Ytringsfrihet

Legitimering av hat

Vi glemmer ikke ordene til utenriksminister Jonas Gahr Støre under Muhammed-krisen, da han stemplet redaktør Vebjørn Selbekk som ekstremist på grunn av faksimiler trykket i Magazinet av – for noen av oss - noen kruseduller. Ei heller glemmer vi Støres forsøk på å kneble ytringsfriheten med mantraer som ”ikke alle ytringer er kloke ytringer”, og, ”vi har ikke ytringsplikt”. Denne helgen ga den samme Støre og andre støtte til Abid Rajas planlagte stunt, med å la en ”ekte” ekstremist få utbasunere sitt jødehat i full offentlighet. At dette uttalte jødehatet – i motsetning til karikaturer av religioner - faktisk kan være straffbart etter norsk lov, synes ingen av møtedeltakerne å være særlig opptatt av. Slik legitimeres ekstremisme, og slik svikter man det som burde være lærdommen fra Storbritannia, nemlig at man overhodet ikke inviterer ekstremister inn i varmen gjennom det mer og mer meningstomme begrepet ”dialog”.

Hege Storhaug, HRS

Konsekvensetikk er tydeligvis ikke i front hos utenriksministeren vår, i hvert fall ikke hvis det er snakk om ekstremisme fra muslimske rekker. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (A), som vel knapt ville tatt i redaktør Vebjørn Selbekk med en ildtang under karikaturstriden i 2006, ga sin varme støtte til at ekstremisten Mohammed Chisti fikk fremføre sitt forhåndsavtalte stunt på Litteraturhuset i går. Abid Raja orkestrerte sirkus for media ved å la Chisti få slippe paddene ut av munnen fra talerstolen, under Rajas egenproduserte tittel: ”Derfor hater jeg jøder og homofile.” Jeg nøyer meg med å kommentere Rajas påfunn til disse ordene: Dette gatenivået minner vel mye om når hordene løper skrålende rundt i Lahore eller Bradfords gater hver gang de føler seg krenket av ytringer som kolliderer med mangel på opplysningens ånd.

Mer oppsiktsvekkende er det at en antatt anstendig og fornuftig mann som Støre bifaller padde-stuntet. Ikke minst fordi Støre resolutt henviser til ytringsfriheten: ”Men hvis vi mener alvor med at vi har ytringsfrihet i dette landet og at vi har debattmøter i beste norske debattradisjon, så er jeg imot dem som sier at vi ikke skal slippe til denne type personer.”

Karikaturtegninger av ”helligheter” skal vi ikke slippe til, men avskyelig hat er legitimt? Når ble hat til å mene ”alvor med ytringsfriheten”? Hvor er anstendigheten, Støre?

Eller mer korrekt sagt: Karikaturtegninger av islams ”helligheter” skal vi ikke slippe til, men avskyelig hat fra muslimer er legitimt?

Støre har et betydelig troverdighetsproblem etter denne legitimeringen av å fremsette jødehat, og ved neste ”karikaturkrise”, bør han minnes på nettopp dette, selv om et rakrygget Norge opp mot islamistisk vold, kan koste nasjonen milliarder av kroner. Det koster langt mer på sikt å hive ektefødte verdier av opplysningstiden på båten.

Å inkludere ekstremister i dialog, er intet annet enn legitimering av deres ekstremisme. Ekstremister snur man ryggen til, man rekker ikke ut hånden. Vil Støre og co ha dialog med nynazister? Nei, så vidt jeg har registrert har aldri dette vært et spørsmål. Nynazister skal isoleres og bekjempes. Hvorfor skal ikke islamister isoleres? Islamister som dertil bærer en ideologi i hjertet og hodet som er farligere enn nazismen, som professor Mehdi Mozaffari, påpeker: For Islamistene appellerer ikke til det jordiske, slik kommunismen gjør (arbeiderklassen), og slik nazismen gjør (rasemessig overlegenhet). ”Islamismen behøver ikke å resonnere, den bygger på en religiøs plikt. Lojaliteten gjelder ikke en stat eller en fører, men Allah,” ifølge Mozaffari (Weekendavisen, nr. 6, 10 – 17. februar 2006).

Hvorfor ser ikke Støre ut til å forstå hvilke krefter han deler bord med? Det samme gjelder PST-sjef, venstremannen Jørn Holme, som også deltok på Rajas hatmøte i går. (Bare møtets tema, hat, burde få alle med en smule anstendighet til å trekke seg vekk). Holme har et skremmende snevert syn på hva som utgjør trussel i vår tid. På en uvøren, arrogant og slentrende måte reduserer han trusselbildet til kun å omhandle voldshandlinger. Radikal islam = voldsutøvelse.

Men det er ikke voldelig ekstremisme som på sikt kan spise Europa opp innenfra, det er det den langt mer utbredte ideologien islamismen som kan. Nettopp denne sneversyntheten i definisjonen av trusselbilde kan føre til mer islamistisk inspirerte ungdommer, noe Storbritannia smertelig synes i større og større grad å forstå nå: Britenes dialog med og økonomisk støtte til islamister, har vært en av de viktigste katalysatorene bak den brede massen islamister som har vokst frem de siste par tiårene (Aftenposten omtaler dette i papirutgaven i dag). Den snevre definisjonen av islamisme som Holme og Støre (og flere til), legger til grunn, advarer ex-islamisten Ed Husein også mot. Briten har gitt ut boken ”Islamisten”, og sier korrekt til VG at islamismen og voldelig islamisme har samme mål: Det verdensomspennende kalifatet. Kun metodene er forskjellige.

Jeg minnes også tidligere ord fra Holme om at islamister er uinteressante for PST, det interessante er vold. Om han faktisk mener hva han sier, kan det kanskje stilles spørsmål ved. Han bør uansett tas på ordet, og han bør forklare oss hvordan en person (født i en muslimsk familie, eller konvertitt), kan ta skrittet direkte fra å være ”ramadanmuslim” til voldelig aktiviteter i Allahs navn? Jeg ville tro at man må ”en liten” sving innom islamistisk tankegods, før man tipper over i volds- og terrorhandlinger.

Jeg tar meg også i å undres om Støres inkonsekvente holdning til ekstremisme når det kommer fra islamistisk hold, kan handle om en form for frykt, frykt for potensielt oppblomstrende hat og vold fra de islamistiske rekkene. Hvis dette stemmer, at hans taktikk er å møte ekstremistene med inkluderende armer, går han etter all sannsynlighet i den samme fellen som Labour har gått i. Slik sviktes den fredsæle og frihetselskende muslimen på groveste vis, for det er han/hun som er islamistenes første offer.

Hvis noen av hatmøtets deltakere, og paneldeltakerne i særdeleshet, som utover Støre og Holme, var Mubashir Amin, styremedlem i det muslimske tidsskriftet Salam, jødiske Berit Reisel fra Holocaustsenteret og politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, mener at det er noe ugreit ved å kritisere islam fordi det kan støte muslimer, samtidig med at en muslim kan forklare hvorfor han hater jøder og homser, da er det noe alvorlig galt på ferde. Dette handler overhodet ikke om å få opp og frem et hat vi frykter, for så å kunne bekjempe det, slik som Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås argumenterer med. Vi skal ikke legitimere denne type hat som Chishti avtalt fikk fremføre fra en talerstol med anstendige lyttere tilstede, selv om han ble møtt med buing og ikke applaus. Han må derimot gjerne kritisere jødedommen for det han mener den bør kritiseres for, men hat mot mennesker er et lavmål som ingen bør klare å forklare.

At kronprins Haakon satt på første rad på dette hatmøtet er så pinlig at jeg ikke helst vil unngå å nevne det. Men nå er det nå sagt. Jeg antar også at han erfarte at tonen er langt fra det han ellers er vant med. La det bli med det.