Internettleverandør sensurerte muhammedtegninger
21.02.08: Torsdag i forrige uke ble tre saker fjernet fra våre nettsider av vår egen internettleverandør. To av sakene var illustrert med Kurt Westergaards karikatur av Muhammed med en bombe i turbanen, og den tredje med en av Lars Vilks ”rondellhunder”, en akvarell. Vår internettleverandør vurderte illustrasjonene som krenkende, og oppgav at de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine. Situasjonen er uakseptabel, mener generalsekretæren i norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold.
Dato publisert: 21.02.2008 Siste gang redigert: 21.02.2008
Det er NRK som rapporterer om dette i dag, og NTB har sendt ut en nyhetsmelding om saken, basert på NRKs reportasje:
IT-folk kan sensurere pressen
Norske nettaviser risikerer å bli sensurert av ingeniører fordi avisene ikke eier sine egne servere.
Av Fredrik Solvang og Laila Ø. Bakken. Publisert i dag 06:14 .
Selskapet som leverer Internett-løsningen til Human Right Service, fjernet Muhammed-karikaturene fra kundens hjemmesider.
Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.
NETT-TV: Internettleverandør sensurerer nettsted
LYD: IT-folk sensurerte nettsted
- Driftsleverandøren overprøvde redaksjonen. De gikk inn, redigerte siden vår og slettet karikaturene av Muhammed, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Right Service.
Men ifølge e-handelsloven plikter Internett-leverandører å vurdere innholdet på sidene de styrer.
Dermed hadde Imbera sitt på det tørre, mener fageksperter.
Teknikere og redaktører
Flere kan komme i samme situasjon som Human Rights Service.
VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 har alle en ekstern leverandør som står for lagringstjenester. Til forskjell eier Aftenposten og NRK sine servere.
Konsekvensen av loven kan bli at teknikere bestemmer hva du skal kunne lese på nettet, sier professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing.
- Tjenesteleverandøren plikter å fjerne bilder og innhold hvis vedkommende er gjort kjent med at det foregår noe straffbart. Og dels har tjenesteleverandøren rett til å fjerne innhold hvis vedkommende har saklig grunn for det, sier professor Bing.
Bing mener saklig grunn foreligger i tilfellet med Muhammed-karikaturene.
- Denne Internett-leverandøren har kommet mellom barken og veden. Jeg har forståelse for at vedkommende ønsker å sikre seg mot represalier både i form av offentlig straff eller erstatning, men også i forhold til andre kunder.
- Men loven er problematisk fordi den pålegger de som tilbyr en lagringstjeneste selvstendig å vurdere om noe er straffbart eller ikke. Det er av og til en vanskelig vurdering, sier Bing.
Da e-handelsloven kom, var det en Nettnemnd som kunne rådgi om noe var lovlig eller ulovlig. Nemnda ble nedlagt, fordi det var for få bidragsytere til at den ble selvfinansierende.
Bing mener at en slik instans kunne vært en elektronisk variant av Pressens Faglig Utvalg, som skulle kobles inn i vanskelige vurderinger.
Ytringsfrihet lider
For i enkelte situasjoner er det ingen tvil om at ytringsfriheten lider, mener Bing.
- Hva med redaktørene?
- Redaktørene vil helt sikkert bli hørt. Men i prinsippet er det de som bestyrer lagringstjenesten som har det siste ordet - før eventuelt domstolene sier sitt, sier Bing.
Dette er uakseptabelt, mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.
- For meg er det viktigst at dette kan få ufattelige konsekvenser - også for redaksjoner som har eksterne Internett-leverandører, sier Kokkvold.
- Jussen er en ting, men dette føyer seg inn i mye av det vi ser rundt oss, at veggtavler, bilder og ytringer tas ned eller teaterforestillinger ikke tør vises i frykt for ekstremister, sier han.
Enda mer ansvar
E-handelsloven bygger på et EU-direktiv. Hensikten med direktivet er at nettverdenen må kunne regulere innhold på nett.
EU har nylig bestemt seg for å skjerpe direktivet, hvor ansvaret enda tydeligere plasseres hos Internett-leverandørene. Det liker IT-bransjen dårlig.
- Vi vil selvsagt rette oss etter loven, men det blir helt urimelig å legge et slikt ansvar på leverandørene, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.
(NRK)
HRS forventer, etter det som har skjedd, at det vil komme en lovendring på plass, om det så innebærer at EU-direktivet (igjen) må endres. Det kan ikke være slik at driftsleverandører, trykkerier eller andre leverandører av tekniske formidlingstjenester kan gå inn å overprøve det redaksjonelle ansvaret i ulike redaksjoner. Vi kan heller ikke se at ulike driftsleverandører er tjent med å sitte med ansvaret med å avgjøre hva som er lovlig og/eller har "saklig grunnlag" for å fjerne noe. Hvor vil et slikt samfunn kunne bære hen?
Når professor Bing påpeker at tjenesteleverandøren til dels har rett til å fjerne innhold hvis vedkommende har saklig grunn for det, hvorpå hans mening er at Muhammed-karikaturene utgjør slik "saklig grunn", er det etter vår mening en konsekvens av den norske regjeringens unnfallenhet i Muhammed-saken. Muslimer i Norge har "trumfet" igjennom en sensur som ville vært utenkelig for alle andre religioner i Norge. De har regelerett innført en trussel-kultur: hvis vi publiserer karikaturerer av Muhammed, krenker vi både en minoritet (ca 100 000 muslimer i Norge) og en majoritet (ca 1,5 milliarder muslimer i verden). Og en slik krenkelse vil muslimene ikke finne seg i - da krever de unnskyldninger og tyr til hærverk og vold i sin mest ekstreme form: krav om dødsstraff. Og en slik trusselkultur skal vi godta i Norge?
Danmark har for andre gang på relativt kort tid (september 2005 og nå i forrige uke) publisert Muhammed-tegningen (Muhammed med bombe i turbanen) som et tilsvar på den ytringsfriheten de har, og skal fortsette å ha - i Danmark. Ikke for å krenke og såre noen, men for å fortelle muslimene at de ikke har rett til å true folk til taushet, og at de ikke har rett til å påtvinge andre folk sine religiøse tabuer. Det nytter ikke om dere brenner våre ambasader, boikotte våre varer, pøbler i gatene eller prøver å drepe tegneren. Dere kan ikke true dere til det dere vil -- det er budskapet, i Danmark.
Men i Norge, ja, her er situasjonen blitt svært annerledes. Regjeringen, biskoper og andre ser ikke at de har kapitulert for denne trusselkulturen, men definerer den heller som som en dialog. Men der truslene begynner, stopper dialogen. Trusler er diktat. Noe Vebjørn Selbekk med familie fikk erfare da de fikk sin frihet tilbake idet Islamsk råd Norge frikjente dem. Er den norske regjeringen tilfreds med at det er slike krefter som regjerer landet vårt?
HRS liker ikke frihet på nåde, under trusler. Vi støtter Jylllands-Posten og de øvrige 10 avisene i Danmark som valgte å republisere Muhammed-tegningen for å vise det uakseptable i at uenigheter og satiriske provokasjoner besvares med vold og dødstrusler. Derfor valgte vi også å illustrerer disse sakene med Westergaards bombeturban-tegning.
Når så vår driftsleverandør er av en annen oppfatning, har vi selvsagt forståelse for det. De må mene hva de vil. Men derfra til å endre innholdet på våre nettsider, dertil uten å ta kontakt med oss på forhånd, er en fremgangsmåte vi ikke kan godta. Og etter vår oppfatning bør ingen som støtter ytringsfriheten og pressefriheten godta noe slikt.
Vi skylder å gjøre oppmerksom på at vår driftsleverandør Imbera har beklaget sin fremgangsmåte, selv om de altså har loven på sin side. Likevel er det med stor glede vi kan fortelle om at flere driftsleverandører har kontaktet oss i dag for å tilby oss sine tjenester; ett av firmaene tilbød seg endog å flytte og ivareta våre internettsider kostnadsfritt.
|
.jpg)