imponert over kvinner som badet med klær på, og derfor har hun utviklet en svømme- og bade-hijab også. I tillegg hevdet hun at burkha var en annen og fin måte å dekke seg til på, og de fleste kvinner i for eksempel Afghanistan, gikk med burkha helt frivillig, påstod hun. Alle som bruker hijab, uansett hvor i verden, gjør det også frivillig, sa hun. Hijab er derfor demokratisk, sa designeren. Van der Bremen har selv valgt å gå uten hijab, sa hun, og la til at hun heller ikke har konvertert til islam.
Noen av tilhørerne på presentasjonen. Foto: HRS
Under foredraget sitt viste hun et bilde av en eldre protestantisk kvinne fra noen hundre år tilbake med et hekletørkle på hodet som var stivet ut i kantene. Bildet var ment som en lattervekker for publikum, godt hjulpet av van der Bremens mimikk. Deretter viste hun bilder av hennes nye moteriktige tennis-hijab, som vekket bifallende nikk og smil fra de hijabkledde kvinnene i salen, og fra norske kvinner og menn.

Hva synes så de hijab-kledde jentene i Norge om van der Bremens produkter? Leder Ambreen Pervez (28) i Pakistansk Studentersamfunn er glad for at den nye gym-hijaben er kommet, men hun liker ikke at den er i ferd med å bli moteplagg: ”Jeg har prøvd å trene med en vanlig hijab, og det er ikke lett,” sier hun til Aftenpostens OsloPuls. Derfor er hun glad for gym-hijaben, men vil ikke at den skal på catwalken: ”Skal man gå med hijab, må man forstå meningen bak. Det skal ikke være slik at man den ene dagen tar på seg hijab fordi det passer til resten av antrekket, og neste dag lar være å gå med den,” sier hun. Hun får støtte fra venninnen Farida Khan, som håper hijab blir mer synlig i motebildet og dermed normalisert. Men brukeren må vite hva hijab handler om: ”Om en kvinne går med hijab og miniskjørt, har hun misforstått poenget,” sier Khan.

Kanskje det nettopp er det vi skal gjøre når værforholdene byr seg? Toppløs på stranda i bade-hijab? Miniskjørt, singlet med bar mage, og tennis-hijab? Slike kombinasjoner ville kanskje ført til fornærmede imamer, og av våre politikere blitt karakterisert som krenkende og uklokt – og ambassadene i Teheran og Damaskus settes i brann, Utenriksdepartementet sponser ny tur på religiøst lærde som skal sikre at vår regjerings unnskyldninger når frem til Yusuf al-Qaradawi, og vi alle kan puste beroliget ut igjen, etter å ha pustet inn ny lærdom om hvordan forvalte ytringsfriheten med respekt og ydmykhet overfor religiøse følelser. Eller var det politiske følelser?


Designet hijab til gymnastikk

05.01.07: En nederlandsk designer har laget en hijab for gymtimen, melder Oslopuls.no. Det er den nederlandske designeren Cindy van den Bremen som har laget hodeplagget, som hun selv kaller Capsters. Hun har samarbeidet med imamer og muslimske kvinner for å gi unge jenter det hun kaller "et praktisk og trygt plagg for gymtimene." Om noen dager kommer designeren til Norsk Form i Oslo for å holde foredrag. "Dette er et godt eksempel på hvordan design kan brukes som et konstruktivt verktøy for å bygge bro over kulturelle og sosiale forskjeller," sier Charlotte Sætre i Norsk Form. Sætre sier at plagget er ment å være mest mulig praktiske for jenter i fysisk aktivitet. Man kan undres på om det ikke er mer praktisk uten?


Statsråder vil ikke ha forbud mot ansiktsslør, men VG vil

22.11.06: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ser helst at kvinner ikke har tildekt ansikt i samtaler med han: "Jeg ville ha spurt om samtalen kunne skje ansikt til ansikt. Men hadde det ikke vært mulig for kvinnen, ville jeg ikke ha avbrutt samtalen," sier Hanssen til Dagsavisen.no. Også finansminister Kristin Halvorsen (SV) og fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) synes det er en fordel at det ikke blir brukt slør i et møte. Men ingen av dem vil ha noe generelt forbud, for som Hanssen sier: "Jeg har ikke dette til vurdering og klarer ikke å se behovet." Men avisen VG har derimot et mer klart syn:

På lederplass i dagens VG gir avisen støtte til den nederlandske regjeringens forslag om å forby ansiktsslør på kvinner i det offentlige rommet. Avisen mener et slik forbud ”markerer en klok prinsipiell holdning”. VG sier videre at ”Ansiktssløret er et ytre tegn på at kvinnen har en underordnet stilling i forhold til mannen. I et samfunn som tilstreber full likestilling mellom kjønnene, virker dette noe nær provoserende. Men ansiktsdekkende slør er også en uting av rent praktiske grunner (…) Når en religion eller tradisjon pålegger mennesker å dekke til ansiktet, blir det på en måte det samme som å ta fra dem identitet. Slik vil vi ikke ha det i Norge; vi vil ha et åpent samfunn der det må være et minstekrav at folk viser ansiktet”.

Les om religiøse symboler generelt


Ikke ansiktsslør på Chaudhrys kontor

21.11.06: SV-politikeren Akthar Chaudry, ønsker at muslimske kvinner som besøker han på kontoret, skal fjerne eventuelt ansiktsslør. Dette skriver Chaudhry i et innlegg på hjemmesiden sin, melder Dagsavisen.no. Chaudhry får støtte av Aps Saera Khan og konvertitten Lena Larsen.


Ullevål sykehus tilbyr de ansatte hijab

15.11.06: Muslimske ansatte kan nå velge egne uniformshijaber som er laget av sykehuset. Bakgrunnen for det nye tilbudet er en konkret forespørsel fra en ansatt, og sykehuset valgte da å lage egne hijaber som passer til uniformen og som kan vaskes etter bruk.

Marie Aakre i Rådet for sykepleieetikk skrev nylig i en kronikk i fagbladet Sykepleien at: "Hva gjør en hijab eller andre tydelige religiøse kjennetegn med 'det gode møtet' med dem vi er til for? Et møte preget av likeverd, respekt og åpenhet for den sykes beste er vår alles hovedforpliktelse. Det fins faglige og etiske grunner til at hjelpere i helsetjenesten tilstreber et samlende, felles utgangspunkt for kontakt og kommunikasjon som optimaliserer den sykes behov for å bli møtt, sett og forstått. Hvilke konsekvenser kan det da ha for den syke at religiøse kjennetegn dominerer så sterkt i møtet at de er umulig å overse? Vi vet at mange i vårt land fortsatt har svært ulik grad av kunnskap, forståelse og trygghet i møte med mennesker fra andre kulturer. Skal syke, sårbare mennesker få slippe de krevende, ukjente og utrygge møter når de søker helsehjelp? En burka eller et kors kan prege førsteinntrykket så sterkt at det skaper unødig avstand. Gjør religiøse kjennetegn noe med forvaltning av makt og avmakt mellom hjelper og pasient? Dette handler om mer enn å lære seg språket. Alt som kan hemme de modige samtaler og de sårbare møter bør dempes. Er ikke vår iver etter å imøtekomme andre religioner og kulturers behov å sette hensynet til de ansattes behov over pasienthensyn?"

Hege Storhaug i HRS sier til Nettavisen "Hijaben gir meg assosiasjoner til nazistenes jødetegn og hakekors. Det første fordi kvinner skal være underdanige i islam, og det andre fordi islam er overlegen andre religioner," som ber sykehusets ledelse om å trekke tilbake hijabtilbudet. Hun mener sykehus og andre offentlige rom burde være fritt for religiøse symboler, uansett trosretning, og utfordrer likestillingsministeren Karita Bekkemellem om å se på retningslinjer for offentlige institusjoner.

Presseansvarlig i Norsk Sykepleier Forbund sier til HRS at de ikke kjenner til Ullevål sykehus sin beslutning om å innføre hijab til uniformen.


Forbyr heldekkende slør i norsk skole

21.06.06: Utdanningsforbundet gir nå den enkelte kommune anledning til å forby heldekkende slør på elever, melder NRK.no. I Frankrike, der all bruk av religiøse hodeplagg eller andre prangende religiøse symboler er forbudt i skolen, var motivet bak forbudet å demme opp for islamismens økende innflytelse i skolen. Den norske regjeringen argumenterer derimot ikke ut fra verdier, men viser til læringshensyn som årsak til forbudet. Osloskolene vil innføre forbud mot heldekkende slør.


- Danske skoler innfører muslimske helligdager

Mens Osloskolene vil forby ansiktsslør, innfører skoler i København skolefri på muslimske heligdager. En meningsmåling avdekker at et overveldende flertall synes dette er en svært dårlig idé. De mener skolene tar for stort hensyn til de muslimske elevene og for lite til de andre elevene ved å lage en slik ordning, skriver Magazinet.no.


Hijab til besvær

15.05.06: En undersøkelse fra Sverige avdekker at kvinner som bærer hijab blir trakassert, spyttet på, kalt terrorister, og umyndiggjort. I tillegg antar mange at hijabkvinnene er undertrykte, dårlig utdannet og ikke behersker det svenske språket. I undersøkelsen har det deltatt 90 kvinner som bærer hijab. Utvalget er ikke tilfeldig valgt, hvilket gir at resultatene kan være skjeve. Likevel er det opp mot 62 av kvinnene som oppgir at de har følt seg dårligere behandlet enn andre på grunn av at de bruker hijab, melder Dagbladet.no

At det er stadig flere kvinner som går i hijab bør ikke være overraskende for noen, da dette har vært en trend i Europa over flere år - sammen med økt islamisering i en rekke muslimske land. Undersøkelser fra eksempelvis Danmark har da også avdekket at etterkommerne, både andre- og tredjegenerasjon, kan bli langt mer konservativt religiøse enn sine foreldre. Forklaringen synes å være at unge muslimer i økende grad bruker Internett for å lære om islam, og stort sett de fleste islamsider på nettet påbyr kvinnene å tilsløre seg. I tillegg har den økende andelen muslimer i Europa ført til stigende oppmerksomhet, og forventing om, at kvinnene skal bære hijab. For eksempel selges hijab ved iallefall en av moskéene i Oslo. Dagbladets artikkel sier derimot ingenting om at det kan synes som om småjenter i økende grad blir hijab-bærere. Mon tro om disse småjentene har valgt det selv?


Mobber de uten hijab

05.10.05: Det bekreftes nå fra ulike hold at bruk av hijab i Norge er økende. Dette hevdet HRS ved flere anledninger i fjorårets hijab-debatt. Vi møtte da krass motstand fra blant annet høyeste skolehold, ved statstråd Kristin Clemet. Vi påpekte også at bruk av hijab vil presse hijabet på jenter og unge kvinner som ikke ønsker det. Dette kommer klart frem i dagens Dagsavisen.no. Rektor Anne K. Bech Skogen ved Bredtvet videregående skole sier: ”Vi har hatt episoder der jenter med skaut har beskyldt de andre for å være løse på tråden, eller for å være horer.” Aslam Ahsan slår derimot fast at bruk av hijab ikke skaper problemer for integreringen.

Furkan Kofi (19) er klar i sin mening. Hun hevder at en muslimsk kvinne som ikke dekker til håret ikke kan kalle seg selv muslim. Da hun gikk på ungdomsskolen dekket hun seg ikke, for der hadde hun mange norske venner. På videregående tok hun derimot på seg sløret for å få aksept. Også Mona (36) fra Somalia vet hva hun mener: ”Koranen sier du kommer til helvete om du ikke bruker hijab. Vi har ikke noe valg. De kvinnene som lar det være er ikke muslimer”, sier Mona.


Nei til ansiktsslør i Osloskolen

foto: HRS04.10.05: Byrådet i Oslo gjorde i går vårt utsagn om handlingslammede politikere til skamme. På bakgrunn av at to somaliske jenter møtte med niqab ved Oslo Handelsgymnasium, og rektor Engløk Lae etterlyste politiske løsninger, besluttet byrådet i går at det ikke lenger er tillatt å bære ansiktslør i Osloskolene.

Vedtaket støttes av Regjeringen, og begrunnes først og fremst med kommunikasjon og læringsprosessen.

Forbudet skal kun gjelde i klasserommene, ikke i skolegården, melder Dagsavisen.no.

Noen av medlemmene i somaliske kvinneforening mener forbudet vil føre til økende bruk av heldekkende slør.


Maskerte elever, hukommelsestap og handlingslammede politikere

foto: HRS03.10.05: To somaliske jenter møtte denne høsten til skolestart på Oslo handelsgymnasium med slør som kun viser øynene, den såkalte niqab, melder Dagsavisen.no. Rektor ved skolen, Eli Engløk Lae, opplever situasjonen som problematisk, men mener dette er en sak som må løses politisk. Spørsmålet er om hun i det hele tatt kan forvente noen hjelp fra den kanten, da de fleste politikerne ikke synes å vite hva de skal mene om disse islamske symbolene: Skal det godtas i religonsfrihetens navn, eller er tildekking i det offentlige rom en uverdig seksualisering av jenter, som dertil er med på å opprettholde en inndeling i "hore" versus de "ærbære"? Er den islamske maskeringen av jenter et politisk symbol? Er denne maskeringen en ønsket utvikling i Norge?

Rektor Engløk Lae kan heller ikke forvente noen særlig støtte fra Utdanningsetaten i Oslo. Informasjonsleder Marianne Brynhildsen hevder i Dagsavisen at skolen må legge forholdene best mulig til rette, slik at jentene kan gå med den klesdrakten de vil. I tillegg hevder hun at de ikke tidligere var kjent med problemet. Sistnevnte må i så fall tillegges svikt i kortidshukommelsen - det er bare om lag ett år siden debatten om slør i skolen raste i Norge, ikke minst knyttet til lovforbudet i Frankrike og forbudet mot å tildekke ansiktet i svenske skoler.

HRS har hevdet ved flere anledninger at det er en økt tildekking av jenter i det offentlige rom, noe som ikke minst er synlig på skolene. Vi har fått liten støtte for vår påstand, men nå hevder også Kari Voght til Dagsavisen.no at den muslimske tildekningen øker i det offentlige rom.

Se også HRS' pressemelding


Skolejenter med hijab - la dem slippe!

13.08.04: Snart er skoleferien slutt, og på ny vil mange småjenter møte på skolen iført det islamske hodeplagget, hijab. I denne forbindelse velger Forskningsrådets nyhetsmagasin, Kilden, å publisere en artikkel som atter en gang promoterer boka "Hijab i Norge". Da boka kom på markedet for noen måneder siden, ble det reklamert med at den var et "akademisk tilsvar" på den offentlige debatten om småjenters bruk av hijab og forslaget om at hijab bør forbys i norsk grunnskole. Men samtlige norske forfattere av boka ønsker ikke forbud mot hijab i grunnskolen, og de aller fleste ser heller ikke småjenters bruk av hijab som "noe problem". Dette ensidige bildet er boka også blitt kritisert for.

Hijabdebatten
HRS var med å starte hijab-debatten i Norge, og tok tidlig standpunktet at jentebarn bør få slippe å bruke dette hodeplagget i grunnskolen. Daglig leder i HRS, Rita Karlsen, som også er cand.paed. fra universitetet i Oslo, uttalte at grunnskolen bør bestrebe seg på å være en tilnærmet "nøytral sone". Dette innebærer at grunnskolen ikke bør preges av prangende religiøse og politiske symboler, men være et sted der barn får lov til å være barn - uten å måtte være bærere av sine foreldres/foresattes, eventuelt andres, religiøse og/eller politiske valg. Samtidig bør barn lære om ulike religioner, og når de selv er voksne nok, som i denne sammenheng vil si 15 år, ta sine egne valg og eventuelt bære de symboler de selv har valgt. For HRS er dette å ta barn på alvor, og vi mener ikke det er brudd på menneskerettighetene å forby småjenter å bære hijab i grunnskolen. Det bør heller stilles spørsmålstegn ved om (de intellektuelle) forsvarerne av det politiske og religiøse symbolet hijab, faktisk indirekte oppmuntrer til brudd på barnerettighetene.

Les artikkelen hos Kilden

Les også: "Ny bok kritiseres – Forfalsket virkelighet." hos Universitas 18.05.04


Hijab er tvangstrøye, sier kjent feminist

20.02.04: Den anerkjente journalisten og feministen, Astrid Brekken i NRK, advarer politikere og andre mot å bagatellisere sløret. I en PS-kommentar på radio sier Brekken: ”Dei som kjem med ironiske parallellar om tradisjonen med bruk av skaut og andre hovudplagg i det norske samfunnet – skal vi forby dei? – forstår lite av kva denne debatten dreier seg om… For hijab er ikkje berre eit skaut. Det er ei reell - og symbolsk - tvangstrøye.”

Les hos NRK.no

På Islam.no sier de at hijab er påbudt fra barnet kommer i puberteten -
- og at mange jenter får menstruasjon i 8 - 9 år alderen. Les på Islam.no


17.02.04: Muslimsk Høyre- politiker krever skautforbud. Les hos Aftenposten.no
10.02.04: Debat om tørklæder breder sig. Les i Kristeligt Dagblad
08.02.04: Tørklædeforbud splitter svenske partier. Les i Politiken
03.02.04: Den sanne historien om slør og skaut i islam. Les hos Aftenposten.no
19.01.04: Er slør det samme som hakekors? Les hos Dagbladet.no
09.01.04: Forby skaut og slør! Les hos NRK.no
07.01.04: Det begynner med sløret. Hege Storhaugs kommentar hos Dagbladet.no
05.01.04: Feminist med stiletthæl...Hege Storhaug intervjues i Klassekampen
05.01.04: Därför ska slöjan bort från skolan. Les i Aftonbladet
03.01.04: Nei til religiøs uniformering. Steinar Lem sin kommentar hos Dagbladet.no


22.12.03: Misforstått respekt? Les i Klassekampen
20.12.03: Forbud mot integrering. Les i Ny Tid
17.12.03: Chirac vil forby hijab på skolen. Les hos VG NETT
17.12.03: Forbud mot religiøse symboler i skolen vekker sterke følelser. Les HRS sin kommentar
12.12.03: Fransk nei til hodeskaut. Les hos Aftenposten.no
11.12.03: Eksperter vil have tørklæder ud af franske skoler. Les i Politiken
23.10.03: "Jenter med burkha/niqab i skolen", svensk utredning (i pdf)
20.10.03:
Tilslørte jentebarn. Les HRS sin kommentar
20.10.03: Stridens slør. Les hos Dagbladet.no
19.10.03: Karen Jespersen vil forbyde religiøse symboler i skoler. Les i Politiken

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007