| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Kjønnslemlestelse side 1

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Tipstelefon til politiet vedrørende mistanke eller bekymring for kjønnslemlestelse: 02800


Dusør for tips om kjønnslemlestelse

11.07.07: Britisk politi går utradisjonelle veier i kampen mot kjønnslemlestelse. De tilbyr nå opp til 235.000 kroner i belønning for opplysninger som fører til pågripelse av personer som utfører kjønnslemlestelser. ”Vi ser ekstremt alvorlig på dette. Derfor går vi til det uvanlige steget og tilbyr en belønning for å oppmuntre folk til å hjelpe oss med å hindre at dette skjer, og med at de ansvarlige blir stilt for retten,” sier Jeffrey til NTB. Halvparten av belønningene skal finansieres av politiet, mens det resterende betales av organisasjonen Waris Dirie Foundation, som er en organisasjon som oppkalt etter en supermodell som selv ble kjønnslemlestet i Somalia som barn, og som har stått frem og kjempet mot kjønnslemlestelse.

I Storbritannia er strafferammen for de som blir funnet skyldig i å ha utført, arrangert eller organisert kjønnslemlestelser opptil 14 års fengsel. Les saken i Dagbladet.no


Sjekk jenters underliv, sier innvandrerlege

09.07.07: Phuong Ngoc Nguyen, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Grønland i Oslo, samt hovedtillitsvalgt for legene i Gamle Oslo, mener at alle jenter i risikogruppen for kjønnslemlestelse må underlivssjekkes. Selv hevder han at han kan si dette uten å bli stemplet som rasist, fordi han selv er innvandrer. ”Jeg er innvandrer og kan si dette uten å bli kalt rasist: Vi må innføre underlivssjekk for de jentene som er i risikogruppen for omskjæring. Vi kan ikke sitte stille og se på at de utsettes for bevisst kriminelle handlinger,” sier Nguyen.

Som fastlege har han omkring 2.000 pasienter, hvor rundt 1.500 har innvandrerbakgrunn.
Han forteller til Aftenposten.no at både pasienter og kolleger har oppfordret ham til å si ifra offentlig om behovet for underlivsundersøkelser. ”Myndighetene må innse at sterkere virkemidler er nødvendig. Det må innføres en obligatorisk helsekontroll hvor man foretar en inspeksjon av jentenes underliv. Det er ikke nødvendig med en gynekologisk undersøkelse, det holder med en besiktigelse,” sier Nguyen. Han mener norske myndigheters tiltak mot omskjæring har vært puslete og lite effektive. Alle jenter med bakgrunn fra de områdene i Afrika som praktiserer omskjæring, må inn til kontroll, ifølge legen. Han ser for seg flere kontroller i løpet av barnets oppvekst. ”Den eneste måten å redde disse barna på, er at man får avdekket omskjæring og straffet foreldre. Slik vil andre skremmes fra å omskjære barna sine,” sier han, og poengterer at det er nødvendig å behandle omskjæring like alvorlig som annen barnemishandling og incest. Derimot mener han det ikke er nødvendig å undersøke alle jenterbarns underliv, på grunn av det han kaller et ”importfenomen”.

Én av Nguyens pasienter, en somaliskfødt kvinne på 36 år, er enig i at underlivssjekker er nødvendige. ”Jeg synes det er greit med slike undersøkelser, men det er forskjellige meninger i det somaliske miljøet om dette. Uansett synes 90 prosent av miljøet at omskjæring er en dårlig tradisjon. Mine barn skal iallfall ikke omskjæres,” sier hun.


"Over my dead body"

05.07.07: Diskusjonen om aktuelle tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse fortsetter. I går hevdet somaliskfødte Jamal Mohamoud Hassan at ingen av regjeringens foreslåtte hastetiltak vil føre til en slutt på kjønnslemlestelse. Han vil ha obligatorisk underlivskontroll av alle jenter. Men han møter sterk motstand, også blant sine egne. I dag slår jusstudent og leder i Somalisk studentforening Ilham Hassan hardt ned på undersøkelse av jenters underliv. Hun kaller det en "grusom" metode. Psykolog Thore Langfeldt etterlyser "politisk anstendighet", og minner oss om at det er anstendige kvinner som er omskåret. Mens overlegen Preben Aavitsland, som også er direktør på Folkehelseinstituttet, bekymrer seg mest for at voksne skal bli mistenkeliggjort. Les mer


Jenters underliv skal inn som del av helsetilbudet

04.07.07: Oslo kommune innfører frivillig underlivssjekk av jenter for å avsløre kjønnslemlestelse. Barnevernet skal varsles om dem som avstår, melder NTB. Helsebyråd Sylvi Listhaug (Frp) ville egentlig innføre obligatorisk underlivssjekk av alle jenter fra land der det forekommer kjønnslemlestelse, men dette hindres av loven knyttet til bruk av tvang i helsevesenet. Derfor benytter hun seg heller av muligheten til å ta i bruk barnevernsloven. "Vi vil tilby frivillige helsesjekker av jenter fra risikoland. I tilfeller der jenter ikke møter, vil vi vurdere å sende bekymringsmelding til barnevernet," sier Listhaug til NTB.

Enkelte praktiske avklaringer gjenstår, men Listhaug satser på at ordningen kan bli innført allerede til høsten. "Jeg greier ikke sitte stille å se på dette lenger og vil ha slutt på alt snikksnakket fra regjeringen. Det er handling som må til," sier hun. Både SV, Senterpartiet, KrF-kvinnene, og også langt på vei barne- og likestillingsminster Karita Bekkemellem (Ap), har uttrykt støtte til Listhaugs ønske om obligatoriske underlivssjekker, men helseminister Sylvia Brustad (Ap) er forledet til å tro at det er et "nytt overgrep mot jentene".

Flere departement sendt brev om kjønnslemlestelse
Et felles brev gikk i går fra Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet til ansatte i helsetjenestene, barnevernet, barnehager, skoler og andre aktuelle etater. Brevet omhandler plikten til å avverge og melde fra ved kunnskap eller mistanke om kjønnslemlestelse.

I brevet presiseres det at kjønnslemlestelse av jenter er mishandling og uttrykk for alvorlig omsorgssvikt. Det heter videre at helsetjenesten står i en særstilling når det gjelder å oppdage kjønnslemlestelse, og at "Opplysningsplikten til barnevernet innebærer at helsepersonell som er bekymret for at en kjønnslemlestet jente ikke blir undergitt nødvendig medisinsk undersøkelse eller behandling, må melde fra om sin bekymring til barnevernet." Hva gjelder barnevernet understrekes det at "Barnevernet kan alltid gi opplysninger til politiet når dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver med hensyn til jenta. Dersom barnevernet, for å hjelpe jenta, finner at det er nødvendig å gi opplysninger til politiet om at en jente er blitt kjønnslemlestet, skal barnevernet anmelde forholdet." Brevet kan leses her


Sylvia mot Sylvi

29.06.07: I går gikk helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP), ut å sa at hun ville innføre helsesjekk av jenters underliv som et ledd i kampen mot kjønnslemlestelse. Hun orker ikke lenger vente på tiltak fra regjeringen, og iverksetter derfor tiltaket lokalt i Oslo. Oslos helsebyråd mener at Statens veileder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten åpner for at slike underslivundersøkelser kan gjennomføres på jenter - og ikke bare gutter, slik praksisen er i dag. I dagens Politisk kvarter på NRK hevdet statssekretær i justisdepartementet, Astri Aas-Hansen at det ikke finnes hjemmel i noen lov for å iverksette obligatoriske undersøkelser. Sylvi Listhaug påpekte at staten påtar seg et stor ansvar overfor vergeløse barn hvis de vil stoppe henne. Men det er visstnok et ansvar som helse- og sosialminister Sylvia Brustad (Ap) er beredt til å påta seg: "Enhver bruk av tvang i Norge må hjemles i lov. Det Listhaug snakker om her er ikke hjemlet i norsk lov. Du kan ikke undersøke noen med bruk av tvang," sier Brustad til Dagbladet.no.

Men det betyr ikke at det ikke kan innføres underlivsundersøkelser av også jenter i dagens helsetilbud. Det betyr derimot at man ikke kan tvinge noen til å la seg bli undersøkt. Men det finnes da andre sanksjoner, hvilket tydeligvis helseminister Brustad er totalt uinteressert i å vurdere. Sylvia Brustad sa selv i intervju med NRK i dag at hun tror at slike helseundersøkelser vil føre til avdekking av kjønnslemelstelse, men likevel er hun altså ikke interessert i annet enn å avvise helsebyrådens forslag. Hvorfor kan ikke Brustad og de øvrige i regjeringen vurdere hvorvidt plikter og rettigheter kan henge sammen? For eksempel burde det være fullt mulig å kreve at det er en plikt å møte på helseundersøkelser med barnet som del av retten til å motta barnetrygd. Møter man ikke opp, bør barnetrygden stoppes.

I tillegg bør uteblivelse fra helseundersøkelser utløse bekymringsmelding til barnevernet, slik faktisk byråd Listhaug ønsker å gjøre det. Så får barnevernet gjøre sin plikt, der vi tør minne om at formålet med lov om barnvernstjenester er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår (§ 1-1). Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket (§ 1-2). Barnevernstjenesten har en forebyggende virksomhet, og det heter videre i loven at kommunen skal følge nøye med de forhold barn lever under (§ 3-1). Den har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Videre er et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid, at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridene interesser, er det hensynet til barnet som er avgjørende.

At Somalilands representant i Norge, Mohammad M. Aden, mener det er respektløst av Norge å innføre obligatoriske helseundersøkelse av jenter for å forhindre omskjæring, og at mange somaliere vil flytte fra Norge for å unngå slike undersøkelser, burde vel egentlig være nok en bekreftelse på at denne barabariske skikken videreføres på norsk jord. Når byråd Listhaug sier "God tur!" har hun nok støtte i det brede lag av befolkningen, selv om justisministeren, helseministeren og barneministeren sier at de "ikke ønsker disse jentene god tur hjem til Somalia. Å sende noen hjem er ingen løsning. Tvert i mot, det vil bare gjøre situasjonen enda verre." Det ministrene nok bommer stygt på, er at de tror somalierne vil dra tilbake til Somalia. Men det vil de nok ikke - England og Sverige er nok hetere tips. Derfor bør en bekymringsmelding utløst i Norge følge familien til det nye landet i Vesten de bosetter seg.

Og dessuten - hvis minstrene mener at retur til Somalia vil gjøre situasjonen verre for jentene, hvorfor i all verden stopper de ikke disse returene? Langt de fleste fra Somalia i Norge har fått opphold som flyktninger eller asylanter med tilhørende familiegjenforening. Bo der kan de ikke, men feriere der, bygge hus der, la barna sine være der i årevis og eventuelt lemleste jentebarna sine der, det skal vi bare godta?

Heller enn at helseminister Sylvia skal sette halve embetsverket i sving for å finne ut av om helsebyråd Sylvi vil bryte loven med helsesjekker, bør staten ta ansvar: Innfør obligatoriske undersøkelser av alle barns kroppsdeler. Hvis regjeringen derimot mener at det er viktigere å få stoppet dem som vil ha effektive tiltak, ja da regner vi med at det også snart foreligger en anmeldelse av helsetjenesten i Bergen. For der sjekker overlege Jamileh Ghadir alle nyankomne innvandrerjenter under 12 år fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Ghadir markerer i helsejournalene om jentene er lemlestet eller ei: ”Slik blir det mulig å vite dette for fastlegen senere,” sa hun til Klassekampen (17. april, ikke tilgjengelig på nettet).

Og hun er ikke alene. Mange leger HRS er i kontakt med, forteller at de gjør det samme. De snakker bare ikke høyt om det, for de vil ikke bli stoppet. Litt av et samfunn vi utvikler!

Les også om den 11 år gammel jente som døde etter kjønnslemleste i Egypt - nå innfører Egypt totalforbud mot kjønnslemlestelse


Regjeringens tafatte strakstiltak mot kjønnslemlestelse

29.06.07: På en pressekonferanse i dag la barne- og likestillingsminister Bekkemellem (Ap), justisminister Storberget (Ap) og helseminister Brustad (Ap) frem sine strakstiltak mot kjønnslemlestelse. Det kan synes som om regjeringen har tatt sene nattetimer til hjelp for å få til noen strakstiltak, og kvaliteten av tiltakene er etter vår vurdering således deretter. Det er fortsatt informasjon og samtale som er det sentrale, i tillegg til at det er gruppene selv som i all hovedsak skal utføre arbeidet. Videre har regjeringen sterkest fokus på somalierne. Tiltakene er som følgende:

- oppsøkende virksomhet i hjemmene i regi av somaliske grupper
- informasjonsstand på Gardermoen med somaliske ressurspersoner
- utdeling av informasjonsmateriell ved somaliske og andre aktuelle arrangementer
- tiltak om informasjon på somalisk til radio- og tv-redaksjoner, nettaviser og nettsteder
- informasjonskampanje på kollektivtransport (tog, trikk, taxi)
- opprette nasjonale rådgivningsgruppe for regjeringen
- åpne sommerstengte helsestasjoner i bydeler i Oslo, rådgivning
- døgnbemannet telefon med informasjon og rettledning i regi av SEIF
- brev om avvergelses- og meldeplikt til tilsatte i helsevesenet, barnevernet, barnehager, skoler og andre aktuelle etater (vår merknad: hvilken meldeplikt? I dag er det nedfelt en avvergelsesplikt i loven mot kjønnslemlestelse, men det er ingen meldeplikt hvis det avdekkes at noen er lemlestet)
- samtale med og oppfølging av gravide som selv er kjønnslemlestet
- informasjonskampanjer i regi av politiet mot nye asylsøkere (vår merknad: men ikke familiegjenforente?)
- vurdere å avstå utstedning av pass ved mistanke om alvorlig lovbrudd
- etablere forebyggende samarbeid mellom politi og kommuner

Tiltakene vitner igjen om ansvarsfraskrivelse, og det til tross for blant annet NRK sine rystende reportasjer som vitner om at hundrevis av jenter i Norge er blitt lemlestet, og at sannsynligheten er stor for at langt flere står for tur ettersom risikogruppene vokser raskt. Hadde barneminister Bekkemellem i dag gått ut med et klart budskap om at jenters underliv skal inkluderes i de ordinære helseundersøkelsene, ville dette hatt en formidabel preventiv effekt. Én setning, og regjeringen hadde tatt ansvar.

Tiltakene som er lagt på bordet, er ”mer av det samme”: Man tror tydelig fortsatt at en flere tusen år gammel tradisjon kan dialogiseres og informeres bort. Denne troen, kombinert med den høye innvandringen fra ikke minst Somalia, er nettopp ikke mer enn en tro basert på mangel på forståelse for feltet.

At Bekkemellem, slik vi tolker henne, stoppes i å føre en forsvarlig politikk, er opprørende, også tatt i betraktning at det etter all sannsynlighet er et flertall på Stortinget for helseundersøkelser. Majoriteten i Ap ønsker slike undersøkelser, FrP vil ha slike undersøkelser, KrF-kvinnene vil det samme nå, og det er også en rekke representanter i andre parti som vil ha undersøkelsene på plass, sist i dag SVs Inga Marte Thorkildsen. Media bør vise sin besøkelsestid, og finne ut hvem og hva som stopper fornuften.

Dagen i dag kan også komme til å koste den norske staten dyrt. Alle de små jentene som blir lemlestet den kommende tiden, samt de som allerede er utsatt for lemlesting, blir en dag store nok til å forstå hvilket grufullt og straffbart overgrep de er utsatt for, et overgrep den norske staten etter internasjonale konvensjoner plikter å stoppe. HRS vil med glede bistå ofrene ved søksmål mot norske myndigheter som ikke evnet å beskytte dem mot det barbariet, et barbari som myndighetene i naivismens navn har latt etablere seg på norsk jord.


Oslo kommune fått nok - vil ikke vente på regjeringen

28.06.07: Byråd Sylvi Listhaug (FrP) vil ikke vente på eventuell handling fra regjeringshold, melder NRK.no. Listhaug vil som ett første trinn innføre helsesjekker av jenter i risikosonen, antakelig allerede fra høsten av, og hun har innhentet velsignelse fra byrådet i Oslo.

Hun ber helsepersonell i hovedstaden forberede undersøkelser av jenter, og hun advarer foreldre med planer om lemlesting i sommer: ”De som har tenkt seg ut i landet i sommer for å få barna omskjært, skal vite at vi skal finne ut at det, og det vil bli anmeldt,” sier Listhaug.


Det er nok nå

28.06.07: Av og til kan man undre seg over hva kampen mot kjønnslemlestelse av jenter egentlig handler om; et maktspill eller et reelt og inderlig ønske om å beskytte vergeløse barn? Politikerne prater, fagfolk markerer, folket fortviler og jenter lemlestes. I dagens Aftenposten påpeker HRS, ved informasjonsleder Hege Storhaug, det vi mener er det viktigste poenget i dag: Det er nok nå. Og vi får massiv støtte i befolkningen, da store deler av denne dagen har gått med til å besvare e-poster og telefoner. Talende for disse tilbakemeldingene, er fra en bestemor som skriver:

Hei Hege Storhaug!
Takk for at du står på og informerer om dette groteske overgrepet mot små jenter. Nå må det bare skje noe, ellers orker jeg ikke å være borger i dette landet lenger. (…) Det kommer stadig nye sjokkerende vitnesbyrd om tilstander om hvordan grupper av ikke-vestlige innvandrere lever og tar seg til rette i Norge, og jeg ser jo at dette har en sammenheng med hvordan det utvikler seg andre steder i verden. Jeg ønsker å bidra med hva som helst, nå spesielt innen kjønnslemlestelse. Jeg lurer på hvor empatien er blitt av. Jeg har 4 små jentebarne-barn, i stedet for å virkelig glede meg over samværet med mine små, kjenner jeg en dyp sorg inne i meg med tanke på de hundrevis av ikke-etniske norske småjenter som venter på et helvete av smerter, ja i mitt samvær med mine barnebarn, tenker jeg mer på disse jentene enn på mine egne, noe som gjør at jeg ikke greier å være den glade bestemora jeg burde ha vært. Jeg stiller opp i tog, informasjonskampanjer eller hva som helst for å få slutt på dette.

Men mens denne bestemoren ikke klarer å glede seg fullt og helt over bestemorrollen i sorg over andre barns lidelser, så synes en rekke politikere å benytte sjansen til å slå politisk mynt på situasjonen. HRS har fått nok av spillet, og har derfor klaget staten inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer


Den grenseløse naivismen og kunnskapsløsheten

27.06.07: Kvinnepolitisk leder i Ap, Anniken Huitfeldt, vil lovfeste kontrakter med nyankomne familier, der de forpliktes til å skrive under på at de ikke skal lemleste jentebarna, melder VG Nett. I tillegg vil Huitfeldt ha helseundersøkelser av jenter i risikosonen. Huitfeldt ”tror” familiene i risikosonen ”vil forstå” dette tiltaket. Hun vil ikke ha helseundersøkelser av alle jentebarn, og hun støttes selvfølgelig av Rådet for legeetikk. Slike undersøkelser er urimelige, heter det fra rådets leder Trond Markestad, som mener dette er veien å gå: ”Hvordan kjønnslemlestelse best kan forebygges må vurderes i samarbeid med de etniske gruppene.” Mens Huitfeldt avrunder med dette utsagnet: ”De (aktuelle grupper, vår merknad) må raskt få vite at det verken er lov eller nødvendig å omskjære døtrene sine for at de skal kunne gifte seg.”

Huitfeldt bør svare på disse spørsmålene: Hvordan skal helsepersonell identifisere hvem som er i risikosonen? Hvorfor vil kvinnepolitisk leder i Ap føre en diskriminerende politikk som kun innlemmer gutters underliv i helseomsorgen, men ikke jenters underliv – når endog jenter har flere plager i underlivet enn guttene, ifølge barneleger ved St. Olavs Hospital (Aftenposten 21.03.07)? Og hvordan kan Huitfeldt påstå at det ikke er ”nødvendig å omskjære døtrene for at de skal kunne gifte seg”, all den tid unge kvinner sendes til land som Somalia for giftermål, og mennene der krever at bruden skal være rituelt lemlestet? Et siste spørsmål: Huitfeldt vil ikke beskytte de unge mot nettopp å bli sendt til opprinnelseslandet for giftermål ved å stramme inn utlendingsloven. Transkontinentale tvangsekteskap vil dermed fortsette i større og større monn ettersom flere og flere kommer i gifteklar alder de kommende årene. Ser ikke Huitfeldt noen sammenheng mellom kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i opprinnelseslandet?

Hva gjelder Trond Markestad i Rådet for legeetikk, oser også han av naivisme og kunnskapsløshet. At ledende helsepersonell fremdeles tror at grov kriminalitet best forebygges ved at tiltak vurderes sammen med de aktuelle etniske gruppene, er nesten ikke til å tro. Det er vel knapt en eneste borger i landet som mener at ledere i de aktuelle gruppene har den minste troverdighet igjen, noe som befestes av utspillet til Bashe Musse i Aftenposten i dag. Han vil ha en fatwa mot lemlesting, for ”da vil folk slutte med det”. Ja vel, er det så enkelt? Den samme Bashe Musse mener dessuten at kjønnslemlestelse ikke har noe med islam å gjøre. Og hvor mange fatwaer vil i så fall trengs? Kurdere vil definitivt ikke lytte til en somalisk imam, ei heller kristne fra Etiopia (for å nevne noen grupper). Når Musse sier at ”vi” må dra til Somalia for å fortelle norsksomaliere at de ikke må lemleste barna sine, topper det seg fullstendig. Først; har ikke norsksomaliere flyktet fra Somalia på grunn av borgerkrig og elendighet? Hva gjør de så i Somalia på ”ferie”, endog med barna sine? Og hvorfor lar noen foreldre barna sine være igjen i Somalia, mens de selv returnerer til Norge? Burde ikke heller myndighetene stoppe trafikken til landet somaliere ikke kan bo i? Og hvorfor skal myndigheten informere ferierende norsksomaliere på et annet kontinent, og ikke her? Er det en gratis tur til Somalia Basse personlig ser muligheten for?


Skoler og helsestasjoner må trappe opp

26.06.07: Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslopolitiet er ikke imponert over helsesøster Jorunn Opsahl, leder ved Stovner helsestasjon i Oslo, som i går uttalte at det ikke er til barns beste å varsle om slike overgrep. Hennes begrunnelse er at det er vanskelig for et barn å se foreldrene bli straffet. En slik holdning er for HRS uforståelig både i et barnerettighetsperspektiv og i en rettsstat som Norge. I så fall må det jo innebære at samme helsestasjon tier hvis de oppdager at et barn blir seksuelt misbrukt eller utsatt for andre overgrep? Og hvordan skal man argumentere for at det er til barnets beste å bli lemlestet? Vi støtter Abrahamsens klare tale i dag: Skoler og helsestasjoner må melde fra hvis de avdekker at noen er blitt lemlestet. Han ber nå helsesøstere om å bli mer offensive. ”At dette kan pågå er uforståelig. Man må følge nøye med på barna, og hvis de forandrer seg etter for eksempel en skoleferie, bør man rapportere. Så får andre vurdere tiltak,” sier Abrahamsen til NRK.no.

Abrahamsen ønsker seg også en kampanje mot kjønnslemlestelse. For ved Stovner helsestasjon har de ikke engstet seg for at et barn kan bli kjønnslemlestet en eneste gang på tre år. I bydel Østensjø og bydel Grorud har barnevernet til sammen mottatt kun tre bekymringsmeldinger på to år.

Men helsesøstere mener tydeligvis ikke at de er kvalifiserte nok til å ta seg av oppgaven. Til NRK.no spør de rett og slett: Hva skal vi se etter? De krever klarere retningslinjer for å avverge kjønnslemlestelse.

Les også Hans Rustads kommentar på Document.no: Hvor blir det av jentene? og BTs leder: Rasisme på somalisk


Småjenter tortureres, og regjeringen er redd for at tiltak skal være støtende?

25.06.07: Debatten om kjønnslemlestelse har foregått i over et tiår i Norge. Det er ingen politisk uenighet om hvor særdeles alvorlig kjønnslemlestelse er. Tvert om er det en bred enighet om at denne praksisen er fullstendig uønsket og skal stoppes. Samtlige offentlige stemmer, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn, tar sterkt til orde mot praksisen. Dette, kombinert med statens internasjonale forpliktelser, legger forholdene til rette for at staten både kan og må innføre tiltak for å optimalt sikre at jenter bosatt i Norge ikke utsettes for kjønnslemlestelse. Dette skrev HRS i en kommentar i mai i 2003, hvor vi også kom med en rekke forslag til tiltak. Men lite har skjedd, den politiske og mer eller mindre faglige krangelen fortsetter, og norske jentebarn blir fortsatt lemlestet.

En av grunnene til at så lite konkret har skjedd, er at det har vært umulig å fastslå hvor mange jenter som utsettes for dette groteske overgrepet. Sentrale politikere og myndigheter har fått lov å ”gjemme seg bak” manglende tallfesting. Som om det burde ha noen avgjørende betydning. Men nå sliter de litt. Og det på grunn av en modig journalist i NRK, Tormod Strand. Han dro like godt til Somalia med følgende oppdrag: Dokumenter at jenter fra Norge blir kjønnslemlestet. I motsetning til 24 millioner kroner som Barne- og likestillingsdepartementet har brukt i kampen mot kjønnslemlestelse de siste fem år, så leverte Strand resultater. Han kom hjem med oppsiktsvekkende tall og en grusomt god reportasje.

Les mer


Refser forsvarere av kjønnslemlestelse, og krever helsesjekk

20.06.07: At flere somaliske kvinner i Norge forsvarer kjønnslemlestelse, og gjerne med begrunnelse i islam, får norsksomaliske Safia Yusuf Abdi, som selv er sykepleier og som har jobbet aktivt mot lemlesting, til å reagere. Til Aftenposten.no hevder hun at overgrepet ikke har noe med islam å gjøre, og at dette er misbruk av religion. Hun etterlyser også at imamene tar et ansvar. Hun mener de kan bruke religionen til å beskytte jentene som er i fare for å bli lemlestet. ”Istedenfor forholder de seg stille. Hvorfor reagerer ikke imamer når religionen de leder, misbrukes for å legitimere kjønnslemlestelse?”, spør Abdi. Samtidig mener hun at det ikke er bare informasjon om det norske lovverket som må til. Hun krever undersøkelser av jentenes underliv. ”Selv om helsepersonell mener det er litt ubehagelig å undersøke jenter på denne måten, må man spørre hva som er verst: Å undersøke noen fordi man bryr seg om dem og deres helse, eller å kjønnslemleste en ung jente? Vi må reagere og tåle noen ubehageligheter for å få til en endring,” sier hun.


Somaliere i Norge støtter kjønnslemlestelse

19.06.07: På gårdagens NRK Dagsrevyen kom det frem at mange nyankomne somaliere i Norge, forsvarer kjønnslemlestelse. Begrunnelsen for deres støtte er stadig oftere av religiøs karakter. Flere som ble intervjuet, blant annet en ung kvinne som nylig har fått opphold og en ung mann, mente at såkalt ”sunna-omskjæring” er bra for kvinner.

”Sunna” betyr "muslimsk tradisjon", som igjen innebærer det som profeten Muhammed skal ha anbefalt, ifølge hadith-litteratur. Ved sunna-omskjæring fjernes forhuden på klitoris, men vanligvis fjernes hele eller deler av klitoris også.

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) mener at de positive holdningene til kjønnslemlestelse kan innebære at den i Norge ulovlige tradisjonen fortsetter etter bosetting her til lands. Hun tror at informasjonen om helseskader og norsk lovgiving til denne gruppen har vært for dårlig. ”Informasjonen om hva kjønnslemlestelse er, har ikke nådd ut på en god nok måte. Det betyr at vi må forsterke innsatsen og informere om hva norsk lovverk sier om denne typen overgrep,” sa Bekkemellem.

Det bor om lag 18 000 somaliere i Norge, og det er den raskeste voksende flyktninggruppen.


Prisen for uskyld

15.06.07: Man må nærmest stålsette seg for å lese Bistandsaktuelts reportasje fra Somalia om kjønnslemlestelse av vergeløse jentebarn. Og selv om man klarer å stålsette seg, går barnas smerter likevel gjennom rygg og marg.

Det er ingen nyhet at 98 prosent av kvinner i Somalia er lemlestet og at praksisen fortsetter i vidt monn. ”Nyheten” vi, og mange med oss, har ventet lenge på er at det internasjonale samfunnet tar det rituelle overgrepet så alvorlig som det vitterlig er. For 25 år siden, ble 98 prosent av jentene lemlestet. Det samme gjelder i dag. Det samme gjelder for stort sett alle aktuelle land; praksisen fortsetter med samme styrke, og den endog sprer seg, som til kurdiske områder. Det internasjonale samfunnet har spilt fullstendig fallitt, antakelig fordi ofrene er barn, jentebarn.

Men vi trenger ikke reise helt til Somalia for å stirre grusomhetene i hvitøyet, vi kan ta en snarvei ned til "Somalieland" her i Norge – Grønland i Oslo. Det er gode grunner til å anta at hele 50 prosent av somaliske jenter i Norge blir lemlestet. Og det vil fortsette og fortsette, og dertil øke i omfang i takt med den økende somaliske befolkningen, hvis ikke vi får på plass helseundersøkelser av alle jentebarns underliv, som heldigvis statsråd Karita Bekkemellem ønsker innført.


Ikke vent på regjeringen - ta ansvar lokalt

30.05.07: Jenter i Norge blir rituelt lemlestet. Dette er dessverre et dokumentert faktum, skriver Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, i dagens Kommunal Rapport. Hun påpeker at barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) har forstått at helseundersøkelser av jentebarn er veien å gå for å få bukt med dette forferdelige overgrepet mot vergeløse barn. Men at helse- og omsorgsministeren, Sylvia Brustad (Ap), derimot sier nei til slike undersøkelser.

Storhaug mener at en bare får la regjeringen slåss internt, og heller ta ansvar selv: "I Human Rights Service har vi snakket med en rekke leger og helsesøstere som forteller at de på eget initiativ har innlemmet jenters underliv i undersøkelser på helsestasjonen i førskolealder. Samtlige har kun positive erfaringer, også med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. Min oppfordring er derfor denne: Ikke vent på eventuelle pålegg fra regjeringen. Ta ansvar lokalt!"


25 – 50 prosent sjanse for å bli kjønnslemlestet

02.05.07: Tidligere leder av det regjeringsoppnevnte OK-prosjektet mot kjønnslemlestelse, Elise Johansen, arbeider nå med samme tema for Verdens Helseorganisasjon. Johansen tror at 25 – 50 prosent av jenter i Norge med røtter i land der kjønnslemlestelse er utbredt, blir lemlestet. I Storbritannia anslås det at opp mot 100 prosent av somaliske jenter blir lemlestet, melder Aftenposten.no. Kilden til det dramatiske anslaget oppgis ikke. Det kommer heller ikke frem hvorfor Johansen anslår en langt lavere andel kjønnslemlestelse i Norge.


Krever resultater for pengene benyttet i kampen mot kjønnslemlestelse

27.04.07: I kampen mot kjønnslemlestelse har Norge brukt over 24 millioner kroner fra 2001. Pengene er brukt på nærmere 40 forskjellige prosjekter, fra store prosjekter som det såkalte OK-prosjektet til små tiltak som teaterstykker og radioprogrammer. Tallene kommer fram av en oversikt P4 har fått av Barne- og likestillingsdepartementet.

Leder av Stortingets Helse- og sosialkomite, Harald Nesvik, mener det bør foretas en gjennomgang av pengebruken. "Det kan se ut som om midlene ikke har den effekten som man hadde håpet på at man skulle ha for å få bort dette uvesenet som omskjæring faktisk er," sier Nesvik. Han forlanger at statsråd Karita Bekkemellem ser på kost/nytteverdien: "Her bør man nok ta en gjennomgang og se på hvordan pengene faktisk blir brukt." Informasjonssjef i Barne- og likestillingsdepartementet, Ragnhild Samuelsberg, understreker at det er vanskelig å måle effekten av forebyggende arbeid.

HRS har stor forståelse for at det er vanskelig å måle effekter av forebyggende arbeid, men det er ikke umulig. Utfordringen er at det må utarbeides kriterier for hvordan dette skal måles. En god start i så måte er å innlemme helseundersøkelser av alle barns underliv på helsekontrollene. På denne måten vil man avdekke andelen som allerede er omskåret, og om noen blir utsatt for lemlesting i løpet av sine første leveår. Hvis andelen stiger eller avtar samtidig som en intensiverer det forebyggende arbeidet, vil dette kunne si noe om effekten av arbeidet. Det er også fullt mulig å innføre en systematisk undersøkelse ved helsestasjonene for foreldrene, der man søker å avdekke foreldrenes kunnskaper og holdninger til kjønnslemlestelse.

Samtidig må staten ta innover seg at det forebyggende arbeid knyttet til kjønnslemlestelse, for eksempel ved informasjon til nyankomne om Norges holdninger til denne tradisjonen, er et kontinuerlig arbeid - stadig flere fra land der lemlesting er tradisjon får opphold i Norge, ikke minst gjennom ekteskap.


Finn Abrahamsen refser helsepersonell

26.04.07: Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo, refser helsepersonell og barnevernsansatte for ikke å tipse politiet om kjønnslemlestelse av barn. Etter dagens lovverk plikter de å melde fra til politiet ved mistanke om forestående kjønnslemlestelse, uten hensyn til taushetsplikt. Etter 12 år med lovforbud mot lemlesting, har politet kun fått seks saker til vurdering, sier Abrahamsen til P4.

Ingen er noensinne tiltalt for lemlesting, men Abrahamsen frykter at barn både lemlestes her i Norge og i opprinnelseslandet. Informasjonssjef Ragnhild Samuelsberg i Barne- og likestillingsdepartementet viser til i bydelen Saint St. Denis i utkanten av Paris, hvor lokale helsemyndigheter opplyser at de er kvitt problemet med omskjæring som følge av obligatorisk helsesjekk. Statsråd Karita Bekkemellem ønsker å innføre slike undersøkelser for å forebygge og avdekke lemlesting, men statsråd Sylvia Brustad går i mot. Det pågår altså nå en intens drakamp innad i regjeringen. Antakelig "kåres vinneren" før sommeren.


Halvparten fortsetter med kjønnslemlesting i Norge

25.04.07: Den somaliskfødte jordmoren Suad Farah mener at i alle fall halvparten av innvandrere i Norge med opprinnelse fra land der kjønnslemlestelse er praksis, fortsetter med tradisjonen her i Norge. Hun tror dette skjer selv om døtrene er født og vokser opp i Norge. Ifølge Farah er det vanlig at døtrene blir sendt til hjemlandet på ferie for å bli lemlestet, melder NRK.no. Farah har også jobbet som jordmor i Somalia, der hun har tatt opp problematikken med kjønnslemlesting. Det er heller ikke første gang Farah slår alarm om disse forholdene, blant annet har hun tidligere formidlet dette direkte til statsråd Karita Bekkemellem. Bekkemellem sier hun er imponert over at Farah nå tør å fortelle det hun vet om omskjæring. "Hvis det er riktig at halvparten av foreldre som er fra land der omskjæring er utbredt, fortsetter denne skikken, er det svært alvorlig," sier Bekkemellem til NRK.

Informasjonen som Farah kommer med er helt på linje med det HRS har hevdet i flere år, jf. f.eks. i HRS-boka "Feminin integrering" fra 2003. Somaliske unge kvinner har også formidlet til HRS at det er deres mening at om lag halvparten av somaliske jenter i Norge utsettes for lemlesting. At anslagsvis halvparten fortsetter å omskjære sine døtre selv om de har bosatt seg i land der kjønnslemlesting ikke er noen tradisjon, ble også avdekket i en undersøkelse i England i 1998. Her ble det fastslått rundt 50 prosent av somaliske jenter som kom til England før de var lemlestet eller som er født i England, utsettes for lemlesting. Undersøkelsen var et samarbeidsprosjekt mellom London Black Women's Health Action Project og London School of Hygiene and Tropical Medicine. I 1997 avdekket dessuten Channel Four at lemlestingen også blir utført i England.

Hvis så mange som opp mot 50 prosent av disse gruppene fortsetter å lemleste jentebarna sine etter at de er bosatt i Norge, bør Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) revurdere sine kunnskaper på feltet. I forbindelse med en utredning gitt fra dem, knyttet til diskusjonen om eventuell helseundersøkelser av alle barns underliv i dette landet, hevdet SHdir at 99 prosent av jentene er utenfor faresonen hva gjelder kjønnslemlestelse. Men dette er tall for de som fødes i Norge, som ikke høyde for de barna fra aktuelle land som er innvandret til Norge. For to år siden viste befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå at det var registrert bosatt over 8 000 jenter i alderen 0-19 år fra land der kjønnslemlestelse er en praksis. I underkant av 5 000 av disse var under 9 år, herav 2 500 fra høyrisikolandet Somalia. Og denne gruppen er i rask vekst.

HRS er ikke i tvil: helseundersøkelser av alle barns ytre kjønnsorgan og straffeforfølgelses av avdekket lemlesting må til for å stoppe den barbariske tradisjonen.


Leger i Norge kjønnslemlester barn?

24.04.07: Foreldre ønsker ”det beste” for barna sine. I Somalia betyr dessverre det i de fleste tilfeller å omskjære jentebarn - sy igjen vagina og fjerne hele klitoris eller deler av klitoris, og WHO har stipulert at opp mot 98 prosent av jentene kjønnslemlestes.I Norge er lemlesting forbudt, og vi har en egen lov fra 1995 mot kjønnslemlestelse, med en strafferamme på 3 til 8 år. Det skjer mange reparasjoner av kvinnens underliv når de kommer i voksen alder og forstår hvilket overgrep som ble gjort mot dem i barneårene. De fleste får problemer med vannlating, menstruasjon, sex og fødsler. I følge NRK.no blir leger i Oslo "presset" av foreldre som ønsker å omskjære jenter, og politiet frykter at de kan ha gjennomført kjønnslemlestinger.

Politiet i Oslo kommer med oppsiktsvekkende opplysninger. Den siste måneden har politiet i tre tilfeller fått opplysninger om at foreldre har kommet til leger i Oslo og bedt om å få gjennomført omskjæring av døtrene. "Legene blir satt under enormt press," sier politioverbetjent Finn Abrahamsen til NRK. I ett av tilfellene opptrådte foreldrene også truende overfor legen for å få gjennomført omskjæringen. Flere og flere utenlandske leger jobber i Oslo, og Abrahamsen forteller at noen leger med utenlandsk opprinnelse har sympati for omskjæring - og kanskje praktiserer dette selv med sine egne barn, så vel som andres barn i innvandrermiljøene. ”Det er absolutt grunn til å frykte at leger har gjennomført kjønnslemlestelse i Norge”, sier politioverbetjent Abrahamsen.

Ifølge Aftenposten.no etterforsker politiet nå to leger.

For å avdekke disse overgrepene har HRS lenge foreslått at det på helsekontrollene blir foretatt en klinisk undersøkelse av alle jentebarn i Norge, på linje med det alle gutter har i dag.


Jordmødre ut mot omskjæring av gutter

19.04.07: To jordmødre i Helse Øst vil ha forbud mot at gutter omskjæres uten medisinsk grunnlag. Helseminister Sylvia Brustad (Ap) har ennå ikke tatt stilling i saken, melder Klassekampen.no. Jordmødrene Aaby og von Ubisch ved Akershus universitetssykehus skal i fjor ha skrevet et brev til helseministeren der de påpeker at praksisen vedrørende rituell og religiøs omskjæring av gutter «ikke gir medisinsk nytteverdi eller kan begrunnes etisk». Mer enn ett år etter arbeider Helse- og omsorgsdepartementet fortsatt med spørsmål knyttet til rituell omskjæring av gutter, og de vet ikke når saken kan være ferdig behandlet. Ifølge Aaby og von Ubisch setter både Barneloven og FNs barnekonvensjon strenge grenser for medisinske inngrep på barn.

Rådet for legeetikk er av samme mening som jordmødrene i denne saken. I sin uttalelse fra 2001 heter det: ”Slik omskjæring ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper, er uten medisinsk nytteverdi og bør ikke påkostes av det offentlige. Sykepleiernes Faglige Etiske Råd understreket for to år siden at ansatte må kunne reservere seg mot å assistere under dette inngrepet."

Dette var klar tale fra dette rådet, noe som ikke kan sies om det samme rådet hva gjelder kjønnslemleste av jenter. I mars i år uttalte de at obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn for å oppdage kjønnslemlestelse ikke har noen medisinsk begrunnelse, og at det derfor er uetisk. Det spørs om jenter som er omskåret er enige med Rådet for legeetikk - for dem vil det utvilsomt ha en nytteverdi at de følges opp som omskåret. Dessuten må en kunne forvente en preventiv effekt ved at alle barns underliv underlegges helsesjekk. Risikoen for å avdekke både lemlesting og seksuelt misbruk vil øke betraktelig. Men statsråd Brustad vil ikke sjekke jentebarns underliv. Hun mener det vil være et nytt overgrep (!). Se sak under.


Helseundersøker jenter i Bergen

18.04.07: Ved Helsetjenesten i Bergen sjekker overlege Jamileh Ghadir alle nyankomne innvandrerjenter under 12 år fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Ghadir markerer i helsejournalene om jentene er lemlestet eller ei: ”Slik blir det mulig å vite dette for fastlegen senere,” sier hun til Klassekampen (17. april, ikke tilgjengelig på nettet).

Ghadir informerer foreldrene til jenter som ikke er lemlestet om den norske loven mot kjønnslemlestelse, og foreldrene må skrive under på at de har fått og forstått informasjonen om lovforbudet. Ifølge Ghadir er det ”fullt mulig å se om en ung jente er omskåret eller ikke”, skriver Klassekampen, hvilket er i tråd med hva HRS i en årrekke har forfektet, da blant annet med referanse til en pediater i Frankrike, Mselati Jean Claude, som i en rettssak i Paris i 2003 sa følgende: ”Man trenger ikke være ekspert for å se om en jenter eller kvinne er kjønnslemlestet. Det er umulig å ikke se det med det blotte øyet.”

Det vil som regel kun være de aller mildeste formene for lemlesting som vil være vanskelig å observere, men det er ikke de mildeste formene som er mest utbredt, tvert om. Bakgrunnen for at Ghadir innførte rutinemessige undersøkelser var at hun for seks år siden, da hun startet i jobben ved Helsetjenesten, registrerte ”unge kvinner med en del urinveisproblemer (…) Mange av disse var omskåret, derfor begynte jeg å interessere meg for hva omskjæring gjør med kroppen til en kvinne”. I Klassekampens artikkel fremkommer det ingenting om eventuell motstand til undersøkelsen fra barna eller foreldrene.


Brustad vil ikke ha underlivssjekk

16.04.07: Underlivssjekk for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse, og for å inkludere jenters underliv i den generelle helseomsorgen, avvises av helsestatsråd Sylvia Brustad (Ap). Brustad mener helseundersøkelse vil være ”et nytt overgrep mot jentene”, skriver Dagbladet (14. april, ikke tilgjengelig på nettet). Brustad går dermed mot sin statsrådkollega Karita Bekkemellem (Ap), som ønsker helseundersøkelser.

Statsråd Brustad kommer derimot ikke med en eneste fagbegrunnelse for sitt standpunkt. Hun slår kun fast at ”jeg har merket meg at underlivssjekk ikke er veien å gå”, for så å påstå dette: ”Underlivssjekk er noe som bare kan fungere i etterkant. Det har vært min oppfatning hele tida”.

Bare fungere i etterkant? Det er forstemmende å bevitne statsrådens faglige lavmål. Norges jenter hadde fortjent bedre. At Brustad selv er mor til et lite jentebarn, er også en tankevekker. Datteren slipper selvsagt unna barberbladet, men hva med ”nabojenta”? Hvor er Brustads empati? Det er heller ikke betryggende at Norges helsestatsråd ikke forstår at jentebarns underliv er like mye verdt som barnets andre organer, være seg ører eller øyne, og at hele meneskekroppen fortjener å bli kontrollert på våre eksisterende helsekontroller. Brustad skuffer dypt.

Les relaterte saker


Kjønnslemlestelse forbys i Eritrea

10.04.07: Over 90 prosent av den kvinnelige befolkningen i Eritrea er lemlestet. En nasjonal undersøkelse viser at over 60 prosent av jentene utsettes for det rituelle overgrepet før de er ett år gamle. Under en prosent av lemlestingene utføres av profesjonelle. Praksisen ble formelt forbudt ved lov 31. mars i år, et forbud som regjeringen ser som ett ledd i en lang kamp for å utrydde tradisjonen, melder Reuters.

Strafferammen er satt til flere hundre dollar i bot og inntil 10 års fengsel.


Afrikansk lege: sjekk alle jenters underliv

30.03.07: – Alle jenter burde få underlivet sjekket som en del av den normale helsekontrollen, mener dr. Amna Hassan, skriver Klassekampen.no. Hun har jobbet i flere tiår mot kjønnslemlestelse, og er sentral i flere organisasjoner som jobber mot kjønnslemlesting. Hassan har siden begynnelsen av mars vært i Norge som gjest hos Kirkens Nødhjelp, og har deltatt på en rekke seminarer og møter i Oslo, Stavanger og Kristiansand. Det er særlig ungdomsskoleelever og konfirmanter hun har snakket med, men hun har også møtt politikere, helsepersonell og muslimer.

Hassans holdning og begrunnelser er helt på linje med det HRS siden 2004 har fremført overfor norske myndigheter. Hun fastslår at underlivssjekk av jenter, rutinemessig utført av helsepersonell som et ledd i normal helsekontroll, vil være et viktig tiltak. "Dette er viktig ikke bare for å forebygge kjønnslemlesting, men også for å forebygge seksuelle overgrep," sier Hassan, og påpeker at slik rutinekontroll også vil medføre at man over tid skaffer seg viktig statistisk materiale, og konkret kunnskap om hvor stort eller lite problemet med kjønnslemlesting faktisk er. Hun mener det er viktig at rutinemessig underlivskontroll skal gjelde alle jentebarn, og ikke bare jentebarn med bakgrunn fra kulturer der kjønnslemlesting er vanlig. En slik utplukking mener hun vil virke stigmatiserende og mot sin hensikt. Hassan er kjent med at det eksisterer motstand mot slik undersøkelse av jenter i Norge, men mener man må forholde seg til at omskjæring av jenter er forbudt i Norge, og at et slikt forbud må følges opp.


SVs Ballo går mot Bekkemellem

22.03.07: Statsråd Karita Bekkemellem ønsker å inkludere jenters undreliv i ordinære helseundersøkelser for særlig å forebygge kjønnslemlestelse. Men SVs Stortingspolitiker og lege, Olav Gunnar Ballo, avviser helseundersøkelser av alle jentebarn. Ballo mener at det er ”meningsløs ressursbruk at alle skal sjekkes, fordi et fåtall står i fare for å bli omskåret”. Ballo foreslår isteden at barn kalles inn til undersøkelse hvor helsepersonell stiller som sakkyndige hvis det er grunnlag for mistanke. Han mener foreldre kan anmeldes hvis barnet ikke stiller.

Ballo kan umulig ha lest Aftenposten i går, der to barneleger gir overbevisende argumenter for at alle barn skal undersøkes. Barnelegene, som sammen med en sykepleier har foretatt ”grundige” undersøkelser av ”et stort antall” jenter i alderen fem til seks år, sier blant annet at de er forundret over at jenters underliv stadig er et ikke-tema. De viser også til at jenter har mer helseplager i underlivet enn gutter, som rutinemessig sjekkes, og barnelegene mener at undersøkelser av alle jentebarn vil føre til en ”avstigmatisering” av jenters kjønnsorgan.

Det er forstemmende at Ballo, som altså er lege, har et slik foreldet syn på jenters kropp, helse og lovfestede menneskerettigheter til å bli forskånet for kroppslig skade.


Kjønnslemlestelse - Dødsstøtet

21.03.07: I dagens Aftenposten (ikke tilgjengelig på nettet) får motstandere av helseundersøkelser innen legestanden servert dødsstøtet fra egne rekker.

Barnelegene ved St. Olavs Hospital, Arne Kristian Myhre og Dag Bratlid, sabler ned Rådet for legeetikk ved Trond Markestad, som utviser en nærmest ufattelig faglig inkomp
etanse på temaet. Myhre og Bratlid sier: ”Rådet for legeetikk v/ Trond Markestad har etter vår mening ikke faglig støtte for sitt syn om at det er uheldig å innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter, slik han sier det i Aftenposten av 15.mars”. Barnelegene gir full støtte til Karita Bekkemellem som vil ha obligatoriske helseundersøkelser, og tar avstand til enkeltes tabubelagte syn på jenters kjønnsorgan: "Det har alltid forundret oss at småjenters underliv skal være et medisinsk ikke-tema. En alvorlig konsekvens av dette er at mennesker er blitt feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot småjenter, ene og alene fordi man ikke har hatt kunnskap om hvordan underlivet til små jenter faktisk ser ut. Dessuten får små jenter ofte ikke diagnostisert tilstander som kan føre til feilaktig diagnose og behandling for urinveisinfeksjon eller urinlekkasje. Dette kan være uskyldige medisinske tilstander som sammenlodninger av indre kjønnslepper, noe som behandles enkelt med krem. Manglende påvisning av irritasjon og sårhet i underlivet kan også føre til feilaktig behandling for urinveisinfeksjon. Det føles ikke som et overgrep å bli undersøkt."

På denne bakgrunn foretok barnelegene, sammen med sykepleier Kari Gulla, for en tid tilbake en grundig undersøkelse av underlivet til et stort antall jenter i 5-6 års alderen. De sier om denne undersøkelsen: "Vi fant da at mange av de funn som tidligere var ansett som unormale forekom normalt. Vi gjorde imidlertid også den observasjon at undersøkelsen av underlivet på ingen måte ble oppfattet som et overgrep sammenlignet med andre undersøkelser barna også gjennomgikk. Undersøkelsen av underlivet ble oppfattet som litt verre enn halsen, men ikke så ubehagelig som undersøkelsen av øret. Svært få barn syntes underlivsundersøkelsen var spesielt ubehagelig
," skriver Myhre og Bratlid. 

Videre påpekes paradokset i motstandernes argumentasjon: "Jenter er ikke en liten gruppe. Jenter utgjør halvparten av barnepopulasjonen. Symptomer og sykdommer fra urinveiene og underlivet er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Begrunnelsen for å undersøke jenters underliv på samme måte som hos guttene gir seg derfor selv. Vi er redd for at nettopp det å begrense en slik undersøkelse til en befolkningsgruppe med antatt høy risiko for kjønnslemlestelse vil føre til en følelse av overgrep hos både barn og foreldre." Barnelegene mener at en rutineundersøkelse av jenters underliv vil føre til nødvendig ”avstigmatisering” av denne delen av kroppen, noe som er viktig også av rent medisinske grunner.

Barnelegenes replikk i dag er en gavepakke til Bekkemellem, og i HRS føler vi oss sikrere enn noensinne på at vi vinner frem med seks års kontinuerlig arbeid for å innføre optimal beskyttelse mot kjønnslemlestelse. Fruktene høstes allerede før sommeren.


Mens vi venter på Karita og helseundersøkelser

20.03.07: I Klassekampen.no i dag sier innvandringspolitisk talsperson for Ap, Arild Stokkan Grande, et krystallklart ja til helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Grande avviser at det er partipolitisk krangel om temaet, og sier at dette handler om ”faglig vurdering”.

Heikki Holmås i SV er mer tilbakeholden, til tross for at SV var med på flertallsvedtaket til Stortinget i 2005, da daværende regjering ble pålagt å utrede hvordan helseundersøkelser kan innføres for å forebygge og avdekke lemlesting. Men Holmås biter heldigvis ikke på argumentasjon fra ”eksperthold”, dvs. deler av legestanden, om at slike undersøkelser er krenkende: ”Å si nei til sjekk basert på bluferdighet knyttet til kvinnens underliv er merkelig. Jeg lurer på om de ville argumentert likt om det var snakk om like dramatiske overgrep mot gutter,” sier Holmås til Klassekampen. Nettopp, så enkelt og fornuftig er dette.

Men barnelege og leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, står hardnakket på sitt og får svar fra Hege Storhaug i Aftenposten.no i dag. Markestad skrev nylig i Aftenposten dette: ”Hos guttebarn er undersøkelsen enkel. Han står og trekker bare trusen litt ned slik at legen raskt kan kjenne at testiklene er på plass. En jente må ta av seg trusen, legge seg på undersøkelsesbenken og sprike med bena.” Markestad legger til at dette er ”svært krenkende” for jentene, mens at ”det er enkelt å forklare en gutt at vi må se at ’steinene er i pungen der de skal være’.” Markestad mener slik forklaring er ”alderstilpasset informasjon” etter pasientrettighetsloven. Markestad konkluderer så at undersøkelse av alle jenter i Norge ”er urimelig” fordi risikogruppen er liten, og hva skal man si til ei jente på 1-5 år hvis man skal se på kjønnsorganet hennes, spør han.

Først litt fakta, skriver Storhaug: ”Det er vanlig å bruke bleie på småbarn. Bleien skifter man stort sett ved å legge barnet på ryggen. Og barnet skal helst vaskes. Da ser man gjerne der man vasker. Nesten all kjønnslemlestelse kan ses med det blotte øyet. Barn som ikke bruker bleie, kan sitte i far eller mors fang, mens øyne, ører osv sjekkes. Dernest resten av kroppen. Med trøyen på jenta kan legen ’enkelt forklare’ henne at ’vi må se at’ alt er bra med tissen også. Barn har en tendens til å sitte litt urolig i fanget. Bena går kjapt i ulike retninger. Da kan legen ’raskt’ ta en titt. Legen kan godt ta seg bedre tid til å kikke, da jentebarn av alle slag kan ha utslett, sopp og andre plager. Noen endog synlige tegn på seksuelt misbruk. Alle gutter blir undersøkt flere ganger, selv om svært få (anslått til 0,3 %) ikke har testiklene på plass i pungen ved fødsel. Mens rundt 1 % av jenter som fødes årlig er i høyrisikogrupper for lemlesting; varig livsødeleggelse.

Er etikken til Rådet i samsvar med den allmenne helsestandens fornuft og etikk, ja, da har vi virkelig utfordringer som ’raskt’ bør legges på ’undersøkelsesbenken’,” skriver Storhaug.

Og Rights.no legger til: Før sommeren ligger tiltakspakke ferdig på skrivebordet til Karita Bekkemellem, der helseundersøkelser er et faktum, og dermed er det Norge som leder an i verden for å utrydde den verst tenkelige rituelle overprepspraksisen mot småbarn.


Kjønnslemlestelse og risikogrupper

15.03.07: I Frankrike fungerer obligatoriske helseundersøkelser som et effektivt virkemiddel mot kjønnslemlestelse. Høyre har vært sterkt imot dette, men partiets innvandringspolitiske talsperson Kari-Lise Holmberg vil nå reise debatten. Helsepersonell må i større grad undersøke jenter i risikogruppen og rapportere overgrep. Dette skriver Minerva Online, ved Jan Arild Snoen, som blant annet har snakket med politikere om saken. Høyre har, ikke minst ved partiets leder Erna Solberg og som forrige "integreringsminister", hevdet at det er krenkende å se på jenters underliv. Men i motsetning til Venstre, som har "glemt" sine tidligere løfter, vil i alle fall Høyre gripe fatt i dette igjen.

Da er det også å håpe at Holmberg og Høyre, og andre; ikke minst Rådet for legeetikk (se sak under), innser at det slett ikke er enkelt å definere såkalte "risikogrupper". Ett av argumentene mot definering av risikogrupper er knyttet stigmatisering; å undersøke afrikanske jentebarn kan oppleves som stigmatiserende (”alle afrikanere kjønnslemlester jentebarna sine”). HRS deler denne oppfatningen, men enda viktigere er følgende: Hvordan bestemme hvilke jenter som er i risikosonen? Det er ulik praktisering av kjønnslemlestelse mellom ulike stammer, så skal vi få en fullgod oversikt over et slikt risikobildet, må hver enkelt familie kartlegges med tanke på nasjonal bakgrunn (der også arabiske land inkluderes), deretter etnisk tilhørighet (wolofstammen fra Gambia kontra mandinkastammen fra Gambia), og den enkelte families historie i forhold til kjønnslemlestelse. For øvrig er det i Norge heller ikke tillatt å registrere folk på bakgrunn av etnisitet eller religiøsitet, så det vil rett og slett være en umulig oppgave å få presist definerte risikogrupper.

I tillegg vil en slik risikogruppedefinering medføre nye problemer. Som en gambisk mandinka sier til HRS: ”Alle gambiere som lemlester jentene kommer da til å oppgi at de tilhører wolofstammen for å unngå undersøkelser.”

Men aller viktigst mener vi at dette argumentet er: Alle jenter og gutters kjønnsorgan skal rutinemessig undersøkes slik andre sentrale kroppsdeler undersøkes. Det burde ikke være vanskelig å komme til enighet om at helsetilstanden til småbarns kjønnsorgan er vel så viktig som helsetilstanden til andre organer, som øyner, ører osv. For hva er det med norsk helsevesen som til de grader undervurderer sin egen profesjon? Da både ved å påstå at en klinisk observasjon av jentebarns underliv krever at de ”ligger og spriker” (hvilket barn for øvrig ofte gjør når det skiftes bleie på dem), og ved å undergrave at også jentebarn kan ha helseplager med underlivet, for eksempel knyttet til urinveiene. En annen, men likevel viktig sak, er at en slik observasjon kan avdekke seksuelt misbruk av barn – men her skal vi vel også definere risikogrupper?


Rådet for forvirrende etikk

13.03.07: At det skal finnes andre etiske retningslinjer for å helseundersøke jenters underliv enn gutters underliv, stadfestes av Rådet for legeetikk. Obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn for å oppdage kjønnslemlestelse har ingen medisinsk begrunnelse, derfor er det uetisk, mener Rådet for legeetikk ifølge Klassekampen.no

"Nesten alle jenter helt ned til tre-fireårsalderen opplever det å bli undersøkt nedentil som svært krenkende. Jentene må ta av seg alle klærne nedentil, ligge på ryggen på undersøkelsesbenken og trekke bena opp og sprike," sier Trond Markestad, leder for Rådet for legeetikk til Klassekampen. Ikke vet vi hvilken fagbakgrunn Markestad har, men la oss håpe at det ikke er en helsefaglig bakgrunn. For det første handler ikke en klinisk observasjon av jenterbarns underliv om "å ligge på en benk og sprike". I fylket Seine-Saint-Dénis i Frankrike er det innført obligatorisk helseundersøkelse av alle barns underliv. For jentene foregår undersøkelsen slik at barn som ikke lenger bruker bleie sitter på mor eller fars fang, typisk med en undertrøye på, og legen eller helsesøster foretar de nødvendige undersøkelser. Med andre ord ser legen eller helsesøster på barnets underliv, i en gitt naturlig situasjon for å se etter, og underlivet berøres ikke. Bruker barnet bleie, benytter legen eller helsesøster anledning til å skifte denne. Hva som får Markestad eller andre til å tro at det er snakk om "å ligge og sprike" sier kanskje mer om deres eget seksualiserte syn på barn, enn en faktisk helsefaglig og etisk vurdering.

Videre er det slik hva gjelder undersøkelser på helsestasjonen i Norge, ifølge Veileder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten fra Statens helsetilsyn, at det anbefales 16 konsultasjoner fra barnet er født til det er fire år gammelt (merk alderen i forhold til Rådet for legeetikks forvirring). 14 av disse konsultasjonene innebærer ulike undersøkelser av barnet, spesifisert på alder og arbeidsoppgaver fordelt på helsesøster og lege. Her anbefales det rutinemessige undersøkelser av gutters kjønnsorgan, først og fremst knyttet til manglende descens (om testiklene er på plass i pungen). Undersøkelsene er anbefalt som følgende:

- Av testiklene og urinsveisåpning hos gutter ved 6 uker.
- Av testiklene ved 1-årsalderen. Ved manglende descens foretas ytterligere kontroller ved 2 og 5 år.
- Av testiklene på nyinnflyttede innvandrergutter frem til puberteten.

Vi ber alle merke seg siste strekpunkt over, noe som antakelig ikke trenger ytterligere kommentar.

Men vel så interessant er det hva gjelder anbefalinger av undersøkelser på jenter:

- Inspeksjon av urinsveisåpning hos jenter, og undersøkelse av om jomfruhinnen lukker for skjedeåpningen (hymen imperfortat) bør ikke utføres som rutineundersøkelse, men gjøres lettest ved 6 måneder eller 1 år.
- Urinprøve og andre kliniske undersøkelser gjøres på vide indikasjoner ved bekymringer fra foreldre over funn eller symptomer.
- Ved inkontinens (enurese) undersøkes barnet ved mistanke om eller ved funn av UVI (urinveisinfeksjon) eller andre årsaker.

Så kan en jo spørre seg hvordan helseundersøkelsene faktisk ivaretar dette, hvis vi skal lytte til Rådet for legetikks forvirrende argumentasjon.

Videre heter det i Klassekampen at ifølge tall fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er 99 prosent av jentene utenfor faresonen hva gjelder kjønnslemlestelse. Problemet er bare at dette bygger på tall for de som fødes i Norge, men SHdir har vel fått med seg at en rekke barn fra aktuelle land også innvandrer til Norge? Per 1. januar 2005, altså for to år siden, viste befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå at det var registrert bosatt over 8 000 jenter i alderen 0-19 år fra land der kjønnslemlestelse er en praksis. I underkant av 5 000 av disse var under 9 år, herav 2 500 fra høyrisikolandet Somalia. Og ikke minst viktig: de siste årene har denne gruppen hatt en rask vekst.


Kjønnslemleste og islam

09.03.07: Som HRS tidligere har omtalt (se sak under) synes det som om statsråd Karita Bekkemellem vil gå inn for helseundersøkelser av alle barns underliv, som ledd i kampen mot kjønnslemlestelse. Under et seminar om kjønnslemlestelse på onsdag, kalte likestillingsministeren omskjæring en terrorhandling mot kvinner. "Dette er lemlestelse av barn, de jentene som har vært gjennom dette opplever smerte og lidelser gjennom hele sitt liv. I et samfunn der kvinnenes rettigheter respekteres på lik linje med mennenes rettigheter, så skal vi settes en stopper for dette," sa Bekkemellem til Magazinet.no. Leder av Islamsk Råd, Senaid Kobilica, hevdet at omskjæring ikke er en del av islam, mens forsker Katrine Fangen etterlyste avklaring om hva koranen sier om omskjæring. Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, mener at uttalelser etter profeten Muhammed stimulerer og oppfordrer til kjønnslemlestelse.

Men ærlig talt: Stopp lemlesting av barn uansett begrunnelsene for terroren. Innfør helseundersøkelser!


Statsråd Bekkemellem styrket i troen på helseundersøkelser

07.03.07: Allerede for flere år siden anbefalte HRS regjeringen på det sterkeste om å innføre kontroll av alle barns underliv på helseundersøkelsene, som ledd i kampen mot kjønnslemlestelse. Anbefalingen ble gjort gjennom et omfattende arbeid i boka "Feminin integrering" ( 2003). I kapitlet om kjønnslemelstelse, som vi kalte "En baby kan ikke sladre", refererte vi også til vårt feltarbeid utført i et fylke utenfor Paris.

Nå, fire år etter, har barne- og likestillingsminister besøkt det samme fylket, og snakket med noen av de samme fagpersonene som HRS møtte. Og endelig er hun styrket i troen på at helseundersøkelser er et effektivt tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse.

Da er det best hun ikke snakker med Sosial- og helsedirektoratet, for de synes å ha rotet seg helt bort i dette spørsmålet. Les mer


Etterlyser penger mot kjønnslemlestelse, ikke flere seminarer

07.03.07: Mange barn blir omskåret og noen også sydd igjen etter kjønnslemlesting, også i Norge. Nå etterlyser jordmor Sara Kahsay tiltak for kvinner som vil få underlivet åpnet etter at de ble omskåret som barn, melder Klassekampen.no. Kahsay etterlyser penger og ressurser til å følge opp de utsatte kvinnene. Hun har sett seg lei på seminarer. Alt fra et tilbud om en samtale etterpå, eller et slags informasjonsmøte før og etter er noe av det Kahsay har etterlyst lenge. Mellom 6–12 uker etter inngrepet forsøker hun å ringe kvinnene for å høre hvordan det går med dem. "Flertallet er takknemlige for inngrepet som de fikk gjort. Det er problemer med vannlating, samliv og menstruasjon som gjør at de ønsker inngrepet," sier hun.


Omskjærer guttebarna på kjøkkenet

05.03.07: Muslimske guttebarn lemlestes for livet under omskjæring i private norske hjem, sier pasientombudet i Akershus til TV 2 Nyhetene. Det er anslått at over 1 000 muslimske guttebarn omskjæres hvert år i Norge. Etter 2004 ble omskjæring av guttebarn ikke lenger finansiert av det offentlige, og nå må foreldrene betale selv. I følge Nettavisen.no koster en omskjæring fra 2 500 til
9 000 kroner. For å spare penger blir flere barn i stedet omskåret i private hjem – uten helsepersonell til stede. Ved eventuelle komplikasjoner kan barna skades for livet.


Bekkemellem vurderer helseundersøkelse i kampen mot lemlesting

21.02.07: Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) sier regjeringen vurderer å innføre observasjon av jentebarns kjønnsorganer for å motvirke kjønnslemlestelse, melder NTB. "Vi har det til vurdering, men har ikke fattet vedtak om det ennå. Noen aktører mener det er riktig, mens andre fraråder det," sier Bekkemellem til NTB. Hun ble stilt spørsmål om dette i Stortingets muntlige spørretime av Frps Per-Willy Amundsen. Han mener helsestasjoner bør gjennomføre rutinemessige undersøkelser for å kartlegge om jenter har vært utsatt for kjønnslemlestelse. I tillegg vil en undersøkelse av jentebarns underliv, en undersøkelse som i dag for øvrig utføres av gutters underliv, kunne virke preventivt i forhold til kjønnslemlesting.

Men Sosial- og helsedirektoratet fraråder klinisk observasjon av kjønnsorganer fordi det kan oppleves som krenkende og kan være i strid med internasjonale konvensjoner, skriver NTB. En klinisk observasjon betyr at helsesøster eller lege på helseundersøkelsene ser på barns underliv, uten at det berøres. En typisk fremgangsmåte er at barnet, mellom 0 - 4 år, som er tidsperioden barnet er hos helsundersøkelse, er på morens eller farens fang uten klær, slik at helsesøster kan se at hele barnet er ved god helse. Hvordan Sosial- og helsedirektoratet kan få dette til å være "krenkende" er så uforståelig at det må de få lov til å forklare selv. Direktoratet vil antakelig også få et forklaringsproblem hva gjelder at en undersøkelse av barn kan være "i strid med internasjonale konvensjoner". Det er vel heller antakelig motsatt: at staten ikke forhindrer at jenter kjønnslemlestes, og ikke ivaretar barns helse og organer, om det er øye, ører, nese eller underliv, strider nok mot de fleste konvensjoner - og er mer krenkende for jenter og kvinner som er lemlestet.

Vi har et råd til deg Karita Bekkemellem: Ikke lytt til Sosial- og helsedirektoratet før de er i stand til å forklare hva de mener. I tillegg ville det vært interessant å høre hvordan de ville argumentert hvis det ble avdekket at en sekt i Norge kuttet av gutters pung, uvisst av hvilken grunn. Ville de ha argumentert med at det ville vært krenkende for guttene å sjekke det på helsundersøkelsen? I tillegg må du, kjære statsråd, spørre direktoratet om hvorfor de ikke engasjerer seg for å stoppe dagens undersøkelse av gutters underliv (kontroll av om begge steinene er kommet ned i pungen) - for dette er til og med en undersøkelse der helsesøster eller lege fysisk berører guttenes pung.


Skammer seg over å ha hjulpet mor med kjønnslemlesting

13.02.07: Menn deltar også i kjønnslemlesting, som medhjelpere. "Vi menn må være med på å si nei til denne skammelige tradisjonen," sier om Hassan Abdallah fra Somalia, til Dagsavisen.no. Han bærer på en skam, en skam over at han som 16-åring måtte holde søsteren sin fast mens moren foretok omskjæringen. Nå står han frem, og vil ha flere menn til å si nei til den forferdelig tradisjon som det omskjæring av kvinner er. Både Hassan Abdallah og søsteren dro fra Somalia på nittitallet, og han er takknemlig for at hun snart 20 år senere ikke har lagt ham for hat for hans deltakelse i hennes omskjæring.

"Omskjæring er en gammel tradisjon, en skammelig tradisjon som vi ikke bør holde i live her i Norge," sier Abdulkadir Muhammed. Muhammed forteller at moren hans i Somalia hele tiden spør om når barnebarna hennes skal bli omskåret. "Jeg har to døtre på seks og 13 år. Men de skal ikke omskjæres uansett hva slekten i Somalia mener," sier han.


Jenter ned i tiårsalderen åpnes på Ullevål

12.02.07: Kvinnesenteret på Ullevål får stadig nye og flere henvendelser av jenter og kvinner som er utsatt for lemlesting. Hele 130 omskårne kvinner blir hvert år åpnet på kvinneklinikken på Ullevål ved operasjon, melder NRK.no. Flere medier har de siste dagene satt søkelyset på saker som omhandler omskjæring av jenter som er norske statsborgere, om de er ute av landet eller i Norge. Dagsavisen.no skriver blant annet at jenter helt ned i 10-års alderen får åpnet underlivet sitt ved operasjon. En operasjon som er til stor hjelp for jentene når de først har blitt lemlestet.

Det virrer rykter i somaliske, etiopiske, eritreiske og gambiske miljøer i Norge om at turnerende omskjærere fra Afrika kommer til Norge på turistvisum for å omskjære små jenter her i det skjulte. Jordmor Sara Kahsay ved kvinneklinikken bekrefter dette i Dagsavisens artikkel. Hun mener både helsepersonell og lærere må gjøre mer for å varsle hvis de frykter at noen er i fare for å bli omskåret eller har blitt omskåret. Helsepersonell, lærere og andre har avvergelsesplikt ved mistanke i slike tilfeller, en plikt som ingen så langt har benyttet seg av.

Statsråd Karita Bekkemellem vil be Regjeringen vurdere å innføre en helsesjekk av mindreårige jenter for å avdekke omskjæring, men hun har foreløpig ikke flertallet i regjeringen med seg på et slikt tiltak. Da er det i alle fall godt at hun har støtte hos VGs leder.


Kjønnslemlestelse er kjønnsvold

08.02.07: Saken om fire år gamle Enaam har bidratt til å sette kjønnsvold på dagsorden. For ett år siden blødde hun ihjel etter at hun ble omskåret av en gammel fødselshjelper med dårlig syn. Kampen mot lemlestelse av jentebarn går særdeles sakte selv om det er nok av enkeltsaker å ta tak i. Ingen i rettssamfunn bør la seg forlede til å tro at fjerning av små jenters ytre kjønnsorganer er noe annet enn seksuelt forankret, brutal vold, hevder Aftenposten i dagens lederartikkel


Norsk politi til England for å lære om kjønnslemlestelse

07.02.07: Nå planlegger Oslo-politiet en studietur til England for å få mer kunnskap om kjønnslemlestelse av jenter. Politiet har et stort behov for å lære hvordan den grove mishandlingen av kvinner kan forebygges, heter det. ”Dette er en så alvorlig form for mishandling at vi ønsker å tilføre ytterligere kunnskap. Vi vet at politiet i England har en egen virksomhet for slike saker, derfor vurderer vi å reise til England til sommeren for å se hvordan de gjør dette arbeidet”, sier politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo politidistrikt til NTB.

I Norge finnes det om lag 10.000 omskårne kvinner, ifølge Legeforeningen. "Det er antydet at dette skjer også i Norge, men det har vi ennå ikke klart å bevise," sier Abrahamsen.


Kjønnslemlestelse

06.02.07: I dag er den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse, og tradisjonen tro publiseres det kronikker og meningsytringer samt konferanser om "kampen mot kjønnslemlestelse" denne dagen. I dagens Dagbladet har Sandro Parmeggiani, generalsekretær i PLAN Norge, en kronikk der han blant annet hevder: "Nå er utfordringen å støtte det arbeidet som gjøres ute. Hvis ikke Norge bidrar til det, fortsetter vi også å importere praksisen hit til landet." Les mer


Endringsagenter fra Afrika for å stoppe kjønnslemlestelse

26.01.07: Regjeringen vurderer å hente inn det de kaller "afrikanske endringsagenter" for å hindre kjønnslemlestelse av pikebarn, melder Aftenposten.no. "Jeg har tro på å hente inn endringsagenter fra innvandrernes hjemland. Kvinner som er engasjert i arbeidet mot omskjæring i land som Somalia, Etiopia eller Eritrea," sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Hun argumenterer for å hente slike agenter i Afrika med at de som allerede er i Norge har en tendens til å bli mer konservative enn de som blir igjen. Hun mener at det er viktig å få de som bor her til å forstå at det foregår et arbeid mot omskjæring i deres opprinnelsesland. I tillegg påpeker Bekkemellem at "det er ulovlig også der".

Sistnevnte er en sannhet med modifikasjoner. I mange av de aktuelle landene eksisterer det overhodet ikke noe forbud mot lemlesting av jentebarn. Det betyr ikke at det ikke jobbes mot kjønnslemlestelse, men mange av disse gruppene møter sterk motbør i sin kamp, da praksisen er sterkt rotfestet og myteomspent. Akkurat som i Norge.

Samtidig sier Bekkemellem at enda viktigere er det å få kartlagt omfanget av kjønnslemlestelse mot norske innvandrerjenter, enten det skjer på ferie i hjemlandet eller i Norge.

Det er vel liten tvil om at Bekkemellem enkelt kunne fått omfanget av lemlesting av jentebarn, hvis regjeringen hadde hatt mot nok til å innføre klinisk observasjon av jentebarns underliv på helseundersøkelsene. Men i dag sjekkes bare guttenes underliv, noe som likestillingsministerens ikke synes å oppfatte som diskriminerende?

I tillegg burde Bekkemellem arbeidet for å få strammet inn loven mot kjønnslemlestelse. Forrige regjering innførte en avvergelsesplikt, hvilket innebærer at helse-, barnehage- og skolepersonell og andre er pliktige til å avverge en forestående kjønnslemlestelse. Men de samme er ikke pliktig til å melde fra hvis de avdekker at noen er blitt lemlestet. En slik meldeplikt ville ikke den forrige regjering innføre, med begrunnelsen er at det må foreligge samtykke fra den som er lemlestet - ellers kan det føre til mistillit og til at lemlestede jenter ikke søker råd og veiledning. Hvordan små barn, de fleste er svært unge når de lemlestes, jf. "en baby kan ikke sladre", skal kunne gi sitt samtykke, er for oss en gåte. Men det kan være at de samme kommer med solide erstatningskrav til den norske stat når de blir eldre - nettopp fordi Norge ikke klarte å ivareta deres helse. Men kanskje Bekkemellem vil hente noen endringsagenter til dette arbeidet også? I så fall: Vi er klar.


Bergenspolitiet vil ikke etterforske mulig kjønnslemlestelse

- i Oslo varsler politiet storaksjon, men hvor er regjeringen?

22.01.07: I februar 2006 anmodet HRS Hordaland politidistrikt å etterforske mulig kjønnslemlestelse i Bergen. Vi hadde flere indikasjoner på at kjønnslemlestelse utføres i Bergen, også konkret knyttet til en syv år gammel jente av somalisk opprinnelse. Men Barneklinikken ved Haukeland sykehus avviste at jenta var utsatt for noen form for kjønnslemlestelse.

Nå har imidlertid Den Rettsmedisinske kommisjon slått fast at jenta kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse, skrev Bergens Tidende fredag 19. januar (ikke tilgjengelig på nettet). Politiet vil likevel ikke etterforske saken videre fordi det ikke foreligger ”sikre bevis”, ifølge politiet.

I Oslo varsler imidlertid politioverbetjent Finn Abrahamsen storaksjon mot kjønnslemlestelse. Oslopolitiet har nå begynt planleggingen av et prosjekt som skal forebygge kjønnslemlestelse. Stikkordet er tettere kontakt mellom politiet, frivillige organisasjoner og enkelte innvandrermiljøer. For noen dager siden var politi i Oslo på seminar for å lære om temaet: ”Forbrytelsen foregår som oftest i innvandrernes hjemland, men vi tror det også forekommer her, sier Finn Abrahamsen til Aftenposten.no.

Oslopolitiet har mottatt flere anmeldelser om kjønnslemlestelse, og den mest omfattende og konkrete er fra HRS i august 2005, da vi anmeldte (pdf-fil) et gambisk ektepar for sannsynlig lemlesting av fire døtre, alle født i Norge og dumpet i Gambia i 2003. Dagbladet.no rapporterte fyldig om saken, samtidig som HRS publiserte rapporten (i pdf) "Norskfødte jenter kjønnslemlestes" på bakgrunn av konkrete undersøkelser i Norge og Gambia. Men Oslopolitiet har ikke klart å få jentene tilbake til Norge for undersøkelser her. Foreldrene til jentene, som er separert siden 2003 og som har fått tre jentebarn etter separasjonen, har gått fri fra sanksjoner, til tross for at faren har tre koner og moren mottar betydelige trygder – som såkalt aleneforsørger.

På seminaret i Oslo, som Aftenposten referer til, der også HRS holdt foredrag for politiet, skal Oslopolitiet ha blitt inspirert til å følge den engelske modellen for arbeid mot kjønnslemlestelse. Dette betyr et tettere samarbeid og dialog med aktuelle miljø, til tross for at britisk politi på seminaret kunne fortelle at loven mot kjønnslemlestelse fra 1985 aldri har vært rettslig prøvd, og at de blant annet har en somalisk befolkning på 80 000 personer. Men den britiske inspektøren var svært fornøyd med det gode samarbeidet med sosiale og religiøse ledere om å forebygge kjønnslemlestelse, uten at det kunne vises til noen form for konkrete resultat.

I 2004 ble loven mot kjønnslemlestelse i Norge skjerpet. Det ble innført en såkalt avvergelsesplikt, pålagt blant andre skole- og helsepersonell. Finn Abrahamsen forteller at Oslopolitiet har ikke mottatt ett eneste tips om mulig forestående lemlesting. Jordmor Sara Khasay ved Ullevål sykehus mener at helsepersonell ”ser en annen vei”, at de ”helst ikke vil blandes inn i noe som er så vanskelig”. Det gjelder også skolen, mener Khasay: ”Jeg har foreslått overfor departementet at lærerne må bli pålagt å melde fra når afrikanske jenter i alderen syv til tolv år plutselig tas ut av skolen.” Hun har ikke blitt hørt.

Da HRS anmeldte Gambia-saken i august 2005, gikk daværende stortingspolitiker, nåværende statsråd for barn, Karita Bekkemellem høyt ut på banen mot daværende statsråd Laila Dåvøy. Dette sa Bekkemellem den gang: ”Tar ikke norske myndigheter ansvar for norske statsborgere fordi de er barn? Det er ille om vi lener oss tilbake og sier at vi ikke kan gjøre noe fordi barna er i utlandet” (…) Hun sender i dag et brev til både helseministeren, barneministeren og utenriksministeren der hun spør hvem som kan gjøre noe for jentene: ’Jeg har følgende spørsmål til statsråden: Hva kan norske myndigheter gjøre i en situasjon der barn som er norske statsborgere blir tatt ut av Norge, som opplever overgrep som for eksempel kjønnslemlestelse, og der det ikke finnes lokalt barnevern? Er det mulig med omsorgsovertakelse ved mistanke om omsorgssvikt i en slik situasjon? Hva er det som eventuelt hindrer norske myndigheter i å foreta seg noe? Et annet spørsmål er hva slags ansvar norske myndigheter har for norske barn i utlandet? Dette er barn som har kommet i en forferdelig situasjon, sier Bekkemellem.” Hun fortsatte i klare ordlag: ”Jeg ønsker å få et svar fra barneminister Laila Dåvøy. Det er oppsiktsvekkende at statsråden ikke har vært på banen i det hele tatt. Dette viser at det er noen hull i systemet og det er et politisk ansvar å tette disse hullene. Vi må gå inn og vise politisk lederskap.”

Nå har Bekkemellem vært statsråd i halvannet år, og fremdeles er de fire søstrene i Gambia, og mor bor like trygt - og trygdet - i en stor kommunal bolig tiltenkt til sammen seks barn. Men de fire norskfødte jentene er på fjerde året i Gambia, sammen med far og hos kone nummer to og tre, og deres felles barn.

Hvor er du, barneminister Bekkemellem? Hvor lenge skal vi vente på at du viser ”politisk lederskap”?


Baby nær døden av omskjæring i Sverige

16.01.07: En lege i Sverige omskjærte en guttebaby på tre uker. Den lille gutten var nær ved å dø av skadene. Den rituelle omskjæringen foregikk hjemme hos legen som tidligere er anmeldt til "sjukvårdens ansvarsnemd" åtte ganger. Men på grunn av manglende bevis er legen fortsatt i jobb på akutten i Mølndal. I følge Uppdrag granskning på SVT har legen i årevis bedrevet denne praksisen i sitt private hjem. Legen skal også ha forfalsket flere arbeidsavtaler og skrevet ut store mengder narkotikaklassifiserte legemidler, melder Aftonbladet.se


Omskårne kvinner i Norge sys igjen etter fødsel

04.12.06. Omskårne kvinner i Norge sys igjen på sykehusene etter fødsel, viser doktorgradsstudien til Elise Johansen. Praksisen er i strid med norsk lov, medisinske retningslinjer og mot ønskene til flesteparten av de spurte kvinnene. I studien har Johansen snakket med kvinner av somalisk opprinnelse. Sosialantropolog Johansen sier at sykehusene må ta ansvar for å lære opp sine ansatte. "Helsepersonell mangler kunnskaper og tør ikke snakke med pasientene om dette," sier Johansen. Les saken hos VG Nett


Jente nektes pass grunnet frykt for kjønnslemlestelse

22.11.06: Ei ni år gammel jente fra Øst-Afrika nektes av politiet å få pass grunnet frykt for at en planlagt reise til opprinnelseslandet handler om at jenta skal kjønnslemlestes. Jenta er norsk statsborger og bosatt på Sørlandet. Politiet har fattet et såkalt forvaltningsvedtak på bakgrunn av passloven for å forhindre en straffbar handling. Saken er enestående i Norge etter det HRS kjenner til. Det er kilder nær jentas familie som tipset politiet om mulig forestående kjønnslemlestelse, og politiet fattet deretter vedtaket etter å ha avhørt flere kilder nær familien, melder Fedrelandsvennen.no.

Denne saken er en av flere reportasjer om kjønnslemlestelse de siste dagene i Aktuelt TV Norge.


Omskjæring tabubelagt av helsepersonell i Norge

06.11.06: For første gang er det gjennomført en systematisk undersøkelse av hvordan norsk helsevesen behandler omskårede somaliere som skal føde. Funnene i den ferske doktorgraden som antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen skal forsvare 1. desember, avdekker at de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. I følge Johansen opplever helsearbeiderne at omskjæringen er tabu, eller de ser det ikke som sin oppgave å ta opp temaet. "Det er en veldig stor usikkerhet blant de omskårede kvinnene som skal føde. Når helsearbeiderne ikke informerer dem om hva som skal skje under fødselen, så blir kvinnene engstelige. De er redde for at de ikke skal få korrekt behandling", sier Johansen til Dagsavisen.no


Kjønnslemlestelsesdom i USA

02.11.06: NTB melder at en dommer i Georgia i USA har dømt en far (30) med opprinnelse fra Etiopia til ti års fengsel for å ha lemlestet sin to år gamle datter. Etter tiltalen risikerte mannen opp til 40 års fengsel. Det skal være første gang noen er dømt for kjønnslemlestelse i USA. Ifølge påtalemyndigheten ble datteren omskåret i 2001. Den nå sju år gamle datterens vitneprov ble tatt opp på video og avspilt under rettssaken i Lawrenceville i Georgia. Faren nekter straffskyld, og gråt høylytt da dommen ble lest opp. Under rettssaken la han og kona skylden på hverandre. Moren sier hun ikke fant ut at datteren var blitt omskåret før to år etter at det hadde skjedd. En amerikansk kvinnegruppe sier dommen er en seier for kampen mot kjønnslemlestelse verden over. Les saken i Aftenposten.no


Nulltoleranse mot vold av barn, sier statsråd Karita Bekkemellem

12.10.06: I forbindelse med at en verdensomspennende studie om vold mot barn er lagt fram for FNs generalforsamling, en studie som framhever at mye av volden mot barn er skjult, hemmeligholdt, underrapportert og mangelfullt registrert, skriver barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) i Dagsavisen.no at "Vi skal ha nulltoleranse mot vold, og vi skal bry oss når barn lider eller er utsatt for omsorgssvikt."

Det er nok ikke mange som er uenige med Bekkemellem i hennes intensjon, men veien blir farlig lang til handling hvis den samme regjering ikke klarer å få på plass systemer og rutiner som faktisk kan avdekke vold mot barn. Vi tenker da spesielt på kampen mot kjønnslemlestelse, som må kunne karakteriserers som ett av de grusomste overgrep som skjer av jentebarn. Kjønnslemlestelse av jentebarn er nettopp "skjult, hemmeligholdt, underrapportert og mangelfullt registrert", og problemet er ikke at folk ikke vet at det er forbudt å lemleste sine barn. Problemet er å avdekke at de faktisk gjør det. Men hvordan kan vi avdekke, og hjelpe barna, hvis vi ikke behandler jentebarns underliv på lik linje med guttebarns? For guttebarns underliv undresøkes på helsekontroller, mens det i går ble avdekket (se sak under) at Sosial- og helsedirektoratet sier nei til å undersøke jentebarn.

I samtale med Barne- og likestillingsdepartementet får HRS imidlertid opplyst at det ikke er konkludert i denne saken. Da er det håp om at statsråd Bekkemellems ord kan oppfylles likevel: nulltoleranse mot vold av barn!


Kjønnslemlestelse - en sorgens og skammens dag

foto: HRS11.10.06: Sosial- og helsedirektoratet sier nei til helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Regjeringen ble pålagt av stortingsflertallet i mai 2005 å utrede om og hvordan helseundersøkelser kan innføres. Direktoratet sier nå at slik undersøkelse verken er etisk, juridisk eller medisinsk forsvarlig. Helse- og omsorgsdepartementet ”tar utredningen til etterretning”, melder Dagsavisen.no. Nå skal det satses videre på den forebyggende samtalen.

Da HRS lobbet gjennom flertallsvedtaket på Stortinget i fjor, reagerte daværende regjering kraftig. Daværende statsråd Erna Solberg førte an i det som kunne ligne et korstog mot undersøkelser, og brukte en argumentasjon som var oppsiktsvekkende: Hvorfor skal alle jenter undersøkes (dvs gå gjennom en klinisk observasjon), for å nå en liten gruppe. Les mer


Hovedretten i Sverige fastholder dom om kjønnslemlestelse

05.10.06: Den svenske domstolen fastholdt i går tingrettens dom mot en 41-årige mann for å ha fått kjønnslemlestet sin datter, melder Aftonbladet.se. Faren, med opprinnelse fra Somalia, tok med seg sin sønn og sin da 12-årige datter til Somalia på det som skulle være et kort ferieopphold. Men barna ble holdt tilbake i Somalia, og datteren ble lemlestet. Jenta klarte å ta seg til den svenske ambassaden i Addis Abeba, hvor hun fikk hjelp. Faren nekter all skyld, og hevder at det er "andre" som står bak lemlestingen. Men retten fastholder at det var far og en annen person som holdt jenta under lemlestingen. Hovedretten opprettholder også straffen på fire års fengsel, samt 346 000 svenske kroner i erstatning til datteren, og
30 000 kroner til barnets mor for å ha bortført datteren. Sønnen er fortsatt ikke kommet tilbake fra Somalia.


Ny sak om kjønnslemleste kan være på vei til svensk rett

29.06.06: Ikke før hadde Sverige avsagt sin historiske dom om kjønnslemleste (se sak under), før en ny sak kan være på vei til rettssystemet. Også denne saken gjelder jenter med opprinnelse fra Somalia. Men mens det i den forrige saken var en 41-årig far som ble straffet for å ha lemlestet sin datter, er det denne gangen en 42-årig mor som mistenkes for å ha lemlestet sine døtre. "En av jentene er definitivt kjønnlemlestet. Vi har opplysninger om at begge de andre døtrene også skal være lemlestet, men de har enda ikke blitt undersøkt av en lege," sier Håkan Larsson i barnevernstjenesten til Göteborgs-Posten.se. Larsson var også den som i mai anmeldte saken til politiet. Alle barna, utenom den eldste 18-årige datteren, er tatt hånd om av barnevernet.

Moren skal ha hatt et enormt kontrollbehov overfor sine barn, som har gått over til kriminelle handlinger. Blant annet skal hun regelmessig ha inspisert døtrenes underliv når de har kommet hjem fra skolen. Hvis hun har oppfattet barna som ulydige, har hun brent dem på hendene.

Kjønnslemstingen av barna skal ha funnet sted sommeren 2000 i Somalia. Alle opplysninger i saken bygger på barnas utsagn.


Historisk dom i kjønnslemlestelses-sak i Sverige

26.06.06: En 41-årige mann av somalisk opprinnelse bosatt i Sverige ble i dag dømt til fire års fengsel for å ha kjønnslemlestet sin datter. I tillegg må faren betale 346 000 svenske kroner i erstatning til datteren, og
30 000 kroner til barnet mor for å ha bortført datteren, melder Göteborgs-Posten.se. Faren tok med datteren til Somalia, der lemlestingen fant sted. Jenta klarte å ta seg til den svenske ambassaden i Addis Abeba, hvor hun fikk hjelp.

Dommen er historisk, da det er første domfellelse for kjønnslemlestelse etter loven mot kjønnlemlestelse trådte i kraft i Sverige i 1982. I Europa er det kun Frankrike som tidligere har ført saker knyttet til kjønnslemlestelse for retten (og Frankrike har ingen egen lov mot kjønnslemlestelse). Norge har aldri ført noen slike saker, til tross for både egen lov og flere anmeldelser.

Se også vår rapport: "Norskfødte jenter kjønnlemlestes" (2005)


Familiehenrettelse og kjønnslemlestelse for retten i Sverige

13.06.06: Den 20 år gamle Abbas Rezai ble torturert og drept fordi han giftet seg med en 17 år gammel jente, begge av afghansk opprinnelse. Jentas bror ble dømt for drapet, mens foreldrene gikk fri. Nå er saken oppe på nytt, og jenta har først nå valgt å vitne. Hun forteller at faren stod bak drapet, og dermed kan foreldrene bli dømt for medvirkning, melder Expressen.se. En annen sak som er oppe for domstolen i Sverige er unik i Skandinavisk sammenheng. For første gang er en forelder tiltal for kjønnslemlestelse av datteren. Jenta var 11 år da hun skal ha blitt lemlestet under opphold i Somalia. Faren avviser titalen og sier han er i mot kjønnslemlestelse, melder Aftonbladet.se


Skandinavias første rettssak om kjønnslemlestelse?

31.03.06: Sverige kan sto over for sin første rettssak knyttet til kjønnslemlestelse. Det handler om en 13-årig svenskfødt jente med somaliske foreldre. Jentas far kom til Sverige fra Somalia for 17 år siden. Den da 23-årige mannen giftet seg med en kvinne fra Somalia, og de ble familiegjenforent i Sverige. Paret fikk fire barn, men i 2001 ble de skilt. Hele familien er svenske statsborgere. De to yngste barna og moren flyttet til London med en ny mann. Faren tok de to eldste, den i dag 13-årige jenta og en sønn, med seg tilbake til Somalia, der han ektet en ny kvinne. Etter fire år i Somalia klarte jenta å rømme, og hun tok seg til ambassaden i Addis Abeba. På ambassaden fortalte hun om kjønnslemlestingen, fysisk og psykisk mishandling av både faren, stemoren og sine onkler, og at familien truet med å gifte henne bort.

Les saken i Göteborgs-Posten

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005