Politikk

Europas forfall

Enda en bok om hvordan innvandring, da særlig muslimsk innvandring, vil styrte Europa ut i kaos og økonomisk ruin er nå tilgjengelig i bokhandlene, under den megetsigende tittelen ”The Last Days of Europe: Epitaph for an Old Continent”. To trekk ved denne boken skiller den ut fra andre i samme sjanger. For det første er den skrevet av en høyt anerkjent historieprofessor og profilert offentlig intellektuell, Walter Laqueur. Dette gjør boken vanskelig å ignorere. For det andre er ikke dette så mye et kampskrift eller et debattinnlegg som en tørr og lidenskapsløs analyse av de ødeleggende virkningene innvandringen viser seg å ha på de vesteuropeiske sivil- og velferdssamfunn. Dette gjør boken vanskelig å polemisere mot på ikke-faktuelt grunnlag. Ifølge Laqueur er utviklingen i flere europeiske land allerede kommet så langt at EU nærmest ubønnhørlig er på vei mot økonomisk stagnasjon og sosialt og kulturelt forfall. Europa vil bli et museum over en sivilisasjon som var.

Jens
Tomas Anfindsen
, HRS

Walter Laqueur er en amerikansk historiker og politisk
analytiker. Han er født i Polen av jødiske foreldre, flyktet til Palestina i
1938 (hans foreldre døde i Holocaust) og har siden 1953 levd i USA og utøvet
sitt faglige virke i pendel mellom USA, England og Israel. Han har skrevet en
rekke bøker om moderne europeisk historie. Han har hatt stillinger som
historieprofessor ved Brandeis University, Georgetown University, Harvard,
University of Chicago, Tel Aviv og Johns Hopkins University.

The Last Days of Europe: Epitaph for an Old Continent” er
Walter Laqueurs siste bok, som ble sluppet i mai i år. Boken har gjort seg
bemerket i amerikansk, intellektuell debatt og har blant annet fått strålende
anmeldelser av storheter som Henry Kissinger og Niall Ferguson. Så vidt undertegnede
erfarer, har boken foreløpig unnsluppet både anmeldelser og offentlig debatt i
Norge.

Europas urbefolkning blir eldre, og med en reproduksjonsrate på
1,37 barn per kvinne i EU-området, ligger kontinentet langt under nivået for
selvopprettholdelse. Samtidig har Europa en betydelig innvandring fra muslimske
land med stort befolkningsoverskudd, lite demokrati og lavt utdannelsesnivå.
Det finnes allerede mange muslimske gettoer i Europa, og kombinert med demografisk
kollaps i den europeiske urbefolkningen, vil store muslimske barnekull samt fortsatt
muslimsk innvandring gi muslimsk befolkningsmajoritet over betydelige områder av Europa
i løpet av det 21. århundre, særlig i storbyene og rundt tradisjonelle
industriområder.

Slett arbeidsmoral, svak prioritering av utdannelse samt en
oppblåst, religiøs herrefolksmentalitet forårsaker lav arbeidsdeltakelse og
sterk hang til kriminalitet og annen asosial atferd i den muslimske
innvandrerbefolkningen. Dette skaper, i sin tur, en sosial underklasse som
overfordrer de europeiske velferdsstaters forsørgerevne. Tradisjonelle, sosiale
fellesskapsgoder vil ikke kunne opprettholdes under omstendigheter der så store
befolkningsgrupper leverer et negativt bidrag til fellesskapet som det
tilfellet er med innvandrerbefolkningen i Europa i dag. Oppløsning av
nasjonalfellesskapet, fragmentering av sivilsamfunnet, etnisk segregering,
tiltagende islamistisk radikalisering, økonomisk stagnasjon og vitenskapelig,
kulturelt og sosialt forfall; dette er i grove trekk diagnosen Walter Laqueur
stiller for Europa og den prognosen han gir for kontinents utvikling i det 21.
århundre. ”The Last Days of Europe” er boken som beskriver og begrunner denne
diagnosen.

Laqueurs bok er velinformert – ”well researched” – men kildene
oppgis i en bibliografisk oversikt knyttet til hvert kapittel, ikke i fotnoter
i selve teksten. Dette gjør boken lettere tilgjengelig enn ren faglitteratur,
og Laqueur skriver for øvrig veldig klart, men gjør det samtidig
vanskeligere for forskere å spore de nøyaktige kildene for materialet han
presenterer.

Det mest spennende med Laqueurs bok er imidlertid ikke spørsmålet
om han har rett i sine analyser, det er vanskelig å se at han kan ta så veldig
feil, men om det han sier vil bli tatt hensyn til i norsk offentlighet og
norsk, politisk debatt. Det er nok tegn som tyder på at Laqueur ligger noe
forut for norsk tid.