Det begynte på 8. mars, altså på kvinnedagen. Dagbladet lot Michelet få bruke hele side tre til å brunbeise HRS.  Vi ble koblet til nazisme, rasisme, islamofob feminisme, krigshissere, voldsovergripere, og kvinners elende i Afghanistan, med mer. Michelet fikk respons personlig fra mange opprørte lesere, og avisen gikk da ut på lederplass og beklaget den dårlige og aggressive tonen i debatten om islam og feminisme. 

Dagbladet ga oss skriftelig beskjed om å svare "kortest mulig", hvilket vi gjorde. Vi påpekte forsiktig at kanskje den dårlige tonen kan bli bedre hvis Dagbladet tar et kritisk blikk på egne formuleringer og tone:  

Kan eksempelvis stempling av antatte meningsmotstandere ved bruk av medisinske diagnoser og ekstremistetiketter, føre til at en saklig samtale blir litt vanskelig? Kan slik omgang med begreper og påstander føre til at ord mister sitt innhold? Kan det rett og slett være slik at Dagbladet medvirker til å snu virkelighetsbildet på hodet og slik aktivt bidrar til politisk handlingslammelse i et av vår tids viktigste spørsmål; hvordan få til et velfungerende fleretnisk og flerreligiøst samfunn? Et samfunn i tråd med Dagbladets liberale tradisjon med kritikk av religiøse mørkekrefter i front.

Vi dristet oss frempå med et forslag til Dagbladet:

Vi lesere stadig om opplagsnedgang for Dagbladet. Derfor drister vi oss frempå med følgende forslag: Søk tilbake til røttene, til den gangen Dagbladet var et frisinnet, liberalt kamporgan. Overfør den samme feministiske ideologien som preget avisen på 1970-tallet til det nye årtusenet. Kopier den samme kritiske holdningen til religiøse dogmer og undertrykking av jenter og kvinner i Guds navn, til dagens flerreligiøse Norge. Vi vet at det ikke nødvendigvis er enkelt, all den tid at i ”Det Nye Norge” bor det i dag ikke bare etniske nordmenn. Men vår erfaring er at uansett hudfarge, så har vi mennesker samme grunnleggende behov for eksempelvis kjærlighet og trygghet. Prøv å begynne der Dagbladet, med fargeblindhet og enkeltindividets menneskerettigheter i fokus.

Jammen fikk vi svar! En ny hel side tre males ut i brunt fra Michelets hånd. Det beklages at noen ekstreme har sendt henne stygge e-poster, hvilket vi også synes er uanstendig og unødvendig. Men er det ikke nettopp Dagbladet selv som gir næring til at sære og grumsete holdninger går inn i blomstringssesongen nå på senvinteren? Når avisen gir venstrerevolusjonære det mest sentrale talerøret, side tre, med et innhold som forsiktig sagt er ren og skjær propaganda. Er virkelig Dagbladets ledelse så dårlig informert om integreringsproblematikken knyttet til jenter og kvinner med muslimsk bakgrunn?

Michelet holder fast ved at vold i det offentlige rommet fra høyreekstremistiske krefter er et problem for jenter og kvinner med muslimske bakgrunn. Hun viser til "flere" episoder i England. Hvor mange? Hva med proporsjonene? Hvor mange muslimske britiske jenter og kvinner drepes årlig av sine egne? Hvor mange blir kjønnslemlestet? Hvor mange blir tvangsgiftet? Allerede nå er vi langt over tre tusen tilfeller  - hvis vi bare tar antall tvangsgiftede.   

La det være klart; et overgrep mot uansett hvem, er ett for mye. Det vi påpeker her, er det svært alvorlige ved at Dagbladet snur det store bildet helt på hodet, og slik bidrar til dobbel undertrykkelse av muslimske jenter og kvinner, noe som kun tjener patriarker og matriarker i egne rekker, og ikke minst: rasister.

I kjent revolusjonær stil skal Dagbladets selvutnevnte fiende, HRS, brunbeises og kobles til ekstremisme på høyresiden. Denne gangen er det Le Pen, Geert Wilders og Vlaams Belang vi tvangsgiftes med. Og kilden til Dagbladet? Jo, intet mindre enn den sterkt venstrerevolusjonære gruppen Expo i Sverige, en gruppe som er kjent for oppfordringer til vold mot politiske motstandere*. Det hevdes at HRS er med i ett nettverk med Le Pen og Wildeers. Nei, det er HRS ikke. Jens Tomas Anfindsen, og blant andre den tidligere redaktøren av Politiken i Danmark, Lars Hedegaard som nå driver Trykkefrihedsselskabet, deltok på en konferanse i Brussel i oktober i fjor om det økende trykket fra islamistiske krefter i Europa. Verken Nasjonal Front i Frankrike eller Frihhetspartiet til nederlandske Wildeers var til stede, slik Michelet hevder. Det er også verdt å merke seg at det franske Nasjonal Front var prinsipielt utelukket fra å delta, da arrangørene av konferansen, Centre for Vigilant Freedom, betrakter dette partiet som rasistisk. Det er altså fullstendig feil når Michelet hevder at Brüssel-konferansen ble arrangert av ” kjente høyreekstreme partier som Front National i Frankrike, Geert Wilders nederlandske Frihetsparti og belgiske Vlams Belaang”. Konferansen var ikke arrangert av noen politiske partier overhode, var partipolitisk uavhengig og hadde en klart definert, antirasistisk plattfrom. Det medfører imidlertid riktighet at det belgiske høyrepartiet Vlaams Belang, mest kjent ved Filip Dewinter, var representert som deltaker på konferansen. Dette betyr imidlertid ikke at HRS befinner seg i noe nettverk eller allianse med Vlaams Belang. Anfindsen var med på konferansen for å registrere hvilke bevegelser og tanker som mønstres i forhold til det urovekkende presset fra islamistisk hold. Tilsvarende deltok HRS også (under sterk tvil) på en paneldebatt i regi av ytterste venstrefløy, nemlig Klassekampen , på ”den røde bula” Mono i fjor høst. Vi er glade vi deltok, selv om det var en selsom opplevelse å se hvordan kommunister heiet frem islamistiske unge kvinner. En ganske ubehagelig affære, for å si det sånn, men tankevekkende. Liknende tvil hadde vi til deltakelse på konferansen i Brussel. Men vi vurderte at hvis vi kan stille opp på Klassekampens arena, kan vi også stille på en annen arena med et bredt spekter av deltakere - men altså ikke Le Pen & co.   

Vi prøver med andre ord å forstå hvem som tenker hva, hvilken stemning som er i ulike fora. Samtidig tillater vi oss å ikke tilhøre en eneste flanke, da vi mener at samtlige partier på Stortinget har en verdiplattform som tilsier at norsk politikk på innvandring og integrering bør legges om for å sikre alle i Norge grunnleggende menneskerettigheter og sikre et fremtidig stabilt og sekulært demokrati. Dette betyr at når vi holder foredrag for Ap, så er vi ikke medlem av Ap, det samme gjelder Høre og SV osv. Men dette liker ikke ytre venstre i Norge. Vel, vi registrerer det, og kan antakelig lite gjøre med ytre venstres hang til konspirasjonsteorier av ymse slag.

Det mest bemerkningsverdige er likevel at sjefsredaktør Anne Aasheim prioriterer side tre som hun gjør. Det er et betimelig spørsmål om dette er nok et tegn på at ”klokkene ringer for Dagbladet”.

Les også Kvinnedagens verdi og Dagbladet mener de har hatefulle lesere

* Dette utsagnet, om Expos venstrerevolusjonære tilknytning og "voldsbenägenhet", har blitt nærmere presisert i en egen HRS-artikkel.